Trening uten mål og mening?

God mandag!

Ah, det er så digg å starte en ny uke med en skikkelig treningsøkt, bare for å sette standarden og godfølelsen for de kommende dagene. Jeg startet dagen på Sterk Helse og Treningssenter, hvor jeg også tilbrakte søndagen med PT-skole og undervisning.

Når det gjelder meg selv og treningen for tiden så har jeg ikke noe program og heller ingen konkrete mål med treningen, annet enn at jeg trener fordi det får meg til å føle meg bra og jeg vet det gir meg bedre helse, både fysisk og mentalt. Men er det noe man gjerne hører i forbindelse med trening så er det at “du må ha et mål” med en baktanke om at dette er viktig for å oppleve motivasjon, måle framgang og så videre. Det er jeg også veldig enig i, men samtidig så er det også helt greit å trene “bare” fordi man vet at det gir en god følelse, mer energi og overskudd – og det er her jeg er for tiden. Selvfølgelig prøver jeg å bli sterkere i øvelsene jeg trener relativt ofte, og jeg har en viss kontroll og oversikt på hvordan jeg deler opp øktene mine (enkelt og greit 2-splitt hvor annenhver økt har fokus på overkropp/underkropp), men jeg har ikke noe mer spesikt mål enn som så akkurat nå. Det er det flere grunner til.

BT0u3XNBc-z

For det første så er jeg en av de løpe-freaksa som styrter ut i skogen og grusveier når snøen har smeltet og vårsolen er her. Det fører gjerne til en annen form for tretthet i beina mine som ikke alltid klaffer like godt med å for eksempel skulle øke i maksstyrke på 1RM (1 repetisjon maks). Og nei, dette er ikke synonymt med at du ikke kan løpe eller trene kondisjon samtidig som du trener for å bli sterkere, men for min egen del så er kroppen min avhengig av nok restitusjon, nok mat, lange nok pauser og så videre når det nettopp er å øke i tung styrke som er målet.

Når det er sagt så har jeg blitt sterkere på flere repetisjoner i for eksempel knebøy og benkpress og jeg prøver å bli flinkere til å løfte “uten ekstra utstyr” (for eksempel løftebelte og sko med opphøyd hæl). I tillegg har jeg rett og slett ikke tid akkurat nå til å trene 2-3 timer lange økter med lange pauser mellom de tyngste settene (ikke er jeg så gira på å henge flere timer innendørs på et treningssenter når sola er her heller), og jeg er derfor mer opptatt av å trene i flere ulike plan og med flere ulike bevegelser når jeg først trener – med andre ord: hallo effektivitet og supersett, trisett og gigasett 😉 Og ikke minst så opplever jeg stor motivasjon med denne type trening i seg selv, fordi det er ikke det jeg er vant med og variasjon er for meg superviktig for å oppleve treningsglede, men også progresjon. Jeg tror definitivt at både hode og kropp har godt av å ulike treningsperioder med ulikt antall repetisjoner, belastning og øvelser. Og det er jeg ganske sikker på de fleste i treningsbransjen er ganske så enige om 😉 Så er det også hjelpsomt og motiverende for meg å trene uten et spesifikt program fordi jeg da kan teste treningsprogrammer jeg setter opp til kunder (practice what you preach liksom), noe som er svært lærerikt samtidig som det får meg til å tenke ut andre øvelser, kombinasjoner og så videre. Ikke minst er denne måten å teste ut treningsprogrammer til andre på også perfekt i forhold til å studere personlig trening. Jeg blir mer bevisst på hvordan jeg kan forklare øvelser på en bedre måte, jeg forstår bedre hva som skjer i en bevegelse og hva som er viktig å tenke på og så videre ved å selv gjøre bevegelsen fremfor å bare “lese om det i teorien og sette det opp på et program”.

Uansett; jeg stortrives så godt på trening for tiden og er bare kjempeglad for at jeg faktisk har muligheten til å prioritere treningen på den måten som jeg kan. For det er vel egentlig det det i bunn og grunn handler om? Prioriteringer? 😉 For ja, jeg har en mer hektisk jobbhverdag for tiden enn det som er vanlig, og jeg kan ikke huske sist gang jeg for eksempel så på TV. (Helt sant, men ikke at det er noe jeg savner heller). Og ikke minst at man gjør trening man faktisk synes er gøy og trives med selv! Jeg er dypt takknemlig og ydmyk for at jeg kan jobbe, trene og leve på denne måten som jeg gjør. Og når jeg får mailer på en mandagsmorgen hvor det blant annet står:

“Du har stor forståelse for hvordan livet er og jeg synes du klarer å se ting og situasjoner fra forskjellige vinkler.  Dette er en styrke som du må ta med deg videre og bygge videre på. Vi er alle så forskjellige og noen er maskiner imens andre har forskjellige prioriteringer. Når du kommer så langt hvis du ønsker og få barn så tror jeg at du kommer til å bli norges trenings og kostholds mamma❤✌Så igjen, tusen tusen takk! “
Mens en annen skriver:
“Så er du en aldeles lett person å kommunisere med. Er ikke hvem som helst jeg kan “værra meg sjøl” med – over the big web av alle plasser!”
Da får jeg nok en gang en bekreftelse på at jeg har valgt rett og at jeg også gjør noe riktig for andre. Det handler ikke bare om “hva du kan” og “hva du har lært” i forhold til å veilede andre innen kosthold, trening og helse. Det handler også om kommunikasjon folkens. Kommunikasjon, respekt, forståelse og å være et medmenneske.

Og apropos; nå skal jeg ha en ny PT-prøvetime – utendørs denne gangen! Det blir bra 🙂

– Silje Bjørnstad –

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg