hits

Dette er gullkorn!

10.09.2014 - 17:48 Ingen kommentarer

Hei og god onsdag!

I dag har jeg vært på fagseminar der kornsorten BYGG stod i hovedfokus.

De siste årene har det kanskje vært havre og særlig havregryn som har vært "den mest trendy kornsorten", og det med god grunn da havre er en næringsrik ingrediens. Men bygg fortjener også mer oppmerksomhet og nå virker det som stadig fler og fler får øynene opp for disse gullkornene som rett og slett kan sies å være naturlig, norsk supermat. Både havre og bygg er nemlig stappfulle av gode næringsstoffer som kroppen trenger og som bidrar med blant annet sink, jern, magnesium, kostfiber og antioksidanter. 

Grunnen til at bygg har fått større interesse de siste årene er blant annet på grunn av dens innhold av betaglukaner. Dette er fiberstoffer som har vist god effekt for å forebygge livsstilssykdommer. Et høyt innhold av fiber bidrar til en langsommere absorpsjon i tarmen som igjen bidrar til en jevnere blodsukkerstigning og lengre metthetsfølelse. Andre fordeler ved å spise bygg og betaglukaner er at det senker kolesterolnivået i blodet.

 

En av foredragsholderne var klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør som blant annet er kjent fra TV2s God Morgen Norge og NRKs Puls og hun snakket blant annet om karbohydrater og folks forhold til kosthold og ernæring.

Hun påpekte blant annet at det ikke finnes noe enkelt fasitsvar på spørsmålet "Er karbohydrater bra?", og det skyldes flere årsaker. For det første så finnes det flere ulike type karbohydrater som vil påvirke blodsukkerstigningen og metthetsfølelsen vår på forskjellig måte. Det finnes både monosakkarider, disakkarider og polysakkarider som alle er en form for karbohydrater, men som kroppen vil behandle på forskjellig måte. Alle disse sukkerkjedene må spaltes ned til ett enkelt glukosemolekyl for at det kan bli tatt opp i tarmen og videre inn i blodbanen. Et monosakkarid, altså et enkelt sukkermolekyl, vil bli lettere tatt opp og gå fort inn i blodbanen sammenlignet med polysakkarider, altså flere sukkermolekyler som henger sammen, og som trenger lenger tid på å spaltes opp og tatt opp i tarmen. Så er det jo også slik at produkter som inneholder karbohydrater også kan ha varierende innhold av andre næringsstoffer og ulikt innhold av vitaminer og mineraler, altså hvor næringsrikt det er. 

Så dermed vil ulike type karbohydratrike matvarer har ulik effekt på kroppen, blodsukkerstigning og metthetsfølelse. En karbohydratrik matvare som hovedsaklig består av polysakkarider (som for eksempel fiber) vil både bidra til en jevn blodsukkerstigning, men fiber binder også vann og øker slik volumet på magesekken og når magesekken blir fylt opp så vil den lettere sende metthetssignaler til hjernen.

For det andre så er vi mennesker forskjellige og vi har ulike ernæringsbehov. Hva som er sunt og eventuelt ikke sunt avhenger av flere faktorer. Som Tine Sundfør nevnte:
"Det er et paradoks at stadig flere og flere blir interessert i kosthold og ernæring og også skal mene noe om det, samtidig som at flere og flere gjør dårlige valg". 

For det er mange som mener noe om hva som er riktig og hva som er feil når det gjelder ernæring.

"For noen kan det virke som ernæring er en egen trosretning og at kosthold er religion, og at man MÅ ha noe å tro på for at det fungerer, men ernæring er vitenskap", sa Tine Sundfør, og jeg kunne ikke vært mer enig. 

Ett godt eksempel på det er innslaget fra NRK-serien Puls der man "pakket inn" Helsemyndighetenes kostholdsråd i en ny form presentert med fancy bok og tittelen "Smart fat - Slow carb":

Navnet høres kanskje eksotisk ut, men dietten er langt fra noe hokuspokus: «Smart fat, slow carb» handler om å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Høres dette kjent ut? Det er kanskje ikke så rart. For hemmeligheten bak dietten er at den er basert på de kjente og kjære kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Gamle tips i ny innpakning, med andre ord.

LES HELE SAKEN HER. 

Det vil nok kanskje alltid være uenigheter blant ekspertene når det gjelder hvor mye av hvert energigivende næringsstoff vi skal ha i oss per dag, men husk at Helsemyndighetenes kostholdsråd baserer seg på grundig vitenskapelig dokumentasjon og at de stadig jobber for å bli bedre. Det er ikke bare-bare å lese gjennom en studie og basere en anbefaling utifra den ene studien alene. Her trengs det mange års forskning og ikke minst at man må sette ting i forhold til hverandre for å se årsaksammenhenger og dermed kunne si noe om hva som er gunstig, og hva som er mindre gunstig.

Kostholdsrådene fra Helsemyndighetene er ment for den generelle, friske delen av befolkningen, men selvfølgelig skal man individualisere sitt eget kosthold, og derfor blir det heller ikke så lett å si at "så mye karbohydrater bør du spise", eller "så mye fett bør du spise".

Men det som man er enige om når det gjelder karbohydratene er å velge de "langsomme karbohydratene" og produkter som inneholder fiber for å oppnå en gunstig og positiv helseeffekt.  

Så er det også en diskusjon om man i det hele tatt trenger karbohydrater, og den skal ikke jeg gå inn på nå (her er det igjen viktig å se på individuelle forskjeller og hva man selv foretrekker som hovedenergikilde til kroppen, hvor fysisk aktiv man er, helsestatus osv). Hjernens foretrukne energikilde er glukose, men det betyr ikke at man må spise glukose/karbohydrater til enhver tid, for kroppen kan til en viss grad omdanne fett og protein til glukose. 

 

Fagseminaret ble arrangert av Coop i forbindelse med lansering av deres nye produktserie "Gullbygg". Så til dere forbrukerne som etterspør sunnere alternativer, her er i alle fall ett :) Bygg er helt klart en næringsrik ingrediens som kan fint være en del av et sunt og variert kosthold. (Dette er forresten ikke kjøpt og betalt utsagt fra min side, hverken som privatperson eller ernæringsfaglig rådgiver, men altså dokumentert gjennom flere studier og flere års forskning ;) )

Les gjerne:

Jakten på gullkorn

Sett bygg på menyen

Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

 

På seminaret fikk vi "bygglunsj" bestående av stekt laks med buljongkokte grønnsaker og bygg og riskrem med bygg, lime og kokos servert med mangosaus til dessert. YUMMY!!! Sunt, godt, næringsrikt og mettende! :)

Så fikk vi noen produktprøver også så da spørs det om det ikke blir noen byggretter i ukene fremover. 

Forresten, de fleste produktene har fått Nøkkelhullsmerket, men knekkebrødene hadde ikke dette merket. Noe jeg (ernæringsnerden...) derfor måtte spørre om hva årsaken til dette er. Svaret jeg fikk er visstnok at disse knekkebrødene har et for høyt totalt fettinnhold. Ser jeg nærmere på næringsdeklarasjonen så står det at knekkebrødene inneholder 28 gram fett hvorav 3,3 gram er mettede fettsyrer per 100 gram. Med andre ord, mesteparten av fettet er flerumettede og sunne fettsyrer som kommer fra sesamfrø og solsikkefrø som er noen av ingrediensene i knekkebrødene. ;)

- Silje Bjørnstad - 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar