september 2014

10 Tips til treningslåter

Hei!

Jeg er i Møre og Romsdal og er så og si opptatt med et jobbprosjekt her mesteparten av tiden, men her er 10 tips til treningslåter hvis du trenger å oppdatere musikklista på den fronten:

♪ All About The Bass - Meghan Trainor

♪ Habits (Stay High) - Tove Lo

♪ Five Hours - Deorro

♪ Truckers Hitch - Ylvis

♪ U Got A Message - Magic Trix

♪ Bounce Generation - TJR

♪ Anaconda - Nicki Minaj

♪ Body Talk - Dimitri Vegas

♪ Blame - Calvin Harris

♪ Break Free - Ariana Grande

Litt godt og blandet der altså... ;)

Ha en sporty tirsdag! Her er hotellfrokosten fortært og denne jenta er klar for å kartlegge kantiner! ;)

Yum! :D

- Silje Bjørnstad - 

Kjøttfri mandag: hjemmelaget, superenkel blomkålsuppe

Hei og god mandag!

Jobbdagen min startet 05:30 i dag og nå har jeg nettopp landet i Ålesund, og her vil det gå slag i slag. 

Men det er jo kjøttfri mandag så er kommer et tips til en sunn, enkel og smakfull vegetarrett, nemlig hjemmelaget blomkålsuppe.

Suppe er jo skikkelig høstmat for min del og i tillegg så er dette en genial måte på å få i seg mer grønnsaker på, for her kan man bruke omtrent alt.

Til 2 porsjoner:

1 blomkål
1/2 løk
2 dl vann eller grønnsakskraft 
1 dl melk (eller matfløte)
Litt revet muskatnøtt
Salt og pepper

Hakk opp løk i små biter som du freser litt i olje i en kjele. Skjær opp blomkålen i små buketter som du koker sammen med vann i samme kjele, tilsett matfløte og melk etter hvert.  Når blomkålbitene er blitt møre har du oppi resten av melken/fløten hvis det er noe igjen og bruk en stavmikser til å få en jevn, kremete suppe. Smak til med muskatnøtt, salt og pepper. 

Server med for eksempel grovt brød og litt grønt på toppen. (For eksempel gressløk, vårløk, purreløk etc).

Enjoy!

- Silje Bjørnstad - 

I Shape Up:

God søndag! :)

Her er litt flere detaljer og bilder fra de to siste artiklene har navnet mitt på i jubileumsutgaven av DetNye ShapeUp:

"15 sunne mellommåltider rett fra butikken":

Og tips til alternative treningsøvelser i "rush hour" hvis du ikke får trent de øvelsene du hadde tenkt fordi "alt er opptatt". 

I denne saken er det dyktige Tomas Fjeldberg som har bidrat med tips og råd, han er personlig trener og arbeider blant annet ved Magnat Center her i Oslo. 


"Behind the scenes" :)

Ellers så er det selvfølgelig en hel masse andre fantastiske artikler og tips (som det alltid er) i den nyeste utgaven, blant annet "Sterkere med stang eller yoga", intervju med 3 par om deres treningsrutiner og forhold til fysisk aktivtet, Test av gulost, treningsøvelser til å bli "Bootylicious", "Bloggerens favorittoppskrifter", og mye MYE mer! :D

I morgen tidlig reiser jeg til Møre og Romsdal og blir der noen dager for å jobbe med et helt annet jobbprosjekt. :D Men det blir selvfølgelig kjøttfri mandag og ny vegetaroppskrift i morgen uansett. Ha en fin søndag videre <3

- Silje Bjørnstad - 

Siste fra Instagram:

Happy lørdag og det feires med siste nytt fra Instagram:

1) Kjøttfri mandag med linseburger og tilbehør <3
2) Frontbøy-pers! :D
3) Test av nye matprodukter på Side2
4) Chins-trening

5) Etter 3 uker med frontbøy er jeg nå tilbake i gode, gamle knebøyrutiner
6) Les den nyeste utgaven av DetNye ShapeUp der jeg bidrar med to artikler: "15 sunne mellommåltider rett fra butikken" og "Stappfullt treningssenter? Øvelsene som alltid funker".
7) Jeg trengte nye høstsko.... (Sko som brukes til for eksempel knebøy-trening og vektløfting)
8) Markløft er og blir favorittøvelse nummer 1 for min del.

9) Jeg holder foredrag på høstseminaret til "Norsk forening for ernæringsfysiologer" i november, og nå er programmet ute! :)
10) Knebøy: "I woke up, stood up, and then I sat down for like 8x4 times".... ;)
11) Jeg gråt av glede på vegne av samboeren min som endelig har klart et treningsmål han har drømt om og jobba for i flere år
12) ....Knebøy

 

Brukernavn på Instagram er siljebjornstad87

:)

Ha en herlig helg!!

- Silje Bjørnstad -  

Fiskefredag og ny yoghurt fra Synnøve Finden

God fredag!! :D

Min fredag ble litt annerledes enn først tenkt, men for å gjøre en lang historie kort: Jeg må begynne med briller, i første omgang PC- og lesebriller, så om en ukes tid blir det "Brille-Silje" hver gang jeg skal lese noe på nært hold. 

Uansett, tilbake til middag- og desserttips.

Jeg er en av mange nordmenn som helt klart burde spise mer fisk (jeg tar omega-3-tilskudd for å sikre meg at omega-3-behovet dekkes), men fisk er jo ikke bare en god kilde til omega-3, men også andre viktige næringsstoffer som for eksempel fullverdig protein, D-vitamin, jod, sink og selen. Så når jeg først lager fiskemiddag så prøver jeg veldig ofte helt nye kombinasjoner, og denne gangen ble det:

Hvitløks- og urtemarinert laks, rødkål, ertestuing og grønnsaker.

Og det funket overraskende godt sammen! Masse deilige smaker samtidig som det er sunt og næringsrikt. 

Også kan jeg tipse om denne nye greske yoghurten fra Synnøve Finden med sitronsmak. 

YUM!

Jeg synes denne minner meg om  å spise sitronfromasj og jeg digger smaken! Ikke for søt, men samtidig ikke for "sur".  

En boks er på 150 gram og næringsinnhold per 100 gram er:
84 kcal
0,9 gram fett
14 gram karbohydrater (hvorav 13 gram sukkerarter)
5 gram protein 

Et fint lite mellommåltid eller som en søt avslutning på et måltid. 

GOD HELG!

- Silje Bjørnstad - 

Nei, det er ikke nødvendigvis dyrere med sunnere mat!

Er det en påstand jeg ofte hører så er det at "sunn mat er så mye dyrere". Joda, i de fleste matvarekategorirer så er det nok noen produkter som er dyrere enn andre og det er også mulig at disse produktene er mer næringsrike og sunnere enn lignende alternativer. MEN det trenger virkelig ikke å bety at dette vil gjelde for ALLE mat- og drikkevarer i butikkhyllene eller at det sunneste alternativet alltid er det dyreste.

Derfor tok jeg turen til en matbutikk, som i dette tilfelle ble Meny på Grønland her i Oslo, der jeg spontant plukket med meg 10 ulike matvarer for en "sunn handlekurv" og 10 sammenlignbare matvarer for en "mindre sunn handlekurv". 




Og resultatet? 

Pris totalt for den sunneste handlekurven: 163,30 kroner (inkl 1 kr for bærepose):



Pris totalt for handlekurven med mindre sunne varer: 250 kroner (inkl 1 kr for bærepose):




86,70 kroner forskjell.

Kanskje ikke så mye for denne ene handleturen, men i det store og det hele kan man fort spare noen kroner i tillegg til at man faktisk også får produkter som er mer næringsrike sammenlignet med lignende alternativer. En annen morsom ting er at kiloprisen for de "sunnere" produktene faktisk kan være lavere enn de mindre sunne produktene, slik at man her får mer for penga på alle mulige måter. 

For å gjøre det klinkende klart, dette er ikke en sammenligning som peker på "et sunt" versus "et usunt" produkt, men et matprodukt sammenlignes altså med et sammenlignbart valg som er mer næringsrikt valg i samme kategori. Dette betyr ikke nødvendigvis at det produktet er "usunt" eller "feil", men det jeg ønsker er å få frem at det ikke trenger å være så komplisert eller dyrere å spise et sunt, variert og næringsrikt kosthold. 

Samtidig vil jeg påpeke at selv om et produkt er i den "usunne handlekurven", så betyr ikke det at jeg mener man trenger å unngå dette produktet, eller at det "sunne produktet" i den "sunne handlekurven" alltid er det mest næringsrike valget i denne matvarekategorien. Husk også at "sunt" betyr ikke nødvendigvis at det er "minst mulig" av noe, det "magreste" eller "det ferskeste", eller lignende. Så for å gjenta meg selv til det kjedsommelige: Et sunt produkt eller et sunt måltid gjør deg ikke sunn, som på samme måte som at et usunt produkt eller et usunt måltid gjør deg ikke usunn. Det er det helhetlige kostholdet som har noe å si for hvor hvor sunt og næringsrikt man faktisk spiser. 

Jeg understreker også at de matproduktene som blir nevnt her ikke tilhører noe merke som kun eies av en butikk-kjede eller lignende, er sponset eller var markedsført som spesialtilbud. Dette er rett og slett tilfeldige utvalgte produkter. 

Her er matvarene som ble kjøpt inn og en kort kommentar om hvorfor det ene produktet blir sett på som et bedre alternativ sammenlignet med det andre:

Crüsli Solfrokost 41,50 kr (650 gram) versus Havregryn, lettkokte 15,90 kr (1,1 kg)
100 gram Crüsli Solfrokost inneholder 445 kcal. 100 gram Lettkokte havregryn inneholder 380 kcal. Frokostblandingen inneholder tilsatt sukker og bidrar med 6,5 gram kostfiber per 100 gram. Havregrynene bidrar med 8,5 kostfiber per 100 gram i tillegg til å ha et høyere innhold av flere vitaminer og mineraler som for eksempel magnesium, jern, B-vitaminer, kalium og fosfor. Disse gullgrynene bidrar også med «langsomme karbohydrater» som bidrar til en jevnere blodsukkerstigning, og en mer langvarig metthetsfølelse. Havregyn kan faktisk kalles "naturlig supermat" på grunn av dens naturlige høye innhold av viktige og gode næringsstoffer som kroppen trenger. 

Salami 29,90 kr (100 gram) versus Kyllingfilet naturell 21,90 kr(100 gram) 
100 gram salami inneholder 444 kcal per 100 gram. Kyllingfilet-pålegget inneholder 98 kcal per 100 gram. Salamipølsa er et bearbeidet kjøttprodukt som inneholder mer salt og fett sammenlignet med påleggsvarianter av hvitt kjøtt. Husk at jo mer bearbeidet kjøttmaten er, jo mindre av vitaminer og mineraler inneholder den. Og jo mer bearbeidet kjøttmaten er, desto mer fett inneholder den. 

Penne rigate 19,50 kr (500 gram) versus Penne rigate fullkorn 18,50 kr (500 gram)
Hvorfor fullkornsprodukter? Fullkorn betyr at hele kornet brukes, både skall, kime og kjerne. Det er store variasjoner på hvor i kornet de ulike næringsstoffene befinner seg, så desto mer av det hele kornet som brukes, jo høyere innhold er det av fiber, proteiner, vitaminer og mineraler. 

Maarud Salt Potetgull  25,90 kr (250 gram) versus Mandler 24,90 kr (250 gram)
Nøtter og mandler er et sunnere snacksvalg fordi det bidrar med flere vitaminer, mineraler og sunne fettsyrer sammenlignet med chipsvarianter. I tillegg er det stor sannsynlighet for at du vil ha en bedre og mer langvarig metthetsfølelse av å spise for eksempel 40-50 gram mandler enn 40-50 gram potetgull. 

Melkesjokolade 34,90 kr (Walters Mandler 200 gram) versus frukt 13,31 kr (2 stk eple 318 gram og 2 stk pærer 418 gram)
Her er det kanskje noen som synes at det å sammenligne sjokolade med frukt er en håpløs sammenligning, men disse to produktene kan faktisk være veldig like samtidig som de er helt ulike ernæringsmessig. Både sjokolade og frukt inneholder sukker og har en søt smak som kan være deilig om man har lyst på søtt og det er lett tilgjengelig i de fleste kiosker og butikker. Men mens frukt har et naturlig innhold av fruktsukker og i tillegg bidrar med fiber, vitaminer og mineraler, så er mesteparten av sukkeret i sjokoladen tilsatt sukker i tillegg til at det bidrar med «raske karbohydrater og usunt fett» og lite med viktige næringsstoffer. 

Nugatti porsjonstube 7,50 kr versus Stabburet Markrell i tomat-tube 6,90 kr


Dette burde kanskje tale for seg, men bare for å få det inn med teskje: Nugatti bidrar for det meste med sukker og "tomme kalorier", mens fra fiskepålegg som for eksempel Makrell-i-tomat bidrar med vitaminer og mineraler (sink, selen, jod, vitamin D), mer protein og sunne fettsyrer (inkl omega-3).  

Ekstra lettrømme 19,90 kr (300 gram) versus Mager kesam 18,90 kr (300 gram)
Dette er meieriprodukter som begge fint være en del av et sunt og variert kosthold. Men kesam bidrar med mer protein og mindre fett og kilokalorier per 100 gram. 

Frukost-knekkebrød 17,50 kr (240 gram) versus Havre-knekkebrød 15,90 kr (300 gram) 
Hovedingrediensen i havre-knekkebrødet er fullkornshavremel, mens det i Frukost-knekkebrødet er hvetemel som er hovedingrediensen.  Havre-knekkebrødet et høyere innhold av fiber og fullkorn, og bidrar også derfor med et høyere innhold av "grove karbohydrater".

Spagettisaus fra pose 17,50 kr versus 2 bokser med knuste tomater (med smak) 8,90 kr +8,90 kr = 17,80 kr)


Det er ikke krise å velge posesaus en gang i blant, men det bidrar sjeldent til å gjøre måltidet noe særlig sunnere og mer næringsrikt. Å lage sin egen saus fra bunnen av trenger heller ikke å ta lang tid og for eksempel så er knuste tomater på boks et genialt alternativ til ulike ferdigsauser som pizzasaus, spagettisaus, kjøttsaus etc. Disse har ofte et høyere innhold av tomater, og inneholder mindre salt og tilsatt sukker. (Og det smaker SÅ mye bedre, synes jeg da :) )

Pommes Frites 34,90 kr (Opphøgde poteter med salt, 450 gram) versus poteter 8,29 kr (900 gram)
Potetprodukter som for eksempel pommes frites og potetmos er et mindre næringsrikt valg sammenlignet med vanlige matpoteter. Dette skyldes blant annet fordi bearbeidede potetprodukter ofte er blitt tilsatt en god del salt og for eksempel blir pommes frites ofte frityrstekt, noe som bidrar med mer usunt fett og ekstra kilokalorier. I tillegg har mange potetgull- og pommes frites-produkter et høyt innhold av akrylamid, et stoff som mistenkes for å være kreftfremkallende og som i større mengder kan skade for eksempel nervesystemet og fosterutvikling. Akrylamid dannes naturlig i karbohydratholdig mat ved oppvarming og temperaturer over 120 grader.  Poteten har de siste årene kanskje fått et heller dårlig rykte på seg, men det er ingen grunn til å frykte den norske tradisjonelle matpoteten. Ja, poteter inneholder en god del karbohydrat i form av stivelse, men den bidrar også med blant annet vitamin C og kalium, og er helt klart et mer næringsrikt valg fremfor bearbeidede potetprodukter. 

 

Dette er selvfølgelig ingen STOR test eller eksperiment som konkluderer i at "all sunnere mat er billigere enn usunn mat", men jeg håper dette kan være en liten gladnyhet og til inspirasjon og motivasjon til å velge næringsrik mat uten å påstå at det koster SÅ MYE MER, og at det handler mer om å gjøre smarte, næringsrike valg når man er på butikken. 

- Silje Bjørnstad - 

Frokostseminar

Hei og OK, tida flyr. 

I går ettermiddag var jeg på feiring av 30-års-jubileum for DetNye ShapeUp, sammen med en rekke andre treningsglade og sporty mennesker.

Kari Traa var en av de som holdt foredrag og kort oppsummert så sier dette bildet det meste:

Og så fikk jeg med meg den nyeste utgaven av bladet som er en jubileumsutgave i utvidet versjon på hele 140 sider! :)

Mer om de sakene jeg har skrevet der i morgen! :)

Ellers i dag så startet jeg dagen med frokost og seminar i regi av Melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter) i Oslo sentrum. Temaet for seminaret var "Hvordan lykkes bedre som kostholdsveileder" og blant de som holdt foredrag var Erik Arnesen (Faglig helserådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL) som har en mastergrad i ernæring. Hans innlegg het "Ikke tråkk i salaten" og han hadde flere gode poeng og eksempler på hvordan man formidler kosthold og ernæring i dag, med både positive og negative sider. 

Noen slides:

Noen sitater:

"Man spiser etter klokka, ikke etter appetitten". (Tenk litt på den ;) Vil tippe den treffer mange ganske "spot on"... )

"Ernæringsforskning er komplisert, men det å spise trenger ikke å være så komplisert". 

Vel, det har utvilsomt vært masse deilig påfyll av på faglig stoff og sosiale aktiviteter det siste døgnet for min del. I morgen og på fredag er jeg på plass på Side2 igjen, før jeg i helgen må forberede meg til 3-dagers jobbtur til Møre og Romsdal. 

Forresten, vi fikk smake på en ny Skyr i dag: Eplekjekk med kanelmüsli. YUM! Jeg elsker jo virkelig alt som finnes med kombinasjonen "eple og kanel", og denne skuffet heller ikke. (6% tilsatt sukker fordi som måtte lure på det)

- Silje Bjørnstad - 

Tirsdagstrening og ShapeUp-jubileumsfest




Hei og god tirsdag!

En treningsøkt på formiddagen etter frokost er en helt perfekt måte å starte dagen på for min del. Så det gjør jeg så ofte jeg har muligheten - det er så digg å tusle ut med det endorfinruset i kroppen før man faktisk setter i gang jobbdagen, sosiale aktiviteter og andre ting, synes jeg da :)

I dag ble det blant annet knebøy 6x6x62,5kg + 5x5 dips + 2 mageøvelser (crunch i redcord og russian twist) + bicepsøvelse (faktisk... :p)

Så nå blir det litt kontorjobbing hjemmefra før jeg skal på jubileumsfest for bladet DetNye ShapeUp ved 16-tiden. De feirer nemlig 30 år (!) i år og kveldens program består av blant annet foredrag av Kari Traa og personlig trener Martin Norum. Så blir det goodiebags, fingermat og ikke minst så blir det veldig hyggelig å møte mange kjente igjen. :)

Jeg har forresten to saker i jubileumsutgaven, og jeg ser at begge "made the front page"! :D 

De sakene er "15 sunne mellommåltider rett fra butikken" og "Stappfullt treningssenter? Her er øvelsene som alltid funker". Jeg kommer tilbake til disse da jeg selv har fått bladet ;)

Ha en herlig og sporty tirsdag videre!! 

- Silje Bjørnstad - 

 

 

Kjøttfri mandag: Stekt ris med grønnsaker

God mandag, og det er en ny kjøttfri mandag for min del. 

Dagens tips til vegetaroppskrift er stekt ris med grønnsaker.

Det går kjapt, er en genial måte å bruke opp restemat på, det smaker digg og retten bidrar til at du enkelt får i deg grønnsaker.

Du trenger:

Ferdigkokt ris, avkjølt (Jeg brukte risrester fra helgen så er usikker på hvor mye dette var, men beregn cirka 1,5 dl - 2 dl ferdigkokt ris per pers)
Valgfrie grønnsaker/belgfrukter (Jeg brukte gulrot, paprika og erter) 
1-2 ss olje til å steke i
2 egg 

Varm oljen i en stekepanne og tilsett grønnsakene som du har skjært i små biter. La dette surre i oljen i cirka 1-2 minutter  før du tilsetter den ferdigkokte risen og rør godt rundt.

Etter er par minutter skyver du ris- og grønnsaksblandingen utover mot siden slik at du lager et hull i midten av stekepannen. Knekk eggene i dette "hullet" og rør litt rundt til det får en litt eggerøreaktig konsistens og bland deretter eggene med risen og grønnsakene. Den stekte risen er ferdig når eggeblandingen har stivnet til ordentlig "eggerørekonsistens". Smak til med salt og pepper. 

Tips: Quorn (sopp-protein) og belgfrukter som bønner og kikerter er eksempler på vegetariske ingredienser som øker proteininnholdet i retten hvis du ønsker det. Ellers så smaker det også godt med litt ristede cashewnøtter eller pinjekjerner på toppen som også øker innholdet av sunne fettsyrer. 

Enjoy! :)

Ellers så ble det en bitteliten økt på formiddagen i dag med blant annet smalbenk og chins, men nå MÅ jeg starte jobbdagen.

Ha en herlig mandag! :)

- Silje Bjørnstad - 

5 kostholdsmyter du må slutte å tro på

Hei og god søndag! 

Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så er jeg veldig opptatt av å fremme en type helsejournalistikk som bidrar til inspirasjon til matglede og veiledning, fremfor skremselspropaganda, matfrykt og villedning.

Selvfølgelig er vi alle ulike og har forskjellig forhold til mat og har ulike erfaringer og opplevelser på hvordan ulike type matvarer påvirker oss, både fysisk og psykisk, men noen myter og påstander kan det være greit å ta opp, der det rett og slett er evidensbasert vitenskap og fysiologi som forklarer hvorfor myten stemmer, eventuelt ikke stemmer. 

1) "Å spise etter klokka 20,00 på kvelden gjør deg overvektig"

Nei, det er den totale energiinntaket i løpet av en dag over lengre tid som er avgjørende for om man legger på seg, er vektstabil eller gå ned i vekt, ikke når på døgnet man spiser. 

2) "Proteinpulver gjør deg sterkere og gir deg muskler"

Det er kanskje mange som kobler proteinpulver (ofte laget av myse eller kasein som stammer fra melk i pulverisert form) til noe man MÅ få i seg hvis man trener styrke og ønsker å bygge muskelmasse og å bli sterkere. Men det er ikke noe magisk ved proteinpulver som gjør at dette ene og alene bidrar til større muskelvekst og økt styrke. Det er selvfølgelig flere ting som spiller inn for å nå disse målene, både treningen i seg selv, nok mat (og da snakker jeg ikke bare om å få dekket proteinbehovet, men også tilstrekkelig av både karbohydrat, fett, vitaminer og mineraler) og restitusjon er bare noen av de medvirkende faktorene for å bygge styrke og muskler. Når det gjelder å få dekket proteinbehovet så er heller ikke dette vanskelig å få til gjennom å spise "vanlig" mat, men for mange så kan proteinpulver likevel være et fint supplement da det for eksempel er enkelt å ha med seg i bagen eller om man sliter med dårlig appetitt. 

3) "Frukt er usunt"

"Banan er usunt fordi det inneholder mye kalorier" - "Eple er ikke bra for deg fordi det inneholder så mye sukker". Dette er bare noen av de påstandene jeg ofte får høre som kanskje ofte er ment som er spørsmål i form av "Hvor sunt er det egentlig med frukt?", men som blir presentert som en kommentar på at "Dette mener jeg er sannheten fordi jeg har lest det i et forum eller hørt det av kompisen min". 

Hva med å sette ting i et mer helhetlig perspektiv?

Ja, frukt inneholder sukker i form av fruktsukker, men å sette det i samme bås som godteri som ofte inneholder en god del tilsatt sukker blir ikke helt rettferdig. Ja, karbohydratmolekyler (sukkermolekyler, altså karbohydrater er bygd opp av ulike type sukkermolekyler) blir alle brutt ned til "enkle karbohydrater/monosakkarider" i kroppen: (glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose. Men det er stor forskjell på å spise en frukt og få i seg fruktsukker, og å spise en sjokolade eller en kake med tilsatt sukker. En av grunnene er at du får så mye mer av de gode næringsstoffene ved å spise frukt og grønt, for eksempel fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Selvfølgelig skal man spise alt med måte, men nei, å ha frukt med i kostholdet ditt er ikke usunt, tvert imot. Et høyt inntak av frukt, grønnsaker og bær er gunstig i forhold til å forebygge blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes type 2. Om du ønsker å begrense fruktoseinntaket er det nok ikke fruktinntaket det første du bør kutte ned på. 

Og siden jeg nevnte bananen så kan jeg jo i samme slengen informere om følgende: 1 middels stor banan inneholder cirka 91,3 kcal (83 kcal per 100 gram). Til sammenligning så inneholder et middels stort eple cirka 66 kcal og en middels stor pære cirka 60 kcal. En melkesjokolade på 100 gram bidrar med 550 kcal. (stor plate på 200 gram = 1100 kcal). Ja, banan inneholder noe mer karbohydrater enn de fleste frukter, men nettopp derfor blir den gule frukten sett på som ypperlig treningsmat. Den tilfører rask energi samtidig som du får i deg viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Blant annet vitamin B6, fiber og kalium. 

 

Eller så kan man jo få frem budskapet på en litt mer humoristisk setting slik som danskene gjør ved denne måten:

4) "Gluten gjør deg tjukk"

Gluten er et protein som finnes i kornkjernen i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Glutenprotein må til for at gjærbakst skal heve da det danner et nettverk av vegger som gjør at gass og vanndam sperres inne i deigen. Hvis man ikke tåler dette glutenproteinet så har man cøliaki. Dette er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Spiser en som har cøliaki gluten så blir tynntarmens slimhinne betent slik at tarmtottene blir "ødelagte" og evnen til å absorbere næringstoffer fra maten man spiser svekkes. Ifølge Norsk Cøliakiforening er det usikkert hvor mange som har cøliaki, men det er anslått av 1 av 100 kan ha sykdommen. Med et glutenfritt kosthold kan de aller fleste leve et like friskt og langt liv som andre. De siste årene virker det derimot som det nesten har blitt en trend å spise glutenfritt, uavhengig om man faktisk har fått påvist cøliaki eller ikke. Det å spise glutenfritt for den generelle nordmann har av en eller annen grunn for mange blitt koblet både til for eksempel slanking og å få mer energi. For de som har fått påvist sykdommen cøliaki så skal man dermed selvfølgelig unngå gluten fordi dette blant annet kan gi ubehagelig symptomer som for eksempel magesmerter, diaré, slapphet og vekttap. Og siden tarmens slimhinne blir betent og at man ikke klarer å ta opp næringen i maten man spiser like godt, så er det større risiko for mangelsykdommer. Men gluten i seg selv vil ikke få deg til å rase opp i vekt.  At mange opplever å gå ned i vekt på en glutenfri diett uten å ha cøliaki kan for eksempel være at man kutter ut en del typiske glutenprodukter som for eksempel kaker, brød og pasta. Og dette er produkter som ofte inneholder en god del raske karbohydrater og fint hvetemel som bidrar med "tom energi" og som fører til en mer ujevn blodsukkerstigning, som igjen kan føre til dårligere metthetsfølelse og dermed hyppigere og større matinntak. Mange bytter ut kanskje de typiske "raske karbohydrat"-produktene med mer proteinrike produkter og sunt fett, som kan bidra til å gi et mer stabilt blodsukker, og bedre og lengre metthetsfølelse. Det er ikke sånn at hvis man bare fjerner gluten så fjerner man flere hundrevis av kilokalorier...

Noen holder seg unna glutenmat fordi det er "trendy". Andre mener de får magesmerter eller annet ubehag av å spise det, men det er ikke dermed sagt at du har cøliaki. For å få påvist cøliaki så må man til lege og ta en biopsi (vevsprøve) fra tynntarmens slimhinne der man kan se de typiske forandringene for sykdommen. Men mange mener de opplever mageproblemer, hodepine og andre plager når de spiser mat som inneholder gluten uten å ha fått påvist cøliaki og dette kan for eksempel skyldes ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS), "irritabel tarmsyndrom",  hveteallergi. pskykiske faktorer etc, men det trengs mer forskning på disse områdene for å si noe mer konkret om årsakssammenhenger. 

For å lese mer om blant annet NCGS og hveteallergi, klikk her: 

Matallergi - NAAF

5) "Jeg kan spise så mye jeg vil av mørk sjokolade, fordi det er sunt"

Joda, mørk sjokolade er sunnere enn tradisjonell melkesjokolade fordi den har et høyere innhold av kakao og dermed et høyere innhold av antioksidanter. Generelt sier man at jo mørkere sjokoladen er, desto mer kakao og antioksidanter inneholder den og flere medisinske studier hevder at mørk sjokolade kan være godt for hjertet og ha en positiv effekt på blodårene. Men for å opprettholde et sunt og variert kosthold så er det viktig med balanse og «alt med måte» er en fin huskeregel. 

Og jeg har nevnt det før og gjentar det igjen: Det er ikke ett sunt produkt (eller usunt produkt for den saks skyld) som gjør deg sunn (usunn). Og mørk sjokolade inneholder faktisk litt flere kilokalorier enn tradisjonell melkesjokolade, cirka 605 kcal per 100 gram versus 550 kcal per 100 gram.  Og de fleste sjokoladetypene inneholder også en god del fett og sukker. Så det kan fort bli en del uforutsette ekstrakalorier hvis man stadig bøtter nedpå mørk sjokolade fordi man har sett og hørt at det er sunt. 

Igjen vil jeg bare påpeke følgende: Om en mat- eller drikkevare er sunn eller ikke må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold om man skal si noe om hvor næringsrikt og sunt man spiser. 

 

 LES OGSÅ: De derre karbohydratene, tilsatt sukker, sukkerarter og hva pokker er sunt og ikke sunt?

- Silje Bjørnstad - 





 

  ;)

Fredagsmys

God fredag!

I dag har jeg tatt meg helt jobbfri (bortsett fra å svare på noen mail og sånn), siden jeg har helgevakt på Side2. Så dagen begynte med 8x4x65kg knebøy, 3x5x50kg markløft på kloss) og noen mageøvelser.

Deilig start på formiddagen!

Og ikke minst, min DEILIGE lunsj:

Krydderstekte kyllingbiter (paprikapulver+spisskummin+ litt vann) sammen med stekt rødløk og paprika, stangselleri, mais, ananas. agurk og revet ost.

Perfekt kombinasjon som metter uten å gjøre deg "tung i magen". Eller, det er min mening da ;) Digg er det i alle fall.

Ellers så testet jeg og noen andre kollegaer flere av de nye produktnyhetene tidligere denne uka. Saken kan du lese på Side2.no:

MATNYHETER: Vi har blant annet smakt på nyheter fra snackshylla, yoghurter og pizzarull.

- Dette blir terningkast 0

Personlig var jeg mest fan av den nye 14-gresk-yoghurten med mangosmak, og yoghurten Go`morgen Zero. Ellers så var det ikke mye av det andre som jeg tror jeg kommer til å kjøpe igjen... Men hver sin smak! ;)

Ha en fin fredag og GOD HELG!

- Silje Bjørnstad - 

Sunnere av gourmetmat?

Hei!

I dag skriver VG.no om privatbarnehagen Eventyrstua i Oslo der barna får servert "luksusmat" som for eksempel russisk kongekrabbe, kalveentrecôte og froskelår. 


(Faksimile VG)

Barnehagen har en egen kokk som setter sammen rettene og ukesmenyer.  Foreldrene betaler et kosttillegg på 750 kroner i måneden til barnehagen, i tillegg til den vanlige satser på 2405 kroner. Ifølge VG sier daglig leder for barnehagen følgende: 

- Vi er opptatt av variert, sunn og næringsrik mat. Jeg skulle ønske at Norge kunne få øynene opp hvor viktig mat og kosthold er i barns oppvekt. Det er veldig fokus på dette, men lite blir gjort. Mat er så viktig, og barnehagen legger grunnlaget for barnas fremtidige helse. 

Så er det kanskje et spørsmål som mange stiller seg: "Er det nødvendig med slike gourmetmenyer i barnehagen?"

Fra et ernæringsmessig perspektiv så er svaret: NEI, det er ikke nødvendig med dyr luksusmat  i barnehagen. 

Hovedfokuset bør være å servere mat som bidrar til et sunt og variert kosthold, noe man enkelt kan få til uten kostbare delikatesser fra havet eller svindyre stykker av kobebiff.

Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen står det følgende: 

Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Hjem og familie har det grunnleg­gende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene.

Helsemyndighetenes retningslinjer bør ligge til grunn for arbeidet med mat og måltider i barnehagen. Ved å følge retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, vil barn i barnehage få et mat- og måltidstilbud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring.

Mat og drikke (noen utvalgte punkter):

- Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser
- Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
- Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 
- Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene
- Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
- De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2006-03-01-266)

Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse
- Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna ... - får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold

For å arbeide i retning av disse målene må personalet ...

- Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. 

 

Når det er sagt så synes jeg man skal se på det positive som denne privatbarnehagen har fått til, nemlig at de har tatt barnas ernæring og utvikling på alvor ved å tilby de variert mat og ikke minst gi de muligheten til å bli kjent med nye matvarer,de skryter jo ikke av at de serverer "gourmetmat". (Blant annet blir det presisert at barna i denne barnehagen får servert fisk to-tre ganger i uka.) 

Det er dette andre barnehager bør bli inspirert av, ikke henge seg opp i hva som defineres som luksusmat eller ikke. Det er virkelig ikke nødvendig å bruke dyre råvarer eller egen kokk for å bidra til at barna spiser sunt og variert.
Og hvorfor er dette så viktig?

Et sunt og variert kosthold bidrar til blant annet:
- En normal vekst og utvikling
- Unngår mangelsykdommer
- Godt humør
- Læring og konsentrasjon
- Fysisk aktivitet
- Vektbalanse
- Kostholdet påvirker risiko for sykdommer senere i livet (for eksempel benskjørhet, overvekt, hjerte- og karsykdom). 

Bursdagsfeiringer 
Det er ingen hemmelighet at det er store forskjeller på hvordan mattilbudet er og hva slags mat som serveres i de ulike barnehagene rundt omkring i landet. Men felles for alle er å få de nevnte retningslinjene som et grunnlag og deretter må hver enkelt barnehage sammen med foreldrene finne ut hva slags mat som skal serveres for å oppnå disse punktene og som selvfølgelig også tar hensyn til hva man har "råd til". 
For det handler ikke om å servere "den dyreste luksusmaten" eller ha den "mest ekslusive menyen". Det handler om å finne sunnere alternativer som bidrar til å øke innholdet av de gode næringsstoffene i maten som blir servert. Og ikke minst så handler det om å lære de små sunne matvaner, og det å gjøre måltidssituasjon og det å sette seg ned å spise til en positiv opplevelse.
Ta for eksempel det med bursdagsfeiringer - med mange barn i en og samme barnehage kan det fort bli mange feiringer i løpet av en måned. Noen barnehager har for eksempel bursdagsfeiringer med iskrem og kaker hver gang noen i barnehagen har bursdag, noe som fort kan bidra til et unødvendig høyt sukkerinntak og mindre næringsrik mat for de små. Vil det da være et bedre forslag å "samle opp" alle bursdagsbarna til en feiring i slutten av hver måned? Eller tilby sukkerfrie bursdagsfeiringer med sunnere snacks? 

Jeg personlig tror mye handler om holdninger, vaner og kunnskap. Og man er så klart avhengig av ha noen voksne i barnehagen som faktisk tar tak i situasjonen og gjør noe med det. Det nytter jo ikke med alle mulige fristende, sunne matretter og masse informasjon om ingen får til kunnskapen og matlagingen i praksis. Og jeg har selvfølgelig også forståelse for at det i mange barnehager er de som jobber der som er de må lage maten. Men det er ikke noe hokuspokus å lage enkle, smakfulle og næringsrike retter, og det er ikke dyrt å legge til rette for et sunt og variert kosthold med "vanlige norske matvarer". Litt mer frukt, bær og nøtter fremfor kaker og is, litt grovere brødmat, litt mer fullkornspasta, litt flere grønnsaker i pølsegratengen, litt flere hjemmelagde supper og så videre.  Og la gjerne barna delta i matlagingen og serveringen. I tillegg til å bli kjent med mat og det å jobbe med mat så utvikler man sosial kompetanse og i tillegg kan barna påvirke hverandre til å prøve nye smaker. Så blir kanskje maten litt morsommere og litt mer spennende hvis det samtidig får et mer "barnslig preg":

Ja, jeg skjønner også at det er enklere å få til dette når man har en egen ernæringsfysiolog, kokk eller lignende i barnehagen, men det betyr ikke at det ikke er mulig å bidra. Sjekk derfor ut disse nettsidene for å få mer informasjon og INSPIRASJON til hvordan du kan være med på å gjøre din barnehage et sunnere sted for barna uten at det skal koste skjorta eller være avhengige av gåselever og sjøkrepshaler:

Melk.no (Gir blant annet tips til hvordan man lager sunnere feiringer.  

Fiskesprell (Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge.)

Opplysningskontoret for frukt og grønt (Skriver om blant annet sunnere mat i barnehagene)

Opplysningskontoret for brød og korn (Oppskrifter og tips til sunn brødmat)

- Silje Bjørnstad - 

(Copyright bilder: Frukt.no)

Instagram x 12:

God onsdag!

Jeg sitter på Side2-kontoret i dag og senere skal vi blant annet smaksteste noen av høstens produktnyheter.  

Men nå de siste oppdateringene fra Instagram: 

1) På fagseminar om byggkorn og helse
2) "Treningsselfie" - jeg ender alltid opp med latterkrampe når det går opp for meg at man faktisk står inne på et toalett for å ta et speilbilde av seg selv etter en treningsøkt
3) Frontbøy! :D
4) Kjøttfri mandag med hjemmelaget linseburger og diverse 

5) Kjøttfri mandag 2: Hjemmelaget grønnsakssuppe
6) Som journalist og ernæringsnerd så får man tilsendt en del vareprøver og noen ting er mer aktuelle enn andre. Colgate sendte en liten tannpuss-pakke med Spiderman-tannbørste, barnetannkrem og timeglass! :D :D :D
7) Hjemmelaget sjokolademousse <3
8) Markløfttrening - favoritten! 

 


9) Nye kokos-barer fra Nutrilett, utrolige digge!
10) Fargerik middagssalat
11) Mer frontbøy...
12) ...og enda mer frontbøy ;) 

 

Følg meg på siljebjornstad87

 - Silje Bjørnstad - 

Idrettsernæring: - Man skal fremsnakke mat, ikke baksnakke mat

God tirsdagskveld!

Min dag har hovedsakelig blitt tilbrakt på Olympiatoppen - Norges Idrettshøgskole på fagseminar om idrettsernæring. 

Tema for foredragene var blant annet "Prestasjonsernæring i lagspillidretter - hvilke kostfaktorer påvirker prestasjon?", "Ernæring for styrke- og kraftidretter" og"Prestasjonsernæring for utholdenhet".

Og så var håndballspiller Linn Kristin Riegelhuth-Koren på seminaret for å snakke om "Prestasjonsernæring fra en utøvers synspunkt". Hun har faktisk også studert ernæring på samme skole som jeg har gjort, så hun har god peiling på kosthold fra flere hold.

Noe av det jeg likte best ved alle foredragene er at kosthold er noe som må tilpasses hver enkelt basert på flere faktorer. For eksempel kjønn, treningsprogram, vekt, væskebehov, og selvfølgelig hva slags idrett man driver med og hva som er målet. På dette seminaret var det i hovedsakelig snakk om ernæring i forhold til idrettsprestasjoner på høyt nivå (som å være med i OL, VM osv), men det er klart man kan trekke mange paralleller mellom en toppidrettsutøver og en "vanlig hobbytrener" når det gjelder ernæring! 

Linn Kristin Riegelhuth-Koren påpekte blant annet:

- Spis variert og i riktige mengder. Ta et kakestykke på bursdag hvis du har lyst til det, men ikke hver dag. Man må ta noen valg og alt med måte. Jeg hadde aldri orka å prestere slik som jeg gjør på banen hvis jeg bare hadde spist dårlig mat. Man må tørre å spise nok mat for å få utvikling og utbytte av treningen. Det hjelper ikke å bare trene, trene og trene. Man trenger et allsidig kosthold for å lykkes med både trening og ellers i hverdagen. 


Linn Kristin Riegelhuth-Koren

Jeg tenkte å skrive mer om Linn Kristin sitt kosthold og kostholdstips i en artikkel på jobb for Side2 i morgen :)

Der vil jeg også få frem mer av det klinisk ernæringsfysiolog Heidi Holmlund snakket om i forhold til karbohydrater.

Hun sa blant annet:

- Man skal fremsnakke mat, ikke baksnakke mat. Det handler også om matglede. 

Men mer om idrettsernæring, matglede, karbohydrater og protein på Side2 i morgen!

- Silje Bjørnstad - 

En sunnere hverdagspizza

Hei!

Jeg står på farten til å reise til fagseminar om idrettsernæring, men tenkte å slå et slag for næringsrik og digg hverdagspizza nå på formiddagen hvis du trenger et middagstips i dag. For hjemmelaget pizza kan enkelt lages til å bli en smakfull og sunnere pizzavarient ved å bruke grovere pizzapunn, masse grønnsaker, hjemmelaget tomatsaus, magre kjøttprodukter og en lettere ostevariant hvis du ønsker det.  

Grovere pizzabunn:
250 - 275 gram mel av grovere type (for eksempel fullkornsmel eller 50/50 med hvetemel + grovt mel)
100 gram havremel (Knus havregryn i en blender, eller kjøp ferdig havremel i butikk)
4-5 ss olje
1/2 pakke tørrgjær
1/2 ts salt
2,5 - 3 dl lunket vann

Ha gjæren i en bolle og tilsett litt av vann. Ha deretter oppi salt, olje og resten av vannet. Hell i melblandingen litt etter litt slik at du får en smidig deig. Se an deigen om du trenger mer væske eller mel. Hev deigen på et lunt sted i cirka 40 minutter. Kjevle ut deigen og ha den på et bakepapir og forstek denne i 3-4 minutter i stekeovnen på cirka 200 grader. Deretter har du på fyll og steker pizzaen videre på 225 grader i cirka 12-13 minutter (Til osten har smeltet). Server med salat/grønnsaker. 

3 gode grunner for å velge grovere pizzabunn:

1) Du får i deg mer av de gode næringsstoffene (Desto grovere meltype man bruker, jo mer vitaminer, mineraler og mer fiber inneholder den)
2) Det bidrar til en bedre og mer langvarig metthetsfølelse
3) Det smaker MER og det smaker BEDRE. ;)

Fyll: Karbonadedeig, rødløk, mais, paprika, ost.
Tomatsaus: 1 boks hermetiserte tomater med basilikum og urter + 2 fedd hvitløk + 2 ss tomatpure

 

Ikke glem de ekstra grønnsakene eller salaten ved siden av ;)

En kort forklaring om mel og "grovheten" på melet:

Når det gjelder de tradisjonelle bakemelene som er laget av korn finnes det tre hovedkategorier: siktet, sammalt og helkorn. Dette sier noe om hvor fint eller grovt kornet har blitt malt og har derfor betydning for næringsinnholdet for meltypen. 

Når hele kornet brukes sier man at utmalingsgraden er 100 prosent (Dette er altså positivt). Ønsker man et finere mel så tar man bort deler av kornet og får en lavere utmalingsgrad. Innholdet av næringsstoffer reduseres med synkende utmalingsgrad. Dette betyr at mel med lavere utmalingsgrad har lavere innhold av vitaminer, mineraler og fiber. For eksempel så har sammalt mel av hvete og rug tilnærmet 100 prosent utmaling, mens siktet hvetemel har en utmalingsgrad på 78 prosent. 

Enjoy!

- Silje Bjørnstad - 

 

Film: Pers i frontbøy

BOOM!

Etter 3 uker med Smolov Jr på frontbøy (egentlig er programmet ment for knebøy) så måtte jeg teste 1 RM (1 repetisjon maks) i dag. 

Før jeg startet med programmet hadde jeg ikke trent frontbøy på det jeg kan huske så jeg visste ikke helt hvor mye kilo jeg skulle sette opp som 1 repetisjon maks, men rett før programstart tok jeg 1 middels grei repetisjon på 60 kg og i dag tok jeg 72,5 kg @55kg. Så er fornøyd med det! Jeg hadde 70 kg som mål, så derfor prøvde jeg det først.  

70 kg:

video:frontboy70kg

72,5 kg

video:frontbt725kg

Det kjentes ut som jeg kunne ha økt til 75 kg også, men siden ryggen ikke holder seg like stabilt på 72,5kg-løftet  som på 70-kg så ville jeg ikke pushe det lenger for frykt for sviktende teknikk. Tross alt, jeg trener for å forebygge skade, ikke for å bli skadet. 

Og jeg "konkurrerer mot meg" selv så ny pers er alltid en digg følelse så i kveld får det bli happyface-selfie:

I morgen skal jeg på fagseminar om idrettsernæring her i Oslo. Det gleder jeg meg masse til, det er alltid deilig med faglig påfyll og inspirasjon! :D

Ha en fin mandagskveld. 

- Silje Bjørnstad - 

Kjøttfri mandag: Linseburger

God mandag!

Forrige uke fikk jeg et spørsmål om jeg kunne fortelle litt mer om "kjøttfri mandag" og hvorfor jeg velger å ha en eller flere vegetariske dager i uka. For min del begynte "kjøttfri mandag" som en greie jeg ville teste ut i begynnelsen av 2014, både for å prøve nye vegetaroppskrifter, finner erstatninger for kjøttingredienser og ikke minst så er det ekstra gøy og motiverende å stadig oppdage deilig vegetarmat som også kan bidra til et mer variert kosthold og et større inntak av blant annet grønnsaker og belgfrukter. Andre ingredienser det går mye av i mine vegetarretter er egg, ost, cottage cheese, kesam og sopp-protein (quorn). 

Kjøttfri mandag kan være en god kickstart og motivasjon til deg som ønsker å redusere kjøttinntaket, men å kutte ned på kjøttforbruket er også mer miljøvennlig og bidrar til bedre dyrevelferd. I tillegg bidrar det til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser samt at det finnes mange vegetariske alternativer som er mye billigere å kjøpe enn kjøtt. Og ikke minst, forskning viser at det å spise mer plantebasert kost er gunstig for helsen vår. LES MER OM DET HER. 

Du har kanskje hørt om begrepet «fleksitarianer»? Enkelt sagt så spiser du både kjøtt og vegetarkost, men likevel er fokuset på å spise mer plantebasert. 

En fleksitarianer er et begrep for de som i blant bytter ut kjøtt mot et vegetarisk alternativ. Altså at du spiser et mer plantebasert kosthold, men likevel inkluderer animalske matvarer som kjøtt og fisk. Å være fleksitarianer kan hjelpe deg med å øke inntaket av frukt og grønt, og dermed øke inntaket av de gode næringsstoffene som vitaminer, mineraler og fiber.

Om det ikke passer med "kjøttfri mandag" er det selvfølgelig ikke noe i veien for å ha en "kjøttfri onsdag" en uke, og en "kjøttfri torsdag" uka etter der igjen. ;) Men "kjøttfri mandag" har blitt et verdenskjent begrep og her kan du lese mer om dette  (norsk nettside) og her (engelsk nettside).

Tilbake til dagens kjøttfrie middagstips:

Linseburger
1 boks røde linser (Jeg brukte den med røde linser fra GoGreen) 
1/2 rødløk
1-2 fedd hvitløk
Spisskummin (cirka 1/2 - 1 ts) + paprikapulver (cirka 1 ts) 
2-3 ss havregryn
Evnt salt og pepper 

Kok linsene et par minutter til de blir myke. Hell av vannet og ha linsene i en bolle. Tilsett biter av løk, havregryn, presset hvitløksfedd og krydder. Bruk en gaffel eller lignende og mos linsene og bland alt godt sammen til det blir en fin og jevn "deig". 

Deretter former du burgere med hendene og legg de i en stekepanne med olje/smør. Stek på middels varme 4-5 minutter på hver side. 

 

Server med ønsket tilbehør. Jeg hadde kesam-coleslaw, brokkoli, paprikastrimler og byggris ved siden av. Næringsrikt og smakfullt!

Enjoy!

Til de som lurer på om proteininntaket og proteiner i et vegetarisk kosthold anbefaler jeg dere å lese denne artikkelen jeg skrev for Treningsforum tidligere i år:

Fullverdig protein i vegetarkost

- Silje Bjørnstad - 

 

 

 

Bildedryss: leiligheten og mislykka speilfie

God søndagskveld!

Jeg har jo lenge sagt at jeg skal vise frem noen bilder av hvordan det har blitt i leiligheten som jeg og Fredrik kjøpte og flytta inn i 1.juli, og endelig kan jeg vise frem noen bilder av hvordan det er blitt.  

For all del, det er ikke alt som er på plass eller er helt 100 prosent enda, men det blir stadig bedre. 

Ja, forresten, jeg er avhengig av mobil og bruker den til ALT, så derfor er de fleste bildene her tatt med mobilkamera, så beklager eventuelt dårlig oppløsning/farger. 

Stua:

Kontoret og min arbeidsplass når jeg jobber hjemmefra:


(Legg merke til de fine anatomi-plakatene. ;p ).

Noen av alle "bibelbøkene" våre, det er ernærings- og treningsfagstoff det stort sett går i: 


Også en av de fineste "pyntegjenstandene" vi har:

Iron Gym.
En fin ting å ha når man får energikick om kvelden eller bare tar en liten økt med hjemmetrening. 

Så har vi hengt opp ringer også. He he. 

Så da kan man dipse da, eller henge oppned, ta roøvelser eller hva nå enn man har kreativitet til å finne på i disse ringene.

Eventuelt bare ta noen pullups: 




Soverommet (bildet er fra prospektet, men her har vi heller ikke gjort noe med selve rommet, bare satt inn vår seng og nattbord): 


Kjøkkenet (Bildet er fra prospektet, men vi har ikke gjort noe annerledes her, bortsett fra å sette inn våre ting selvfølgelig):

Sånn ser det ut i dag:

Gangen (Bildet er fra prospektet):

Skrivebordet som står der et byttet ut med en kommode, men garderobeskapet med speilene står der fortsatt. 

Så derfor prøvde jeg på en SPEILFIE:

Men det funka dårlig med mobilkamera når energinivået er så høyt som nå. ;D

Badet:


I morgen kommer det et innlegg om kjøttfri mandag og det å være flexitarianer! :)

Ha en fin kveld videre. 

- Silje Bjørnstad - 

Den sunneste fast fooden

Kan du enkelt lage selv! :)

"Fast food" kalles ofte hurtigmat på norsk og mange tenker kanskje automatisk på takeaway-retter, fetende burgermenyer og kebabkjøtt som drukner i saus. 

Mye av denne maten scorer heller dårlig på næringsinnhold og består ofte av mye usunt fett og mye salt, men lite av de gode næringsstoffene. Et stort flertall av fast food-rettene består av bearbeidet kjøtt og en av grunnene for å velge rene, naturlige råvarer er at du får i deg flere av de næringsstoffene kroppen både trenger og vil ha.
Jo mer bearbeidet kjøttmaten er, jo mindre av vitaminer, mineraler og proteiner inneholder den. Og jo mer bearbeidet kjøttmaten er, desto mer fett inneholder den. Bearbeidet mat inneholder også ofte ulike tilsetningsstoffer som påvirker smak, utseende og konsistens, så ubehandlede råvarer vil ikke bare være et mer næringsrikt valg med høyere kvalitet, men ikke minst er det mange som mener at hjemmelaget mat også gir en bedre smaksopplevelse. 

Søndag er en typisk "fast food"-dag for mange og det er faktisk ikke så krevende å få til sunnere og mer næringsrik hurtigmat som både er raskt og enkelt å lage på egen hånd.

Fire fast-food-middagstips får du derfor her: 

Sunnere quesadilla
Skjær opp kylling eller annet kjøtt i strimler og stek dette i stekepannen sammen med litt olje/smør. Tilsett hakkede tomater og en krydderblanding bestående av for eksempel spisskummin, paprikapulver, chili og hvitløk. La blandingen småputre mens du finner frem lomper og ost. Deretter har du kjøttsausblandingen over en lompe og strør over ost på halve siden av lompa. Brett sammen og stek lompene i en tørr stekepanne på middels varme i 4-5 minutter på hver side. Server med salat, guacamole, kesam og tomatsalsa. 

Kebab
Å steke oppskjærte strimler av kylling- biff- eller svinekjøtt tar ikke mange minuttene. Karbonadedeig kan også brukes. Stek kjøttet sammen med litt chilipulver, spisskummin og paprikapulver. Tilsett gjerne hvitløk og rødløk for mer smak. Hvit kebabsaus kan erstattes med kesam eller yoghurt naturell blandet sammen med 1 knust hvitløksfedd, og litt salt og pepper. 


Rød kebabsaus kan du lage av følgende:
1/2 boks hakkede tomater (gjerne med chilismak)
2 ts cayennepepper eller chilipulver
1-2 ts paprikapulver
Bland alt sammen i en skål/liten bolle.  

Grønnsaker og salat velger du selv (for eksempel mais, løk, agurk, kinakål etc). Serveres i grove pitabrød eller som kebabrull i fullkornwraps. 

Fiskeburger
Legg en stekt fiskefilet (eller en fiskekake) mellom to skiver av grove polarbrød (for eksempel Polarbrød Extrem) eller fiberrikt og grovt hamburgerbrød. Smak til med for eksempel litt lettrømme, tomatskiver og sylteagurk eller remulade, dill og sitron.

Sunnere taco
Taco er fredagsfavoritten for mange nordmenn. Det går kjapt å lage og med enkle grep kan denne retten fint være en sunn og næringsrik "fast food"-middag. 

En typisk tradisjonell tacoporsjon består for eksempel av følgende:
150 gram kjøttdeig -  295 kcal
2 ss lettrømme - 94 kcal
2 tacolefser, store  - (199 kcal per stk = 398 kcal)
40 gram ost - cirka 140 kcal
Diverse grønnsaker (salat, tomat, paprika, agurk, mais) - cirka 100 kcal 

Totalt: 1027 kcal

Men med enkle bytter så kan du både redusere kaloriinnholdet og gjøre tacomiddagen mer næringsrik:
150 gram karbonadedeig - 184 kcal 
2 ss kesam original - 58 kcal 
4 lomper (vanlig eller spelt) (cirka 50-60 kcal per stk = 200 - 240 kcal)
40 gram ost, lettere variant - 109 kcal
Diverse grønnsaker (salat, tomat, paprika, agurk, mais) - cirka 100 kcal 

Totalt: 671 kcal





Nå er det ikke kaloriene som bør være i hovedfokus her, dette er ment som et eksempel på at små grep kan gjøre middagen litt sunnere og litt bedre. Men samtidig er det jo greit å få frem at hvis man ønsker å redusere på kaloriinntaket så trenger man virkelig ikke å bytte ut favorittmiddagen eller lignende, det handler mer om å finne sunnere alternativer som ikke ødelegger matgleden, men som bidrar til at kroppen din får mer av de gode næringsstoffene samtidig som at du selv liker det du spiser.  I tillegg til at kaloriinnholdet har minket så vil også dette tacoalternativet bidra med mindre mettet fett og mer protein, og som gjør deg like god og mett som den tradisjonelle tacomiddagen. Tacosalat er selvfølgelig også et alternativ. 

Ikke noe hokus-pokus å få til disse rettene og ingrediensene får man tak i på vanlige norske matbutikker. ;)

 Enjoy!

- Silje Bjørnstad - 

Film: Kosetrening og mislykka treningsselfie

Tjohei!

Tida flyr man har det moro gitt. Dagens koseøkt ble sumomarkløft (3x3x85kg) og deretter 3x6 "baby muscle ups", 5x5 dips i ringer med stopp i bunnposisjon (hvis du synes det er for lett med "vanlig dips", prøv dips ringer!) og deretter 3x3 chins i ringer og til slutt 5x4 chins med stopp i topp-posisjon. (Driver og trener meg opp til å klare 1 muscle up, derfor fokus på chins og dips og "baby muscle up") 

Chins i ringer:

video:img8001


Dips i ringer:

video:img7997

Nøytrale chins:

video:img8002

Også den obligatoriske toalett/baderomsselfien der man alltid ser så perfekt ut etter en treningsøkt:





Eller ikke. ;) Det er bare å beklage, treningsselfies er ikke min sterke side. Men endorfinrusen er det i alle fall ingenting å si på. 

Anyway. Etter trening ble det litt hjemmejobbing, men NU skal dette trynet ut å sosialisere seg på innflyttningsfest. Så da får det bli happyface-selfie i stedet:

Ha en herlig lørdagskveld! :)

- Silje Bjørnstad - 

Matstreif, proteinpannekaker og extreme makeover

God lørdag!

Som jeg nevnte i går så arrangeres matfestivalen "Matstreif" her i Oslo denne helga. Tar du turen ned til Aker brygge og Rådhusplassen så er det en hel haug med masse småtelt der ulike produsenter tilbyr lokal mat og lokale produkter og selvfølgelig gode smaksopplevelser.

Jeg og kjæresten tok turen i går kveld og her finner du både Bondens Marked, Matmerk, Sjømattorget, Norsk drikkekultur, Allergitorget med flere. 

Med andre ord så er det noe for enhver smak og for min del ble fredagsmiddagen kyllingburger og økologisk svele til dessert ;)  Y U M M Y. Jeg kjøpte det som må være verdens største skolebrød også, men den skal deles opp i porsjoner for å si det sånn. ;)

Matstreif er oppe denne lørdagen fra 10 - 18 og er absolutt verdt en besøk!

Ehm, skjegget til Fredrik skyldes forresten et treningmål han satte seg i november i fjor: han tar ikke skjegget før han har tatt 150 kg i benkpress. Og skjegget gror fortsatt...... Så blir det spennende å se når DET skjer... Men det målet er i alle fall det treningen prioriteres mot for tiden.

Ellers så består lørdagen min av litt hjemmekontorjobbing, en kose-treningsøkt, og deretter innflyttningsfest hos et vennepar senere i kveld.

Men først: pannekakefrokost




og Extreme makeover - Silje edition:

              Silje rett etter at hun har våknet                      vs              Silje etter en kaffe og frokost. 

Pannekakene består av egg + havregryn + cottage cheese + kanel + kardemomme som serveres med bringebær og et dryss med søtning som for eksempel sukrinmelis. Oppskriften har jeg delt flere ganger og jeg gjentar den gjerne igjen:

1 porsjon
2 egg
1/3 boks med cottage cheese (cirka 150 gram)
kanel
kardemomme
1-2 ss havregryn (Kan sløyfes) 

Bland alt sammen i en blender og stek på middels varme i en stekepanne med litt fett (olje eller smør). Server med for eksempel fryste bær og litt søtning, og gjerne en dæsj vaniljekesam. Kan nytes både som frokost, lunsj, middag og dessert. ;) Naturlig rik på protein samtidig som du får i deg flere viktige vitaminer og mineraler fra cottage cheese (for eksempel kalsium, jod, B-vitaminer), egg (inneholder blant annet alle vitaminer utenom vitamin C) og vitamin C og flere andre antioksidanter fra bær for å nevne noe. 

"Every day is pancake-for-breakfast-day". 

Noen ganger lager jeg bare en hel haug av disse og har de stående i kjøleskapet slik at jeg enkelt kan ta de som «mat-på-farten». 


Eller så kan man jo prøve Fredrik sin versjon: Smash-pannekaker. ;) (Bildet er ikke fra i dag, men hentet opp for anledningen )

Enjoy!

Ha en herlig lørdag! :)

- Silje Bjørnstad -

Så, hva er egentlig sunn helse?

Hei!

Vel, gårsdagens innlegg kan bekrefte at kosthold og ernæring er noe som engasjerer folk og tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger. :)

Det virker som mange er enig i at mye av det som presenteres av kostholdsartikler, ernæringssnakk i forum og lignende er lite nyansert, og bare for å understreke poenget litt til så vil jeg i den forbindelse trekke frem hvordan en studie jeg selv var med på for noen år tilbake ble slått opp i media. 

"Sjokkfunn om lavkarbo" var overskriften på fremsiden til en av Norges største aviser. Bakgrunnen for denne fremsiden var resultatet av et forskningsprosjekt med lavkarbo-høyfettdiett bestående av 17 deltakere. 

LES INNLEGGET HER: Sjokkfunn om lavkarbo

Poenget er at mange trekker en konklusjon utifra en overskrift, en setning eller et bilde uten å involvere seg i selve utgangspunktet og totalinformasjonen som gir et helhetlig perspektiv. Det samme gjelder blogginnlegget fra i går. Dessverre virker det som at noen ble oppslukt av det lille avsnittet om Grandiosa-pizzaen og bildene i innlegget og derfra trekker konklusjonen om at vi mener Grandiosapizza er sunt eller at Grandiosapizza er greit bare fordi man ikke nødvendigvis endrer den visuelle fysikken. Nei, dette har vi hverken konkludert eller påstått. 

