- Silje Bjørnstad -

Tro det eller ei, i dette innlegget skal jeg være dødsseriøs om et tema jeg brenner sterkt for, nemlig sortering av søppel. Èn av tingene som jeg stusset mest over da jeg flyttet til Oslo høsten 07, var at kildesortering tydeligvis er et ukjent ord for Norges hovedstad.

Bare å få matavfallet for seg selv kan da virkelig ikke være noen stor utfordring. Hjemmefra var jeg vant med ulike dunker med blant annet svarte, brune og til og med blåe lokk. Èn farge representerer et type avfall som skal i den og den dunken. Da vi håpløse bøndene fra landsbygda klarer det, så burde majoriteten i storbyene få det til også.

 

Jeg er så lei av alt snakk om hva som skjer, og hva som vil skje, hva vi kan gjøre og hva vi bør gjøre. Hva med å faktisk begynne å praktisere teorien. Ikke misforstå, jeg er fullstendig klar over at en søppelsorterings-revolusjon i Oslo ikke kan forandre verden. Men jeg har stor tro på at hvis hver enkelt kan bidra individuelt og påvirke andre så er vi i alle fall nærmere en mer miljøvennlig hverdag enn det vi var tidligere.

Spørsmålet for mange er vel om kildesorteringen kan gi noen klimagevinst. Selvfølgelig vil jeg si til dette. Sortering og gjenvinning av avfall betyr mindre søppelberg, mindre utslipp, sparing av ressurser og generelt et renere og sunnere miljø.

Ved sortering av søppel får kan vi bruke gamle materialer til nye produkter, noe som betyr enklere, billigere og mer miljøvennlig produksjon i forhold til å starte fra bunnen ved å igjen måtte hente ut nye råvarer.

 

Mange klager over for få søplebøtter i gatene, men det hjelper lite så lenge alt allikevel kan puttes i èn og samme dunk...

En mer variert kildesortering enn den vi har i Oslo i dag (og andre steder her i Norge for den saks skyld), tror jeg er en nødvendig del av fremtidens miljø-politikk og forandring.

Konklusjon? Jo, matavfall, papir, papp, glass, plast og metall fortjener egne søppeldunker med representative fargelokk.

 

-Silje-

 

Noen ting jeg vil gjøre før jeg hvertfall er blitt 30.

Slutte å bite negler
Roadtrip i Europa
Roadtrip i USA
Reist i Asia
Reist i Sør-Amerika
Sunget i karaokebar
Kjørt i helikopter
Lagd og spist en tradisjonell, amerikansk høsttakke-middag
Vært med på rafting
Besøkt Freia sjokoladefabrikk
Sovet i hotell-suite
Dratt på fisketur en sen kveld, sett solnedgangen, og vært ute til å så se soloppgang.


Kommer sikkert flere punkter etterhvert!


-Silje-

Ah, som jeg har nevnt tidligere har jeg mange ulike kunder innom da jeg sitter i kassa på rema. Noen mer interessante enn andre og omvendt. Denne gangen vil jeg berette om en eldre, høyrøstet dame som jeg besluttet opprinnelig måtte være fra Italia. For maken til engasjement og evne til å snakke fort på har jeg sjelden vært borti.
Den italienske damen med sin gebrokne norsk fant ut at det å fortelle meg om miljøforandringer, gamle dager, bæreposer og Kiwi-butikker var passende og interessant.

Det hele begynte med da jeg stilte det ordinære og simple spørsmålet: "Bærepose?". Det er fortsatt bare ment som et standard servicespørsmål, men noen ganger er det enkelte som koker over på grunn av denne uskyldige forespørselen. Jo da, jeg fikk høre om hvor skandaløst og latterlig det er at kundene må betale for bæreposer, og det er jo ikke første gang jeg blir utsatt for et slikt anfall. Jeg forklarte pent at butikken selv må betale for plastikkposer av leverandøren, og at det faktisk er miljøvennlig at ikke alle bare kan ta så mange bæreposer det passer dem, slik de for eksempel gjør i USA. Jeg la også til at det på lang sikt er lønnsomt for deg selv å bringe egne poser. Jeg merka fort at dette var et ømt tema og den hissige damen ble enda ivrigere i å fortelle hennes synspunkter. Først fikk jeg en heftig forklaring av at hun hadde sin egen pose fra Kiwi, fordi hun også hadde vært der og handlet tidligere denne dagen. Videre fortalte hun meg om den flotte frukt og grønt-teorien til Kiwi. Så fortsatte hun om hvor bra det var at de hadde bestemt seg for å kutte ut momsen på frukt og grønt-varer helt til mai måned. Med andre ord, det var mye bla bla bla. "Hurra for Kiwi og bra for deg", tenkte jeg og trodde kanskje at kvinnemennesket endelig hadde besluttet å bevege seg mot utgangen. Men nei da, hun stiller seg opp foran kassa og begynner å fortelle om de dumme(!?) automatiske pengepåslipperne som blant annet nettopp Kiwi-butikkene har utstyrt seg med. Ja, nå hadde plutselig Kiwi-butikkene blitt ubrukelige og jeg skulle selvfølgelig få høre begrunnelsen. Damen fortalte meg om en episode der hun hadde sluppet på mynter på en slik maskin, men maskinen hadde bare slukt de og ikke tatt de med i tellingen. Resultatet ble at hun slapp på 8 kroner for mye, og som hun selv sa, èn krone her og èn krone der. Nei, da var det bedre med sånn personlig kontant-betaling med hender sånn som vi på rema1000 har. MEN det kunne jo være enkelte ganger det ikke stemte helt heller da. Særlig oppmerksom måtte man være om det er stressede, umatematiske ungdommer som står bak kassa. Hun visste hvordan det kunne være, hun hadde selv vært butikkarbeider da hun var ung. Men da var det manuell innslåing på kassaapparatene og nøye sjekking av pengene som ble innlevert og utlevert. Ikke noe sånn elektronisk tullball som strek-kodelesere og automatiske pengemaskiner.
Nei, det er ikke alltid greit for den eldre generasjonen å takle at verden er i kontinuerlig forandring, både teknologisk og fysisk.

Konklusjonen her må enkelt bli, ta med deg bæreposer når du skal handle matvarer, sparsomt for deg, sparsomt for miljøet. Og ikke minst, jeg slipper å bli utskjelt fordi min jobb er å ta 50øre for plastikkbagen som gjør det enklere for deg å ta med varene dine hjem.

-Silje-