Spørsmål om Atlantis Medisinske Høgskole og ernæringsstudiet

Jeg får flere mailer fra folk som har funnet frem til bloggen min via søk om skole, ernæringsfysiolog-utdanning, Atlantis Medisinske Skole og lignende. Spørsmål som går igjen i disse mailene er hvordan det er å studere med Atlantis Medisinske Høgskole, hvordan det var å studere i Spania, erfaringer, om det er interessant, spørsmål om Lånekassen etc.

Siden det er høyaktuelt med å tenke på videre utdanning og skolevalg tenkte jeg å svare på disse spørsmålene her, så slipper jeg samtidig å skrive et titalls mailer med den samme informasjonen:

Om Atlants Medisinske Høgskole:
Skolen jeg studerer på heter Atlantis Medisinske Skole og tilbyr bachelor i medisin, bachelor i ernæring, medisin grunnfag, anatomi/fysiologi. Skolen ligger i Oslo, men man har også mulighet til å ta ett eller to år ved Atlantis i Spania eller på nett. Les mer praktisk informasjon om de ulike studiene og skolen her: www.amh.no

Om ernæringsstudiet:
Jeg studerer bachelor i ernæringsfysiologi og er nå på mitt andre av totalt tre år. Det første året består ev medisin grunnfag med anatomi/fysiologi og sykdomslære. Det andre året består av grunnleggende ernærings 1 og grunnleggende ernæring 2 og det er her man begynne å lære mer konkret om kosthold og metabolismen i kroppen.

En bachelorgrad i ernæring fører frem til tittelen ernæringsfysiolog, men ikke klinisk ernæringsfysiolog. Forskjellen er at en klinisk ernæringsfysiolog har en 5-årig utdanning og er kvalifisert til å jobbe med pasienter på sykehys. Man er også bedre kvalifisert til ulike forskningsprosjekter innenfor ernæring. Med en bachelorgrad i ernæring kan man blant annet jobbe med kostveiledning til enkeltpersoner, bedriftshelsetjeneste, holde foredrag, arbeide på treningssenter og lignende. 

Om å studere i Spania:
Jeg valgte å studere første året i Spania, nærmere bestemt i Fuengirola på Costa del Sol (solkysten). Vi var vel cirka 120 norske studenter totalt i Spania og samholdet og opplevelsen der nede er noe jeg virkelig ikke ville vært foruten. Det kan absolutt anbefales!!! I tillegg er det jo veldig deilig å stå opp til sol og varme 90% av dagene man er der. 🙂 På fritiden henger man selvfølgelig med de andre studentene og jeg kan helt klart si at jeg har fått venner for livet etter oppholdet i Spania. 

Volleyball i ettermiddagssola er heller i feil:

 

Også ble det en del shopping…

Også kan man gå på mange flotte toppturer:

Studiet i Spania er delt på to semestre: 3 måneder før jul og 3 måneder etter jul.

Forresten, skal du studere i Spania bør du benytte muligheten til å reise på weekendturer til for eksempel Madrid og Barcelona, dagstur til Gibraltar, fallskjermhopping i Sevilla osv.

Da jeg var i Spania var det  undervisning fra 9-14, 4-5 dager i uka. Forleserne er de samme som de som underviser på Atlantis i Norge så all undervisning og lignende er på norsk. Foreleserne kan for eksempel være leger, ernæringsfysiologer, idrettsfysiolog og så videre. Om du ønsker å gå på skole i Spania har skolen en avtale med et leilighetshotell som ligger cirka 10 minutter fra skolen.  Se bilder fra hvordan jeg bodde i dette innlegget.

