For 1,5 uke siden startet jeg på diett i forbindelse med konkurranseoppkjøring til Athletic Fitness våren 2016. 1,5 uke er virkelig ikke en lang periode for ei som skal være på konkurransediett i 3,5 mnd til, men jeg har likevel gjort meg noen tanker og erfaringer som er viktige for meg å skrive ned og ha med meg på veien videre.
Når det gjelder mat og sultfølelse så går det overraskende bra. Jeg spiser meg god og mett, og jeg har ikke ennå opplevd å få noen “akutt blodsukkerdump” eller lignende. Dette henger nok selvfølgelig sammen med at måltidene er proteinrike, jeg spiser noe mer fett og unngår klassiske “junk food”-varer som kan bidra til et mer svingende blodsukker. På grunn av et så stabilt blodsukker og mye mat (volumsmessig), så har jeg heller ikke opplevd å få søtsug, heller ikke når andre rundt meg spiser/drikker søtsaker. Bare så det er sagt, jeg er fullt forberedt på at dette kommer til å bli verre utover når maten blir mindre og treningsmengden skal opprettholdes :p
Det jeg også har erfart når det gjelder maten er at det selvfølgelig kreves planlegging av kommende måltider og prepping av matbokser. Så langt har ikke dette vært noe problem. Jeg lager flere måltider om gangen og har de ingrediensene som trengs i kjøkkenskapene. Fredrik stakkar har fått høre det hvis han har tatt bær/melk eller annet, for jeg er en kontrollfreak og er avhengig av at “riktige ingredienser og riktig mengde” er tilgjengelig når jeg har planlagt måltider. He he. Heldigvis skjønner han jo det altså, og i de få tilfellene han har “tatt noe som er mitt”, så har han kjøpt det inn igjen så fort det har latt seg gjøre. 😉
Det er viktig å ha mange måltider å velge mellom, en god påminnelse for meg som jobber som ernæringsrådgiver og som setter opp kostholdsplaner og måltider for klienter. Få valg og lite variasjon kan fort føre til at man blir lei, mister motivasjonen og “faller av lasset”. En fordel jeg har ved å nettopp ha interesse og (forhåpentligvis) kunnskap om ernæring og matvarer er at jeg enkelt kan se hvilke erstatninger jeg selv kan trikse og mikse med hvis det er en ingrediens jeg ikke er fan av. Det finnes alltid et alternativ 😉 Man MÅ ikke spise makrell i tomat-bokser og man MÅ ikke spise brokkoli og torsk.
Det som derimot har overrasket meg denne uka, både positivt og negativt, er at jeg nå veier under 60 kilo og synes det er fryktelig kjipt. Jeg vet, luksusproblem. Men jeg har jobbet og spist meg opp til å veie over 60 kilo det siste halvåret i håp om å øke muskelmasse og styrke (jeg har ligger stabilt på 61-62 kg de siste mnd), og når vekta forsvant “så fort” under 60-tallet igjen så kjente jeg ordentlig på følelsen av at “men dette vil jeg jo ikke, nå mister jo styrke og “alle” musklene mine!” var liksom den første tanken jeg fikk den dagen jeg så at nå hadde det begynt å gå nedover.
Men på en annen side så er det jo ikke slik at ALL styrke og muskler bare forsvinner fordi man spiser litt mindre enn det man egentlig har lyst til, og i dag tok jeg faktisk reps-pers med 3×3 på 82,5 kg i knebøy, mens jeg sist fredag tok reps-pers på 3x3x117,5 kg i markløft. Misforstå meg rett, jeg vet at en del av fitness-opplegget er å gå ned i vekt, “deffe” hvis du vil, men jeg vil liksom alltid bli sterkere i knebøy og markløft, og det tar litt tid for hodet mitt å forstå at det mest sannsynligvis ikke vil skje når man går på underskudd i en lengre periode. På en annen side så vil jeg forhåpentligvis bli “sterkere” i pullups og dips fordi jeg etter hvert får færre og færre kilogram å dra opp – og det er jo to av de tre øvelsene det er viktig å være sterk i i Athletic Fitness. En annen positiv treningserfaring til tross for bittelitt mindre mat er ny pers i roing. Jeg dro i land 435 meter på 1,5 minutt i dag, og i dag testa jeg etter beinøkt. Forrige pers var på 434 meter og ble satt uten å ha trent styrke først, så det er da i alle fall et steg i riktig retning. “1 meter her og 1 meter der”. 😉 Det var også godt å kjenne at halsen ikke slo seg vrang etter roinga i dag, slik som den gjorde for to dager siden. Vi snakker MEGAhosteanfall i en halvtime etterpå…
Det er også så utrolig deilig og viktig å se og høre alle som kommer med utelukkende positive tilbakemeldinger og som sier de heier på deg, at de har troa på deg og at de støtter deg. Jeg har fått et par spørsmål om jeg ikke kan være med å spise en lunsj, om jeg har lyst på sjokolade og så lignende, der jeg da har svart “nei, jeg er på konkurransediett og skal gjennomføre denne 100 prosent, det er en prinsippsak”, hvor jeg da har fått nikkende bekreftelse på at “ja, men det skjønner jeg, null problem, 100 prosent!”. Så det med mat i sosiale sammenkomster har hittil ennå ikke vært noe problem 🙂
– Silje Bjørnstad –