Og der kom “fitness-søtsuget”…

God onsdagskveld! 🙂

Jeg sitter på kveldsvakt for Side2 og i dag har jeg virkelig kjent det berømte søtsuget og cravings for noe søtt!!!! En ting er at man sitter på kveldsvakt (er alltid mer sulten på kveldsvakt enn dagvakt og det hjelper heller ikke at jeg ligger på kaloriunderskudd for tiden), men når man i tillegg får tilsendt nye produkter, særlig snacksnyheter, i forbindelse med produktlansering i februar som man ikke kan smake på, da får man testet viljestyrka si for å si det sånn. 

Og det er jo nettopp det det handler om, viljestyrke. For det søtsuget vet jeg så inderlig godt forsvinner selv om det virker som det aldri går bort akkurat der og da. Men joda, bare man får tankene over på noe annet og rydder bort alt som kan friste deg, så klarer man seg fint uten. For meg er det bare ikke verdt å “jinxe” både diett, form og konkurranseoppkjøringen når jeg har satt meg det målet jeg har satt meg. Jeg SKAL konkurrere i mars. Jeg SKAL vise frem styrken min og jeg SKAL være i form. 

Og så kan man jo spørre seg selv om søtsuget kommer fordi man faktisk har lyst på noe søtt, eller om det kommer fordi man ser ulike fristelser/matvarer, emosjonelle forhold, om man egentlig er sulten og så videre og så videre.

“Men en sjokoladebit gjør vel ingenting” er det sikkert mange som tenker. Og det er godt mulig, men for meg handler det ikke om selve sjokoladebiten og smaken av denne, foor jeg vet jo at ÈN bit ÈN gang i løpet av konkurranseoppkjøringen ikke er det som eventuelt er ødeleggende for fysikken og formen totalt. Men jeg kommer rett og slett ikke til å føle meg bra fordi jeg selv er så innstilt på å gjennomføre 100 prosent. Og hvis jeg først “gir etter” så er det så mye fortere å “gi etter” neste gang, og neste gang og gangen etter der. Noe som totalt sett kommer til å gi meg følelsen av at jeg mislykkes, ikke er bra nok til å konkurrere og så videre. Så igjen, det handler om viljestyrke, og jeg motiveres mer av å “holde ut og å ikke gi etter”, fremfor å eventuelt gjøre meg selv en bjørnetjeneste ved å ta den ENE sjokoladebiten eller hva det enn nå måtte være.

Men tenk så digg det kommer til å smake når konkurransene er unnagjort og de godbitene har ligget i flere måneder og ventet på meg ;p Forhåpentligvis da.. He he. 

Og som jeg skrev i første innlegg om Athletic Fitness: “Jeg kommer også til å skrive om eventuelle utfordringer, enten det er mentalt eller fysisk, som vil dukke opp på veien frem til konkurranse som er i mars/april. Som jeg har nevnt 1000 ganger før så er og blir skriving en slags terapi for meg og det er ikke for uten grunn for at jeg har blogget siden 2007.”

– Silje Bjørnstad – 

 

 

5 kommentarer
    1. Åh, dette var deilig å lese! Ikke bare fordi jeg selv er på kveldsvakt og lengter hjem til nutella og ritzkjeksen, men fordi det du skriver motiverer så fryktelig:-) Tusen takk < 3

    2. Åh, jeg sliter med dette nå, og det hjalp helt sykt å komme over dette innlegget. Vi skal naile dette !!!

    3. Jasmin: duuuuudaaa!! Du er ikke alene! Og det søtsuget forsvinner faktisk etter noen minutter selv om det er noen slitsomme og langsomme minutter!;) og puss tennene, det hjelper meg ofte i alle fall <3 og ja, vi NAILER dette Jasmin! :-*

    4. Best å bare holde seg helg unna hvis du klarer, en bit og det er lett å gå amok og spise mer. Altfor lett. 😉
      Jeg er ikke på noen fitness diett, men prøver å holde meg 100 dager uten sukker. Vanskelig nok. Du er flink! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg