I forrige uke nevnte jeg at vi hadde et par forelesninger om sosial- og samfunnsmedisin på skolen. Forøvrig et veldig interessant og viktig tema. Mange av punktene kunne jeg dra inn paralleller fra det jeg har studert tidligere, nemlig medier og kommunikasjon og spesielt når det gjelder reklamebransjen med markedsføring, retorikk og visuelle virkemidler.
Dette er temaer jeg merker jeg brenner veldig for, og som jeg kunne ha skrevet mye om, men jeg vil i første omgang nevne et konkret eksempel fra helsekost/legemiddel-industrien når det gjelder hvordan de for eksempel markedsfører et nytt produkt. For hvor ofte hører eller leser du ikke at “Denne kremen strammer inn magefettet – 50% av testpersonene med synlige resultater”… eller noe lignende?
For det første, en krem kan ikke stramme inn magefettet eller fjerne hudfolder eller hva det nå måtte være den lover! Energi er noe som verken kan oppstå eller forsvinne, men kun forandre energiform til en annen. For å eventuelt stramme opp eller gå ned i vekt må man som alle har hørt før; forbruke mer energi enn det man tar inn! Og det er bare ikke fysisk mulig at en krem kan gjøre deg slankere, fjerne absolutt alle rynkene i tryner eller gjøre appelsinhuden du har bak på skinka glatt som en babyrumpe.
For det andre så er det viktig å kunne skille mellom relative og absolutte forskjeller. Som oftest brukes relative forskjeller i markedsføringen til å pynte på sannheten slik at et produkt eller merke skal høres bedre ut, uten å egentlig fortelle hele sannheten. Banalt sagt betyr dette at de legger frem sine påståtte bevis og statistikk med prosenttall. For eksempel uttrykket “hele 50 %” ser man ofte. Altså “50%” er halvparten og høres jo veldig bra ut for de fleste, men hvor mye er egentlig 50%? Hvor mange personer utgjør 50 %?
50% kan jo være 5000 personer av 10,000, og da involverer det jo mange mennesker, men 50% kan også være 15 personer av 30, og er dette godt nok til å kunne konkludere med at et produkt “hjelper halvparten av de som kjøper det”? Vi vet jo ingenting om bakgrunnen til disse testpersonene. De som for eksempel gikk ned 5 kilo ved en såkalt slankepille, hva spiste de egentlig? Gjorde noe vesentlig annerledes i tillegg til å begynne å ta disse slankepillene? Trente de kanskje mer? Hvordan var utgangspunktet deres?
Eller kanskje det var en testgruppe som gikk på kolesterolsenkende tabletter der kun “2%” ble rammet av hjerteinfarkt i løpet av en 5års-periode. Javel, 2% er også lite, men var dette 2 av 100 personer? Eller var det 200 av 10,000 personer? Da høres det kanskje ikke så fristendes ut allikevel når de absolutte forskjellene kommer frem. Og igjen, hvordan var helsetilstanden til disse i utgangspunktet? Var de for eksempel i en mindre risikogruppe i forhold til noen annen? Er det liksom verdt å bruke penger på noe som kan redusere risikoen for ditt og datt når det i utgangspunktet ikke er noen fare for din egen kropp og helse?
Og hva med bivirkninger? Er det verdt å knaske tabletter når man i utgangspunktet ikke er spesielt utsatt for noe hjerteinfarkt eller trenger mer vitaminer og kan enkelt gjøre det ved å spise mer frukt og grønt bare for å ta noen enkle eksempler. Se bare på VitaePro-pillene som virkelig har eksplodert i omsetning på grunn av sin markedsføring. Hva inneholder egentlig disse pillene? Tror vi at det funker bare fordi en tidligere idrettsstjerne forteller om sitt økende energinivå og mer livsglede? Hvor mye tusen kroner tror du ikke disse reklamepersonene får for å nettopp selge et produkt? Og siden de påstår at det hjelper, vil det nødvendigvis ha samme effekt for deg?
PLACEBO-effekten er forresten et viktig begrep å huske…. Placeboeffekten handler nemlig om at hvis du tror en behandling eller en pille vil virke på en bestemt måte kan det få en slik effekt. Man skaper forventninger til et produkt om psykiske og fysiske forbedringer og opplever også at forventningene innfris. I praksis vil dette enkelt forklart bety at du kan få piller/tabletter uten som er tilsatt noe som helst, men som du tror inneholder masse fantastisk livskvalitet- og helsefrembringende formler bare fordi noen sier det og derfor vil du også tro og føle at du får det bedre ved å ta disse medikamentene.
For det tredje, om det står at det er blitt “vitenskapelig bevist” at et produkt skal forandre det ene og trylle bort det andre, hva er egentlig vitenskapelig bevis? Hva er egentlig sannhet? Sannhet er allmenngyldig og egentlig veldig relativt i forhold til hver enkelt subjektive mening og holdning. En påstand kan være korrekt selv om andre sier den er feil, og motsatt så kan en påstand være feil selv om andre sier det er riktig. Hvem har for eksempel ikke hatt en diskusjon der den ene parten påstår èn ting, mens den andre parten påstår det helt motsatte? Se etter logiske forklaringer og gjør dine egne analyser i stedet for å bli proppet med ren propaganda.
Konklusjonen: Ikke tro på alt du se eller leser. Virker det for godt til å være sant, er det som regel det.
– Silje Bjørnstad –
Forresten, jeg vil også ta med en slide fra powerpointen som representerer en statistikk med helseproblemer relatert til om man lever enslig eller i parforhold, eventuelt med barn.
Dette er dyre samfunnskostnader det. Så her er det bare å finne seg en ektemake og ikke stresse med verpinga om du vil holde ut uten å bli psykisk ustabil, slippe unna antidepressiva eller leve på morfintabletter fordi du har vondt i muskler og ledd.
😉