Vi har heller ikke påstått at vårt kosthold og livsstil er perfekt og at slik vi spiser og trener er riktig for alle.  Og nei, det handler heller ikke om hvordan man ser ut fysisk eller at vi tror vi kan redde verden ved å dele vår kostholdsfilosofi. Det handler om matglede. Det handler om treningsglede. Det handler om livsglede. Det handler om det som gir deg en sunn helse og helse omfatter mer enn bare mat og fysisk aktivitet.  Helse handler også om mentalt og sosialt velvære, kroppens evne til å respondere på stressfaktorer og utfordringer, restitusjon og balanse. 



Vel, nå skal denne jenta på trening, siste dag med Smolov Jr på fronbøy i dag :D

Og sånn føler jeg meg akkurat nå: 

Så blir det hjemmekontor etterpå og deretter en tur på matfestivalen Matstreif i ettermiddag. Les mer om det arrangementet her. 

Apropos ernæring i media. Tidligere i år ble jeg spurt om å holde foredrag på høstseminaret for Norsk Forening for Ernæringsfysiologer i november. Utrolig gøy å få den forespørselen og mitt bidrar heter:

Helsejournalistikk: Kvalitativ informasjonsformidling eller bloggunderholdning?


Ha en sporty og energirik fredag. 

- Silje Bjørnstad - 


Så lar jeg Fredrik komme med noen tanker: 

Utifra hva jeg har sett og tolker av tilbakemeldingene på gårsdagens blogginnlegg fra Silje så virker det som at de fleste forstår hovedpoengene og det er jeg veldig glad for. Vi ønsker begge å spre informasjon og komme med et budskap som kan fremme helsen, både fysisk og psykisk. Man klarer sjeldent (aldri?) å treffe alle, men vi traff tydeligvis en del. Hyggelige og ikke minst konstruktive tilbakemeldinger er alltid kjekt å få, men samtidig så er det ikke alle som tar budskapet og ser det helhetlige perspektivet i innlegget. For min del virker det ofte som en kontekst er en faktor som stort sett overskygges av følelser og personlige meninger

Siden jeg selv er nysgjerrig av natur og liker å eksperimentere litt innenfor visse rammer så ble jeg tatt frem som et eksempel for å få frem noen poeng.

Treningsglede, matglede og prestasjon.
Tre ord som nesten har blitt fremmedord i fremveksten av treningsmoter, trender og psykiske lidelser. #Fitspo og #Selfie og #strongisthenewskinny stormet fremover som en revulsjonerende arme som skulle redde verden sammen med sine nøye utvalgte sitater og bildefiltere.

Hvorfor må alt hele tiden fokuseres på det overfladiske? Hvorfor er så mange opptatte av hvordan #sommerformen er, men ikke av #endeligkanjeglekemedbarnaigjen eller #endeligsluttpåkolesterolsenkendemedisiner. ?

Når det gjelder mitt forhold til trening og styrkeløft så handler det om prestasjon, glede og ikke minst mestringsfølelsen det gir meg. Den er ubeskrivelig. Og det er dette jeg ønsker å dyrke frem hos andre, både personlig og på jobb; treningsglede og mestringsfølelse. 

De fleste er enig om at en viss mengde fysisk aktivitet og et balansert kosthold er bra for helsen.  Men oppi det hele er det en enorm suppe av informasjon som drar oss alle i forskjellige retninger.  Og det er et enda større kaos av følelser, tanker og meninger. Disse følelsene, tankene og meningene ønsker jeg å rette etter større fokus mot. Skape en større bevissthet rundt hva som er hva. 

Og for å gjøre det helt klart, putte det inn med teskje, understreke poenget i gårsdagens innlegg, dra det litt lenger, banke det inn osv:

-       -   Jeg anbefaler ingen å spise grandiosa hver dag

-        - Jeg påstår ikke at en med sixpack er sunn (eller usunn for den saks skyld)

-        -  Jeg driver ikke med propaganda

-         - Jeg fremmer ingen dietter

-          - Jeg påstår ikke at blodtrykk etc ikke kan forandre seg selvom det ytre ser tilnærmet likt ut

-          - Jeg påstår ikke at grandiosa burde være en del av et godt norsk kosthold

 

Det jeg derimot prøver å gi en bedre forståelse for er at:

-         - Man kan spise Grandiosa uten å være usunn

-          - Man kan spise ferdigmat uten å være usunn

-          - Man kan leve et normalt friskt liv uten å være hysterisk

-         -  Man kan spise både ferdigmat og mat man lager selv fra bunnen av

-         - Man kan trene uten å være best

-          - Man kan bli bedre uten å bli best

         - Man kan finne en balanse i livet hvor man trives med både treningsstatus og kosthold

-          - Man kan trives i egen kropp uavhengig av hva andre måtte tro, mene eller føle om ens kosthold eller trening

-          - Man kan spise sunn mat og ha en sunt kosthold uten å ha et anstrengt forhold til det

 

- Fredrik Aasgaard - 

Nye matprodukter - 3 uker med Grandis - Hva er sunt og ikke sunt?

I forrige uke skrev jeg om nye matprodukter som lanseres i butikkene nå i september og i leserfeltet til artikkelen var det delte meninger om de nye varene. Mange mente for eksempel at dette bare var usunne alternativer, søppelmat og produkter vi ikke har bruk for. 

Ja, det vil alltid være noen produkter og matvarer som er bedre og sunnere enn andre, men det kan virke som et stort flertall automatisk blir skeptiske til mange av produktene bare fordi det er snakk om mat fra frysedisken eller ferdigmiddager. Det er alt for mye fokus på «nei-mat» og «alt som er farlig og usunt». Man skal selvfølgelig ha lov til å ha sine egne meninger om mat og helse, men som objektiv helsejournalist er jeg veldig opptatt av å snakke til den generelle delen av befolkningen og ikke drive med helsejournalistikk som går på helsa løs..

Derfor skulle jeg heller ønske at det ble mer fokus på hva som er BRA, sunt og næringsrikt fremfor å alltid plukke ut det som er mindre bra og at kostholdsråd kommer fra liksomeksperter som driver med skremselspropaganda på «alt man ikke kan spise». For det finnes mye bra, sunn og næringsrik mat i norske matbutikker! Både i meieriskapene, frysedisker, og tørrvare- og hermetikkhyllene, og selvfølgelig i frukt- og grøntavdelingen. 

Noen eksempler er fryste bær, grønnsaksposer, fiskefileter og kyllingfilet som er gode basisvarer i et sunt og variert kosthold. I hermetikkhyllen har man ulike belgfrukter som kikerter, linser og bønner, tomater på boks og pålegg som for eksempel makrell-i-tomat og tunfisk. Fra meieriskapene finnes for eksempel cottage cheese og yoghurter som egner seg godt som et sunt mellommåltid. Vi har et stort utvalg av ulike frø, nøtter, korn og havregryn til å lage egne brød og frokostblandinger. Det er selvfølgelig forskjeller på de ulike produktene innenfor de samme matvarekategoriene, men poenget mitt er at det er fullt mulig å leve sunt og næringsrikt med "vanlig norsk mat" for Ola og Kari Nordmann. 

Blant raske og enkle middagsløsninger finner man både hel- og halvfabrikata, mikro-ferdigretter og lignende. Også her varierer "sunnhetsgraden" blant produktene, men det finnes flere alternativer som fint kan inngå i et normalt, sunt og variert kosthold. Mange ferdigmiddager er faktisk et bra valg til mye annet om man skulle ha dårlig tid eller rett og slett ikke orke å lage middag. Dette er også nå er blitt dokumentert gjennom forskning, og et eksempel på næringsrik ferdigmat er ulike Fjordland-middager som senest denne uka tar et oppgjør mot fordommene:

Ferdigmatindustrien omgis av mange myter. Mange tror at når noe går raskt må noe ha gått tapt underveis. Slik er det nødvendigvis ikke.

 - De analyserte middagene fra Fjordland er like næringsrike som tilsvarende hjemmelaget mat, forteller Ida Synnøve Grini, rådgiver for mat og helse i Nofima (Matforskningsinstituttet - altså et organ helt uavhengig av Fjordland).

- Middagsproduktene i undersøkelsen inneholder de næringsstoffer en kan forvente skal komme fra et normalt middagsmåltid. De analyserte rettene fra Fjordland kan dermed inngå som bidrag til middagsmåltider i et sunt og variert kosthold på linje med tilsvarende hjemmelagde retter, avslutter Grini.

LES HELE SAKEN HER. 

I april i fjor skriver Nofima følgende på sine hjemmesider:  

Det er ofte gjentatt i forskjellige medier at "det ikke finnes næring i ferdigmat". Analyser av fire ferdigmiddager fra Fjordland viser imidlertid at næringsinnholdet i stor utstrekning kan sammenliknes med tilsvarende hjemmelaget mat.

Det er Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) som har gjennomført analysene, mens matforskningsinstituttet Nofima har vurdert resultatene og sammenliknet med hjemmelaget mat.

- Middagsproduktene i denne undersøkelsen inneholder de næringsstoffene en kan forvente skal komme fra et normalt middagsmåltid. De analyserte rettene fra Fjordland kan inngå som bidrag til middagsmåltider i et sunt og variert kosthold på linje med tilsvarende hjemmelagde retter. Men kan med fordel øke innholdet av ulike grønnsaker i sine retter for å tilfredsstille anbefalingene fra myndighetene om å øke inntaket av grønnsaker i befolkningen generelt.

Dette er bare et utdrag fra artikkelen, les hele her. Poenget mitt er at hvis man ikke har tid, ork eller mulighet til å stå å lage enn tradisjonell, sunn middag så er en slik type ferdigrett i mange tilfeller et bra alternativ i forhold til mange andre kjappe matløsninger og det er ingen grunn til å hverken være flau eller få dårlig samvittighet. 

"Er dette produktet sunt?"

Det er sikkert mye som kan bli bedre når det gjelder mat- og drikkeprodukter her i Norge. For eksempel å øke utvalget av kortreist mat, flere økologiske produkter og generelt et større utvalg av mat- og drikkevarer, men likevel er det ingen problem å leve sunt og godt med den maten som finnes i butikkhyllene i dag. 

