Hei!

Da var det gått noen dager siden forrige blogginnlegg og jeg har rett og slett vært 100 prosent AV hverdagslivet og 100 PÅ i feriemodus. Det har blitt noen fantastiske dager med hytteliv og toppturer (både i korte og lange varianter), sene filmkvelder, familie- og hundekos på Finnskogen, bading, god mat og spillings. Med andre ord; jeg har kost meg glugg og er så langt meget fornøyd, og vel så det, med årets sommerferie.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Når det gjelder overskriften så skal jeg fortelle litt mer om denne turen nå:
Jeg og Fredrik hadde bestemt oss for å gå til Rondeslottet i løpet av den perioden vi var i Folldal. Dette er det høyeste fjellet i Rondane, og det er flere muligheter for å komme seg til denne toppen. De to mest kjente rutene går fra Rondvassbu (dette er den korteste løypa hvis man ikke overnatter i telt i nærheten av fjellet da så klart), og fra Bjørnhollia som er litt lengre igjen (nærmere turbeskrivelse finner du på ut.no). Jeg og Fredrik derimot vi skulle gå fra Bjørnhollia-siden, men ikke fra selve Bjørnhollia-hytta, men i stedet startet vi litt lenger “ned” mot hovedveien og skulle gå over en høyde for å komme inn på riktig sti. Vi gikk litt feil de første 1-2 timene og fikk en liten omvei på kanskje 40-45 minutter totalt her. Men til gjengjeld så gikk vi igjennom Langglupdalen som var helt fantastisk nydelig i herlig sommervær, men det gikk nok litt sakte fordi vi ikke hadde en sti å vandre på. Det tok 6,5 time før vi faktisk var på toppen av Rondeslottet (jeg hadde sett for oss rundt cirka 5-5,5 time opp til toppen), og når man først er på Rondeslottet så er det ikke så langt til neste fjelltopp som er Vinjeronden, og derfor gikk vi dit også når vi først hadde gått så langt, hehe. To topper over 2000 meter på en dag med andre ord. Turen fra Rondeslottet til Vinjeronden og tilbake til Rondeslottet igjen tok kanskje 1,5 time, og deretter begynte vi med nedstigningen. Den gikk naturligvis kjappere enn veien opp, men jammen er det slitsomt å gå nedover også etter noen timers fjellvandring i kroppen. Tidligere har jeg fått vondt i særlig høyre kne på slike turer nedover seige fjellsider med mye stein, men til tross for mange timers gåing og mye stein både opp og ned så kjente jeg NULL smerter i knær, eller resten av kroppen for den saks skyld – og det er bare så utrolig deilig når kroppen funker. Det eneste som gjorde vondt de siste timene på denne turen var tærne mine, rett og slett fordi de blir “klemt fremover” i skoene på veien ned, og etter hvert så kjenner man at det trykker der for å si det sånn. Uansett så er det ingenting sammenlignet med knesmerter jeg har opplevd før i fjellheimen – når de smertene først kommer går det sakte for å si det sånn. Nei, denne turen var det faktisk hodet som sleit mest de periodene det var seigt. For det er klart at motivasjonen ikke alltid er helt på topp eller at det føles like “lett og greit” ut hele veien på en slik topptur, i alle fall ikke for meg. Men den følelsen av å komme til topps og ikke minst ta seg tid til å nyte det ubeskrivelige nydelige landskapet og roen man befinner seg i er så utrolig verdt all “slit” og x antall timer med gåing. Ujålete, sminkefrie feriedager med hytteliv og gåturer i norsk natur er virkelig 100 prosent lykke for meg. Jobbe, stresse, sitte foran skjermen, fikse, styre og ordne (og trene inne på et treningssenter…) gjør jeg nok av ellers i året 😉

Totalt brukte vi altså 8 timer på veien til de to fjelltoppene, da med 40-45 minutters omvei, og nesten 5 timer ned igjen til bilen, da på riktig sti og i fantastisk kveldssol. Matpauser og “photoshoots”-stunder er da inkludert ;p Så ja, det ble en lang tur, men fy søren for en tur det var. Vi var superheldige med vær og temperatur – dette er første gangen jeg går i shorts og topp/singlet hele turen uten å måtte sette på meg mer tøy på toppen, og naturen, fargene og fjellandskapet i Rondane er bare helt ubeskrivelig, spesielt i kveldstimene! Og ja, jeg var sliten når jeg kom hjem, men da GODSLITEN uten noe som helst vondter og smerter i kroppen, noe jeg er meget takknemlig for. Jeg kjente ikke noe til stølhet eller lignende dagene etterpå heller, men at kroppen var sliten var det ingen tvil om. Dagen etter ble stort sett tilbrakt på sofaen for å si det sånn, med film, sjokkis og dyne.

Nå blir jeg et par dager hjemme før jeg tar turen til hytta i Trysil.

NYT sommerdagene på din måte og ta vare på ferieøyeblikkene mens du kan.

– Silje Bjørnstad –