Jeg er hjemme i Norge igjen! Hallo Farris Bris, norsk ordentlig trakterkaffe, stabilt internett og ikke minst verdens beste springvann uten klorsmak! Ellers er det vel ikke så mye nytt som har skjedd, hvertfall ikke her hjemme, men jeg kan jo fortelle om det som faktisk er nytt da:
Mamma har dekorert det ene badet med lillafarger, deriblant lilla badeand, lilla handkler og lilla såpepumpe.
Jeg digger gakk-gakker!
Jeg trodde den vanlige gitaren hadde krympet:
Men så fant jeg igjen den store så nå har vi to stk, eller vi har en gitar og en ukulele om du vil.. Vel, pappa synes sikkert det er stas. Og bare for å gjøre dere kvalme så informerte min kjære pappa nå nettopp følgende: “Jeg fikk ukulelen av mamma på valentinsdagen.” Så til alle dere med skilte foreldre, kranglende kjærester eller ellers problemer i samlivet, så forstår jeg nå at én av hemmelighetene ved å fortsatt holde ut etter over tredve år sammen er gi for eksempel gitarer konstruert for dverger til den du er glad i på amerikanskinspirerte kjærlighetsdatoer…
Jeg har fått Marius-genser! Noe som jeg har ønsket meg i mange år, og nå hadde den snille mammaen kontaktet ei som kunne strikke en sånn til meg. Dermed kom jeg hjem til ferdigstrikka genser – lettvint. 🙂
Det som derimot ikke har forandret seg er at rommet mitt ser ut som et felles lagringssted for loppemarked-rester og flyttebyrå-leftovers der innredningen er inspirert av en tiltaksløs fjortis som ikke bryr seg en dritt om at man ikke kan se gulvet eller at midt i rommet står det en smal IKEA-hylle fylt opp med gamle DVD-filmer.
Sånn går det når man trenger å oppbevare all slags ting og tang hjemme hos mams&paps etter noen år i hovedstaden.
Sara hadde forresten heller ikke forandret seg noe særlig, hun er uten tvil fortsatt verdens nydeligste hundetass.
Velkommen hjem Silje.
Takk.
– Silje Bjørnstad –