Om å studere på nett: 
Dette semesteret studerer jeg på nett. Før jul studerte jeg ved skolen i Oslo så nå har jeg egentlig prøvd de mulighetene som er mulig å prøve 🙂 Som nettstudent er man helt klart mye friere i forhold til at man ikke er bundet til noe sted eller timeplan. Men samtidig må man være disiplinert og man må være klar over at det ikke er noe lettere å studere på nett i forhold til å gå på forelesning – tvert imot. Lag deg en egen timeplan og leseplan som du faktisk holder slik at du ikke blir liggendes etter. Du går jo på skole selv om du ikke er fysisk tilstede på skolen. 🙂

Som nettstudent har man flere hjelpemidler tilgjengelig. Det er ikke bare pensumbøker som skal leses, men man har også tilgang til videoforelesninger, lydfiler og forelesningsnotater.  Uansett så trives jeg veldig godt som nettstudent fordi jeg kan legge opp dagene slik det passer meg og dermed kombinere det med jobb, reise og andre hverdagsaktiviteter. 

Om Lånekassen og støtte til utdanning:
Studiene ved AMH er godkjent og gir rett til lån i Lånekassa. Atlantis Medisinsk Høgskole er en privatskole, men økonomisk sett er ikke det noe problem siden du får lån til “skolepenger” av Atlantis. Jeg tror man får cirka 45,000 kroner i begynnelsen av hvert semester hvorav ca 30.000 går må betales til skolen. Og så får man utbetalt en månedlig stipend som vanlig, dette ligger vel omtrent på 6800 kroner. (Les mer på lanekassen.no for eksakte tall og beregninger).

Om videre jobb:
Generelt i arbeidslivet tror jeg man må by på seg selv hele veien. Hvordan kan arbeidsmarkedet vite om din kompetanse hvis du ikke viser frem deg selv? Du kan ikke sitte hjemme i sofaen og tro at jobbtilbudene automatisk banker på døra hvis ikke folk vet hva du kan bidra med. Dette gjelder selvfølgelig også når man skal arbeide som ernæringsfysiolog. Og det betyr ikke at mulighetene ikke er der, man må bare gripe dem.

For min egen del vet jeg at jeg ønsker å kombinere mine to utdannelser når jeg er ferdig med bachelorgrad nummer to.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg:
Selvfølgelig vil jeg kombinere mine to utdannelser slik at jeg kan jobbe med min journalistiske utdanning sammen med et yrke som ernæringsfysiolog. Jeg elsker det å dele informasjon, både visuelt, skriftlig eller direkte med kjeften min, enten det er her på bloggen eller i større sammenhenger. Jeg elsker å gi ernæringstips, forklare og fortelle om ulike matvarer og næringsstoffer, og å dele oppskrifter til de som ønsker det. 

Jeg er sikkert over gjennomsnittet interessert i ernæring, mat og det faktum hvor mye kosthold, mat og drikke har å si for er person og kroppen, både fysilogisk, OG psykologisk. 

Folk som kjenner meg vet jeg ikke er redd for å si noe, enten det er direkte til enkeltpersoner eller å vise deltagelse i større forsamlinger. Ja, selvfølgelig var det dritskummelt å stå foran medstudenter første gangen for å holde et foredrag, men som min veileder sa den gang og som jeg tør å påstå gjelder for ALLE: “Øvelse gjør mester”. Det er bare å hoppe i det.
Nå velger jeg å se på slike type utfordringer som morsomt og en sjanse for å dele sin informasjon og eventuelle funn eller selvstendige konklusjoner DU selv har funnet ut. Og en annen ting, lurer du på noe når du sitter i et klasserom, i et møte eller i andre sammenhenger, så SPØR. Uansett. Det er det aldri noe å tape på.

Min bachelorgrad fra studiet “Medier & kommunikasjon – journalistikk” ga meg også kompetanse i det å arbeide som informasjons- eller kommunikasjonsrådgiver. Når det gjelder yrker og jobbmuligheter i fremtiden tenker jeg derfor at en “drømmejobb” for meg kunne være:

– Arbeide som ernæringsfysiolog og hjelpe med å tilpasse et kosthold til personer som har allergier, vil ned/opp i vekt og så videre, samt skrive og delta med artikler for et helseoglivsstilsmagasin eller lignende.

– Være med å fremme informasjonskampanjer på hvordan man kan bekjempe blant annet det økende fedmeproblemet her i Norge. Øke informasjonen, men også informere og praktisere løsninger for helse- og livsstilssykdommer som høyt blodtrykk og diabetes type 2. (Banalt sagt; “Alle vet for eksempel at man generelt bør spise mindre sukker og spise mer frukt og grønnsaker, men hvorfor gjør vi ikke dette da?” Jo, fordi det trengs mer fokus på det å nettopp gjennomføre dette i praksis. Å vite hva som er det sunneste valget hjelper lite når man fortsatt velger det som er minst gunstig for kroppen….Her trengs det tydeligvis hjelp.)

– Arbeide i et større selskap som informasjonsmedarbeider der ernæring og mat er den sentrale rollen. (For eksempel i Tine, Matprat.no, Bama og lignende selskaper) 

– Reise rundt på ulike instutisjoner der menneskene trenger informasjon og veiledning om hva som er et sunnere og bedre kosthold, samt VISE eksempler på hvordan de skal få til dette i hverdagen. 

Mine tanker om ernæringsstudiet: 
Til slutt må jeg bare si at ikke velg en utdanning bare fordi andre går det eller familien vil det eller lignende. Velg å studere noe du selv har lyst til. Jeg får ofte spørsmål om jeg synes det er vanskelig å studere ernærings og det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Selvfølgelig er det mye pensum og mye som skal læres, og ja, dette kan til tider være vanskelig. Samtidig er jo ernæring et fag jeg virkelig brenner for og vil lære mer om, så derfor blir det jo ikke vanskelig i forhold til om jeg skulle ha lest et fag jeg hadde hatt null interesse for.

Uansett, studielivet er herlig! Og er du usikker på hva du skal begynne å studere, eller eventuelt ikke er klar for å begynne å studere ennå, ja så ta deg et friår da? Jobb, reis, ta kurs – all erfaring vil gjøre deg rikere, og husk også at denne slags type erfaring er ikke noe du kan lære deg på en skole.
Så ikke bli stressa på grunn av for eksempel alderen din eller at “alle andre har begynt å studere så da får vel jeg også da”-tankegangen. Skolen står alltid der så den er klar for å ta deg imot da du er klar. 😉

Ellers så benytter jeg muligheten til å reklamere litt for både meg selv og arbeidsgiver:

Dere som tenker på utdanning, skole, yrke osv, dere burde lese følgende saker som jeg har skrevet i forbindelse med utdanningsvalg for Side2.

Her er det noen veldig gode tips fra karriereveileder:
– Mange ender opp med tilfeldige valg

Informasjon og tips til deg som vurderer et år på folkehøgskole: 
– Føler seg presset til utdanning

Hva med å reise til utlandet? Enten det gjelder frivillig arbeid eller “ferie”:
– Man bør komme seg ut i verden

Eller utdanning/studere i et annet land:
Anbefaler å studere i utlandet

 

– Silje Bjørnstad – 

 

 

4 kommentarer
    1. Hei! Dette er jo fullstendig feilinformasjon. En bachelor i ernæring fører IKKE til den beskyttete tittelen ernæringsfysiolog.

    2. Triana: Hei. Hvis du ser på tidspunktet for når dette blogginnlegget så er dette noen år siden og da det ble skrevet så var det faktisk slik at Atlantis Medisinske Høgskole informerte om (både verbalt og skriftlig i informasjonsmateriell og på sine nettsider) at dere utdanningsløp med bachelor i ernæringsfag ville gi tittel ernæringsfysiolog. Så sent som i 2012, defineres tittelen ”ernæringsfysiolog” i ”Kosthåndboken” utgitt av Helsedirektoratet slik: ”Ernæringsfysiolog er en person med 3­årig bachelorutdanning som har særlig kompetanse i forebyggende ernæringsarbeid (generell ernæring) og har kompetanse til å gi forebyggende kostråd og tilrettelegge for et godt mattilbud til ulike (friske) grupper i befolkningen”. Så det er nok derfor det står som det står i dette tidligere blogginnlegget.

    3. Heya i am for the primary time here. I found this board and I find
      It really helpful & it helped me out a lot. I am hoping to give something back and help others such as you helped me.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg