Hei! Nylig skrev jeg en artikkel for Akademiet for Personlig Trening om lettbrus og søtningsmidler knyttet til overvekt.
Det er ingen hemmelighet at det har vært stor interesse rundt dette temaet de siste årene. Noen påstår at intense søtstoffer i mat og drikke kan føre til økt vekt, selv om dette ikke inneholder kalorier.
Her er et utdrag fra saken:
Det blir stadig flere som sliter med overvekt og fedme. Mange forskere ønsker derfor å finne ut om det å bytte ut sukker med intense søtstoffer kan hjelpe folk å gå ned, eller opprettholde, vekten, eller om det kan bidra til vektøkning. Siden intense søtstoffer ikke tilfører kroppen energi, er det logisk å tenke at det er lite sannsynlig man går opp i vekt av å innta lettbrus, men på internett og i media er det likevel mange ulike meninger og påstander om søtstoffene. En ny, systematisk forskningsgjennomgang viser at det ikke er støtte for påstandene, skriver Folkehelseinstituttet. Forskerne fant 40 vitenskapelig oversiktsartikler publisert internasjonalt de siste 10 årene som oppsummerte forskning på intense søtstoffer og effekten på vekt og appetitten.
– Resultatene fra de beste oversiktsartiklene vi fant, antyder at folk som bytter ut sukkeret i mat og drikke med intense søtstoffer, vil få i seg mindre energi (færre kalorier), noe som er positivt for å holde en lavere vekt. Den oppsummerte forskningen som finnes støtter derfor ikke påstanden om at lettbrus gjør deg tjukk, sier seniorforsker på Folkehelseinstituttet Trine Husøy.
Ikke lettbrusen som gir vektøkning
Hvis du drikker en halvliter med vanlig brus vil du få i deg cirka 18 sukkerbiter og 200 kilokalorier. En halvliter med lettbrus inneholder ikke sukker og så godt som 0 kilokalorier. Derfor vil det å drikke lettbrus bidra med mindre energi og færre kalorier enn sukkerholdig brus. Folkehelseinstituttet skriver at det er det totale energiinntaket, og det totale energiforbruket, som har størst påvirkning for kroppsvekten vår. Får du i deg mindre energi enn kroppen bruker går du ned i vekt, og spiser du mer enn det kroppen bruker øker vekten. Det skal sies at forskerne observerer at personer som drikker mye lettbrus har høyere gjennomsnittsvekt enn de som ikke drikker lettbrus, men de kan imidlertid ikke svare på om lettbrus er årsaken til den høyere vekten. Det kan også være motsatt; at folk med overvekt og fedme har et høyere inntak av lettbrus. I tillegg påpeker flere studier at noen opplever å få bedre samvittighet av å drikke lettbrus og dermed rettferdiggjøre å spise for eksempel litt mer kake eller godterier – noe som over tid kan gi et energioverskudd. At lettprodukter kan gi «god samvittighet» til å spise mer av noe usunt, er en teori som finnes i oversiktsartiklene, men det er få som har forsket på den.
Søtningsstoffer øker ikke vekten
I oversiktsartiklene blir det presentert flere teorier om hvordan mat og drikke med intense søtstoffer potensielt kan føre til vektøkning. To vanlige teorier er:
– Intense søtstoffer forstyrrer appetittreguleringen slik at vi spiser for mye.
– Intense søtstoffer endrer sammensetningen av bakteriene i tarmen, og denne endringen kan føre til overvekt.
Forskerne fant ingen vitenskapelig dokumentasjon som systematisk har gjennomgått forskningen for disse teoriene. Inntil flere gode studier er gjennomført, er det imidlertid ingen grunn til å tro at disse teoriene stemmer eller at intense søtstoffer fører til overvekt.
Kilder:
http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0199558
https://fhi.no/nyheter/2018/ikke-grunn-til-a-tro-at-lettbrus-gjor-deg-tjukk/
Og så vil jeg bare legge til det at selv om lettbrus i noen studier KAN TYDE PÅ at det øker sultfølelsen/søtsuget ER IKKE DETTE SYNONYMT med at lettbrus i seg selv fører til vektøkning.
Søtningsstoffer er et tilsetningsstoff, og som for eksempel brukes som erstatning til sukker. Det tilhører kategorien E-stoffer og bokstaven E står for EU-godkjente stoffer. E-stoffer er altså tilsetningsstoffer som er etterprøvd og godkjent for bruk innen EU. Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat må være godkjent av norske myndigheter og det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i et produkt.
I tillegg er det i Norge satt ADI-grenser (Akseptabelt Daglig Inntak) som sier noe om hvor mye som er anbefalt man får i seg per dag av ulike søtningsstoffer og det er ingen grunn å være bekymret om man inntar søtningsstoffer som en del av et normalt, variert kosthold – det skal MYE til for å overskrive disse grenseverdiene.
GOD HELG! 😀
– Silje Bjørnstad –
