Jeg skal jo ut på reise om bare to og en halv uke, og i den forbindelse kom jeg på at det kanskje er greit å sjekke om man trenger noen spesielle vaksiner som må tas før man skal ut på tur. Er jo alltids kjipt å bli unødvendig syk liksom..
Noen av de “typiske” reisevaksinene tok jeg jo før jorda-rundt-reise i 2007 slik som for eksempel hepatitt, men hva gjør man når man er i Spania og ikke har muligheten til å stikke innom helsestasjon eller fastlegen? Jo, man ringer selvfølgelig mamma og ber hun om å stikke innom legefolka. Og dagen etter fikk jeg beskjed om at jeg burde ha en rabiesvaksine som skal tas over 3 doser og i 3 uker FØR avreise, samt en påfyll av noe som het thyperix (mot tyfoidfeber) minst 2 uker før avreise, drikkevaksine mot magetrøbbel og kanskje jeg burde ta med meg noen malariatabletter.
“Jaha” tenkte jeg og lurte litt på hvordan jeg skulle få i meg den rabiesvaksina i tide før jeg skulle reise. Konklusjon: Den dropper vi, blir jeg i verste fall bitt reiser vi til sykehus..
Vi er jo så heldige å ha leger som forelesere, så dagen etter spurte jeg han om vi burde ha med oss malariatabletter. Joda, dette var nok ikke dumt. I tillegg så anbefalte han kulltabletter mot dårlig mage og diarè. Men så var det den derre 2.gangs thyperix-vaksina som jeg måtte ha da – hvordan fikse dette når jeg er her i Spania og jeg reiser uka etter jeg kommer hjem? No problemo – legen/foreleseren fortalte meg at den var det bare å gå å kjøpe seg selv på apoteket og sette nåla i armen. “Hæ, du kødder nå eller?”
Neida, denne vaksina kan man visstnok ta selv. Så nå har jeg fått tak i vaksina, men bruksanvisningen er jo på spansk!!
“QUE?”
Det eneste han apotekermannen kunne gi av informasjon var at sprøyta skulle oppebevares “in the frigde”. Der har den ligget siden onsdag og siden jeg reiste til London på torsdag, kom hjem i går og har omtrent sovet og sløvet i hele dag har jeg ennå ikke fått i meg denne vaksina. Jeg setter da ikke sprøyter på meg selv, jeg som knapt tør å ta blodprøve i armen! What to do? Vel, tilfeldigvis går jeg på Atlantis MEDISINSKE Høgskole, så jeg har fått en frivillig medstudent som hadde mistenkelig stor lyst til å injisere denne vaksina på meg.
Rabiesvaksina hadde de visst ikke på det spanske apoteket, og drikkevaksine skjønte hvertfall ikke han bak kassa hva var for noe, men det er like så greit, jeg brukte nok penger på de vaksinene og malaria- og kulltablettene de hadde. Og i morgen tidlig må jeg få kontordama til å oversette bruksanvisningen og deretter få noen til å stikke den nåla i armen min. “Gleder meg.”
– Silje Bjørnstad –
