Det har allerede gått én uke siden Sandefjord Open og det er 13 dager til Oslo Grand Prix. Neste helg er det Kaliber Open i Trondheim, men den konkurransen får jeg ikke deltatt i på grunn av jobb. Så i stedet for å “deppe over det”, så tenker jeg heller at jeg får ladet meg skikkelig opp til Oslo Grand Prix, jeg slipper å bruke penger på å reise frem og tilbake, og ikke minst så slipper jeg en runde til med “peak week”. ;p
Jeg kan nesten ikke tro at om to uker så er “alt over”. 3-4 måneder med diettplan og treningsprogram med ett mål i sikte vil være nådd og allerede nå kjenner jeg at det er viktig for meg å planlegge tiden etter konkurranse. Jeg har allerede fått et matplan for “reverse diet”, jeg har også invitert venninnegjengen til middag og kakelag (må jo ta igjen for alle de sosiale matsammenkomstene ;p), og jeg har allerede satt meg et mål om å løfte tresifret, altså 100 kilo, i knebøy. Ellers så vet jeg at jeg vil fortsette å trene intervaller på romaskinen og tredemølla. Det er så digg å ha fått inn litt kondisjonstrening igjen, og endorfinrusen etterpå er jo bare så ubeskrivelig deilig! Uansett så trenger jeg nye treningsmål for å holde motivasjonen ved like 😉
Så er jo det store spørsmålet: vil jeg konkurrere igjen? Og hadde jeg blitt spurt midt i peak week for en 1,5 siden, så hadde nok svaret vært “nei”. Men nå er jeg ikke i tvil. Jeg skal på scenen og i styrkerundene igjen etter vårens konkurranser. Jeg tviler på at jeg hiver meg på den kommende høstsesongen da jeg ønsker å bygge mer muskelmasse og styrke før jeg begynner med konkurransediett og oppkjøring (men skal aldri si aldri….;) ), men i løpet av 2017 kommer jeg nok til å delta 😉 Om det blir vår eller høst må jo bare tiden og motivasjonen vise, men slik som det føles ut i dag så frister det mer med en høstsesong, og det av flere grunner. Nå har jeg hatt konkurranseoppkjøring i vintermånedene, og jeg har for eksempel ikke vært på vinterfjellet og hytta, gått på ski eller spist det tradisjonelle påskegodtegget nå i påskeferien. På sommeren er det (forhåpentligvis) både varmere og lysere ute, og da innbiller jeg meg at det er mer motiverende å gå morgenturer, man slipper å fryse like mye som på vinteren, og man er generelt mer våken og har mer energi (ikke at det har vært noe problem for meg uansett ;p ). Sommeren er det jo også grillsesong (perfekt diettmat-faktor da man kan grille rene kjøtt- og fiskefileter) og det er høysesong for mange smakfulle frukter, grønnsaker og bær som man ikke alltid har tilgang til på vinteren så det blir i alle fall ikke noe problem å lage og spise salater 😉
Når det gjelder fitness generelt så var jeg i utgangspunktet skeptisk og negativ til hele greia, men med de erfaringene, mestringsfølelsene og kunnskapen jeg har fått om både trening, kosthold, helse og mental styrke (bare for å nevne en brøkdel), så er det i alle fall én ting jeg har skjønt som jo sier seg selv, men som ikke alltid er like lett å praktisere: Man skal virkelig ikke dømme noe eller noen uten at man før selv har forsøkt/vært oppi det.
Jeg kan jo ikke snakke for hele fitnessporten generelt, fordi jeg har ikke erfaring i for eksempel bikinifitness eller bodyfitness, men når det gjelder ahtletic fitness så føler jeg virkelig at dette gir meg så mye jeg bare ikke kan forklare eller oppleve noe annet sted.
Så selv om jeg gjentar meg til det kjedsommelige og det er en klisjé; Dette er en reise og en erfaring jeg aldri ville vært foruten, og nei, man skjønner det virkelig ikke før man har blitt med på det selv. Ja, det er noen måneder man er i en egen boble, men i denne boblen opplever man hele tiden små personlige seire både mentalt og fysisk som i alle fall for min del styrker både hode og kropp, øker kunnskapsnivået mitt og gir meg en helt ny respekt og forståelse av hvor fantastisk maskineri kroppen vår er.
– Silje Bjørnstad –
Uttrykket mitt sier vel alt her 😉 (Bilde er fra Treningsforum.no / Proteinfabrikken.no)