«Nå skal jeg ned i vekt. Nå skal jeg bli i superform. På mandag skal det skje. DA skal jeg begynne et nytt og bedre liv. Motivasjonen er på topp!»
Låter det kjent?
Det er ingen tvil om at mange som havner i denne tankegangen også faller fort ut igjen. Hvorfor? Jo, hvor mange klarer å forandre livet sitt på 24 timer med radikale endringer der hverdagen plutselig består av helt nye matvaner, nye treningsrutiner, og så videre. Og hvis man klarer det så er det ytterst skjelden at det varer så veldig lenge. Hvorfor? Jo, fordi man vil ha resultater NÅ, og når man ikke får de resultatene man drømmer om etter kanskje 1 eller 2 uker, ja hva er liksom poenget da?
Tålmodighet og realistiske mål er helt klart viktige stikkord når det generelt gjelder både fysiske og psykiske forandringer for den enkelte.
Det å være på slanker`n, jojo-slanking og trenddietter blir stadig mer utbredt i befolkningen, og gjerne da med fokus på «å gå ned i vekt, og bli tynnere, slankere, gå-ned-5-kilo-på-en-uke, mirakelkurer» og så videre. Og det er så utrolig skremmende å se hvor mange som kaster seg på ulike dietter uten å egentlig tenke over hva som er best for deres egen kropp og ikke minst hvordan det vil påvirke deres egen hverdag. Selv om man har lest en historie om en superdiett som fungerte kjempebra for en person betyr ikke det at dette automatisk vil ha samme effekt hos deg. Eller om media skriver om en helt revulosjonerende kur. (Her skal selvfølgelig jeg som journalist gjøre mitt beste for å banke inn hva som faktisk funker for de fleste når jeg også får tittel som ernæringsfysiolog… 😉 ) For hvor kjipt er det ikke å for eksempel sulte seg ned i vekt eller å grue seg til å spise måltider fordi man er på en bestemt diett som man har hørt funker på “alle andre”? Da tar det nok ikke lang tid før både humøret, konsentrasjonen og ikke minst motivasjonen begynner å dale nedover….
Grunnen til at jeg tar opp dette er fordi jeg ofte hører:
“Kan ikke du sette opp en sånn kostholdsplan for meg da Silje? Jeg skulle gjerne ha gått ned noen kilo… Blitt litt strammere her og der.. Ja, de siste månedene har det blitt litt mange utskeielser vettu..”. Det er utrolig hvilken tiltro man får når man forteller at man studerer ernæring! 😉 Og joda, det kan jeg godt hjelpe til med, men for å finne ut hva som passer deg best er det derfor viktig å se på det kostholdet man har i utgangspunktet og deretter finne ut hvor man kan gjøre endringer og justeringer som du faktisk kan leve med og innarbeide til å bli normale vaner i ditt eget liv. Samtidig er det selvfølgelig viktig å kartlegge hva som er målet ditt. Er det ønskelig å gå opp, få bedre fordøyelse, gå ned i vekt, få inn mer frukt og grønnsaker i kostholdet, spiser mindre sukker osv osv. (Lag realistiske delmål i stedet for pøse på med total omveltning av alle mulig vaner, favorittmat osv)
Slankekur og å forandre matvaner er virkelig ikke det samme. Man legger ikke på seg fordi man ser på en sjokolade (ref: “Ja, bare jeg ser på en sjokolade legger det seg på hoftene vettu! Så det er ikke noe poeng for meg å prøve å gå ned en gang”) Nei, du må faktisk ta av papiret på sjokoladen, stappe den i munnen, tygge den, og det er det eventuelle energioverskuddet fra sjokoladen som setter seg på hoftene dine…)
For fakta er at flesteparten av den generelle befolkningen kan gå ned i vekt (selvfølgelig er det andre faktorer som gener, sykdommer, medisiner kan spille inn), og da er det et hemmelig triks som gjelder: : MAN MÅ INNTA MINDRE ENN DET MAN FORBRENNER. (Hmmm, ble du overraska….?)
Det er og blir den enkle formen at inntar man mindre energi enn det man forbrenner så vil man gå ned i vekt. Det er klart at du går ned noen kilo av «suppekuren» du leste om i Norsk Ukeblad, og for mange funker lavkarbo, lavkalori funker, ja til og med høykarbo og å leve på kun sjokolade kan gjøre at du går ned i vekt. Men hvorfor er det sånn? Jo, uten at jeg skal forklare de ulike metabolske prosessene som blir satt i gang så er uansett hovedpoenget at det blir underskudd i det totale kaloriinntaket.
Derfor skjønner du kanskje hvorfor det da er så mange som går tilbake til det vektutgangspunktet og kanskje også får noen ekstra kilo en periode etter at man har gått på en slankekur? Jo, for nå har man jo nådd målet, nå skal man gjerne belønne seg selv, og en stor del av de som er på diett går tilbake til de gamle vanene og vips så var man tilbake til utgangspunktet, og kanskje litt over.
EKSEMPEL: Har du tidligere ligger på et kaloriinntak på 2500 kcal og nå har gått ned i vekt fordi du kanskje ha ligget på 1800-1900 kalorier så vil også kroppen nå trenge mindre kalorier for å opprettholde den nye vekten. Ergo, spiser du slik som du gjorde i utgangspunktet, og samtidig ikke begynner å trene mer for å forbrenne det, så vil dette så klart legge seg på kroppen igjen.
Det handler om livsstilsendring. Og ikke minst så handler det om motivasjon sammen med tidligere bakgrunn og hvem DU er som menneske. (eventuelle psykiske problemer, tidligere mislykkede slankeprosjekt, familiestatus, økonomi osv).
Hva er det som motiverer deg til å faktisk gjøre noe med kostholdsvaner? Og hvor motivert er du egentlig? Har man hatt et noenlunde likt kosthold i 20-30 år så skal det mye til for å forandre på dette over natta og samtidig holde på disse drastiske forandringene….
(For å dra et eksempel på vaner: Pusser du tennene dine hver dag? Hvorfor gjør du egentlig dette? Er dette noe du begynte med i går fordi noen sa det er lurt, eller er dette en hverdagsvane du har hatt i flere år….? 😉 )
For å ta et eksmpel: Er man vant til å spise mye brødmat og er glad i poteter og pastaretter så er kanskje ikke lavkarbo noe å satse på? Da blir man jo bare sur og gretten fordi man hele tiden går og savner de matvarene man er vant til. Ja, du går kanskje ned noen kilo de første ukene, men hvordan står det egentlig til med livskvaliteten? Er det ikke da heller bedre og justere og forbedre de kostholdsvanene man allerede har slik at man faktisk kan leve med disse uten å hele tiden gå å tenke på alt man ikke kan unne seg osv, og samtidig få de vitaminer og mineraler kroppen trenger for å fungere normalt…?
Mange havner i den fella at når man er på slankekur så må man leve på grøntfor, ikke spise seg snacks, kutte ut fredagstacoen og så videre. Nææææh, stemmer ikke helt. Det er her poenget med KOSTHOLDSRÅD kommer inn. 😉 Og det er her ernæringsfysiologer skal bruke sin ekspertise.
Bare et eksempel på at man kan leve godt med alternativer til favorittmaten:
“Usunn og sunn taco”:
😉
Med små forandringer i hverdagen vil dette utgjøre en stor forskjell totalt. Og ja, det tar tid, men “Roma ble ikke bygget på en dag det heller”. Et realistisk mål når det gjelder vektnedgang er å gå ned ca 10 % av din opprinnelige vekt de neste 3 månedene, eller 0,5 kg i uka.
Folk er forskjellige. Derfor trenger man også individuell veiledning.
Jeg må jo også påpeke at fysisk aktivitet helt klart er en meget viktig faktor i det store bildet.
Hva tror du gir mest utslag for din helse? Den ene timen du er på treningssenteret 2-3 ganger i uka? Eller hverdagsaktiviten? 😉
Bare for ordens og den berømte teskja sin skyld: Jeg mener ikke at alle skal gå ned i vekt for å bli supertynne og slanke. Det er ikke et spesifikt vekttall som avgjør om du er fornøyd eller ikke. Men når folk kommer til meg fordi de ønsker å gå ned i vekt velger jeg å forklare og motivere de ved at mange opplever å få en bedre helse og ha mindre risiko for å utvikle livsstilssykdommer som blant annet diabetes type 2 og hjerte-og karsykdom.
En god og sunn kropp starter med et sunt og variert kosthold som man faktisk kan leve med, og i tillegg til dette legger du til fysisk aktivitet. Videre vil en sunn og god kropp ofte påvirke din psyke som igjen vil gjøre at du blant annet føler deg lettere til sinns, mer glad, ha mer energi og overskudd i hverdagen. De derre endorfinene – de kan man produsere selv vet dere.
God mandag!
Hilsen 50% ernæringsfysiolog Silje Bjørnstad. 😀