Jeg får ofte spørsmålet "er dette produktet sunt?". Det vil alltid være noen produkter som er bedre og mer næringsrike enn andre, men samtidig så mener jeg det er viktig å påpeke to ting:

1) For det første så er er vi alle ulike individer med forskjellige kropper og ernæringsbehov. Vi liker forskjellig mat, noen har matallergier, intoleranse og så videre. Så om ett produkt er sunt eller ikke må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold om man skal si noe om hvor næringsrikt og sunt man spiser - det er ikke ett produkt alene som avgjør dette. 

2) For det andre så handler det også om psykologiske faktorer som blant annet hva slags forhold man har til egen kropp, matglede og å finne et kosthold som er en naturlig del av sin livsstil og å tenke litt over hvorfor man spiser som man gjør. Hva ønsker du at maten skal gjøre for din kropp? At det fungerer som energi for kroppen er så klart en viktig ting, men mat er også en avgjørende faktor for om du ønsker å bygge muskler, gå ned i vekt, gå opp i vekt, få en bedre fordøyelse osv.  Kost og ernæring er ikke noe som skal føles belastende og et sunt forhold til mat og matglede kan fort forsvinne hvis det hele tiden er fokus på "ja"- og "nei"-mat og at man stadig tvinger i seg "de sunneste produktene" fordi noen andre mener at dette er det "sunneste av det sunne". Eller at man skal føle seg dårlig fordi man velger noe som andre mener er "usunt". 

Jeg har stor forståelse for at mange blir matforvirret når det gjelder dagens matprat og det evige jaget om å være sunnest mulig. Å være sunnest mulig handler nødvendigvis ikke om bare selve handlingen å putte i seg sunne matvarer, her er det også som nevnt mange psykologiske faktorer som spiller inn. Man skal spise sunn og riktig mat, men samtidig er det her viktig å påpeke at det handler om å spise mat som er sunn og riktig for DEG. Det er vel kanskje derfor det er så mange meninger og tanker på hva som er det mest optimale kostholdet, fordi folk blant annet har ulike erfaringer, forskjellige ernæringsbehov og preferanser. Få gjerne råd og tips av andre, men ikke glem å lytte til den egen kropp. Eksempel: En diabetiker kan ikke nødvendigvis leve på samme kost som en ikke-diabetiker, enkelt sagt. Det handler om å spise riktig for deg.  

"Pizzadietten"

Kjæresten min har også en bachelorgrad i ernæringsfag og er utdannet og jobber som personlig trener. Vi er begge glad i å trene og å spise riktig slik at kroppen får i seg de næringsstoffene man trenger, og som for oss til å føle oss bra og som for oss til å prestere. Søndag for to uker siden hadde vi vært på trening og på kvelden ble søndagsmiddagen kjøpt fra McDonalds. Denne helga ble det både McDonalds-burger OG takeaway-pizza på en og samme dag. Wow! Tenk det, to personer som begge er opptatt av trening og ernæring, men som likevel spiser både takeaway og på Mæccærn. Hvis noen skulle være i tvil: vi lever fortsatt...

Tidligere i år gjorde Fredrik et lite "eksperiment" for seg selv der han spiste han Grandiosa Pizza hver kveld i tre uker, for å se hvilken "effekt" dette hadde. Enten at han skulle bli slappere på trening, gikk opp i vekt eller annet. Han er aktiv styrkeløfter og trener 5-6 ganger i uka og har ellers et normalt sunt og variert kosthold. 

Bildet fra en topptur før "En-grandiosa-på-kvelden-i-tre-uker":



Hva skjedde etter 3 uker? Dette bildet er tatt rett etter perioden med "En-Grandiosa-på-kvelden-i-tre-uker":



Ikke noe spesielt. Er man i energibalanse, er i aktivitet og ellers spiser sunt og næringsrikt så overlever man helt fint..

LES OGSÅ: Sunt med pizza? 

Så er det sikkert noen som mener at det er helt høl-i-hue at noen med ernæringsutdannelse skriver det her, men jeg håper at folk bare kan puste litt ut fremfor å bli stresset hver gang man er i butikken og leser en overskrift om at både det ene og det andre er farlig. Jeg håper at alle skjønner at jeg ikke anbefaler å spise Grandiosa eller McDonalds-mat, men poenget mitt det skal mye til for at en matvare alene som for eksempel en takeaway-pizza en gang i uka er det som eventuelt ødelegger "formen".

Ett usunt måltid gjør deg ikke usunn, som på samme måte som at ett sunt måltid ikke gjør deg sunn. Sagt på en mer flåsete måte: Du får ikke fitnesskroppen på en uke og du blir ikke overvektig på en uke. 

Ha hovedfokus på å spise naturlig og næringsrik mat som gir deg et sunt og variert kosthold som du selv trives med. Spis masse frukt og grønt, velg fullkornsprodukter som bidrar med langsomme karbohydrater og fiber, proteinkilder som gir deg fullverdig protein (proteiner som inneholder alle de essensielle aminosyrene, for eksempel kjøtt, melk og meieriprodukter, egg og fisk), få i deg sunne fettsyrer fra for eksempel nøtter, avokado og frø, få i deg minst 5 porsjoner med frukt og grønt hver dag, drikk masse rent vann og bruk kroppen til mer enn å bare sitte på rumpa, så er mye gjort. Jeg vet at helsedirektoratets kostholdsråd blir møtt med mye skepsis, men husk at det ligger mye vitenskapelig dokumentasjon og forskning bak disse anbefalingene. Det er mulig rådene kan virke trause og lite oppdaterte, men vit at det stadig forskes på kosthold og ernæring og at dette derfor stadig er i utvikling. De er ment som retningslinjer for den generelle og friske delen av befolkningen og er absolutt verdt en sjanse som grunnleggende kostholdsråd. 

Derfor vil jeg også påpeke dette som jeg skrev i gårsdagens blogginnlegg: 
Det er et paradoks at stadig flere og flere blir interessert i kosthold og ernæring og også skal mene noe om det, samtidig som at flere og flere gjør dårlige valg. For det er mange som mener noe om hva som er riktig og hva som er feil når det gjelder ernæring.

"For noen kan det virke som ernæring er en egen trosretning og at kosthold er religion, og at man MÅ ha noe å tro på for at det fungerer, men ernæring er vitenskap", sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør, og jeg kunne ikke vært mer enig. 

Ett godt eksempel på det er innslaget fra NRK-serien Puls der man "pakket inn" Helsemyndighetenes kostholdsråd i en ny form presentert med fancy bok og tittelen "Smart fat - Slow carb":

Navnet høres kanskje eksotisk ut, men dietten er langt fra noe hokuspokus: «Smart fat, slow carb» handler om å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Høres dette kjent ut? Det er kanskje ikke så rart. For hemmeligheten bak dietten er at den er basert på de kjente og kjære kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Gamle tips i ny innpakning, med andre ord.

LES HELE SAKEN PÅ NRK.NO HER. 

Jeg liker å se på kroppen som vår egen bil som trenger påfyll av både drivstoff, olje og jevnlig vedlikehold. I likhet med biler så trenger vi mennesker ulikt drivstoff. Noen biler fungerer best på diesel, andre på bensin. Noen mennesker fungerer best med et karbohydratredusert-kosthold, andre fungerer best med et kosthold med et lavfett-kosthold. Noen fungerer beste når man spiser frokost om morgenen, mens andre fungerer best når de spiser sitt første måltid litt senere på dagen

Drivstoffet vårt er hovedmåltidene gjennom dagen og for å holde maskineriet i gang er det noen essensielle ting som bør være på plass og derfor passe på at man spiser mat som gjør at man får i seg de anbefalte mengdene av vitaminer og mineraler, akkurat som at oljen og strøm på batteriet må være i orden for at bilen skal gå fremover. 

 

"Selverklærte matvrak - og trives med det".

Så lenge det grunnleggende er til stede i maskineriet så kan man style opp bilen sin slik som man vil, akkurat som at du kan optimalisere ditt kosthold på din måte. 

 - Silje Bjørnstad -  

Dette er gullkorn!

Hei og god onsdag!

I dag har jeg vært på fagseminar der kornsorten BYGG stod i hovedfokus.

De siste årene har det kanskje vært havre og særlig havregryn som har vært "den mest trendy kornsorten", og det med god grunn da havre er en næringsrik ingrediens. Men bygg fortjener også mer oppmerksomhet og nå virker det som stadig fler og fler får øynene opp for disse gullkornene som rett og slett kan sies å være naturlig, norsk supermat. Både havre og bygg er nemlig stappfulle av gode næringsstoffer som kroppen trenger og som bidrar med blant annet sink, jern, magnesium, kostfiber og antioksidanter. 

Grunnen til at bygg har fått større interesse de siste årene er blant annet på grunn av dens innhold av betaglukaner. Dette er fiberstoffer som har vist god effekt for å forebygge livsstilssykdommer. Et høyt innhold av fiber bidrar til en langsommere absorpsjon i tarmen som igjen bidrar til en jevnere blodsukkerstigning og lengre metthetsfølelse. Andre fordeler ved å spise bygg og betaglukaner er at det senker kolesterolnivået i blodet.

 

En av foredragsholderne var klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør som blant annet er kjent fra TV2s God Morgen Norge og NRKs Puls og hun snakket blant annet om karbohydrater og folks forhold til kosthold og ernæring.

Hun påpekte blant annet at det ikke finnes noe enkelt fasitsvar på spørsmålet "Er karbohydrater bra?", og det skyldes flere årsaker. For det første så finnes det flere ulike type karbohydrater som vil påvirke blodsukkerstigningen og metthetsfølelsen vår på forskjellig måte. Det finnes både monosakkarider, disakkarider og polysakkarider som alle er en form for karbohydrater, men som kroppen vil behandle på forskjellig måte. Alle disse sukkerkjedene må spaltes ned til ett enkelt glukosemolekyl for at det kan bli tatt opp i tarmen og videre inn i blodbanen. Et monosakkarid, altså et enkelt sukkermolekyl, vil bli lettere tatt opp og gå fort inn i blodbanen sammenlignet med polysakkarider, altså flere sukkermolekyler som henger sammen, og som trenger lenger tid på å spaltes opp og tatt opp i tarmen. Så er det jo også slik at produkter som inneholder karbohydrater også kan ha varierende innhold av andre næringsstoffer og ulikt innhold av vitaminer og mineraler, altså hvor næringsrikt det er. 

Så dermed vil ulike type karbohydratrike matvarer har ulik effekt på kroppen, blodsukkerstigning og metthetsfølelse. En karbohydratrik matvare som hovedsaklig består av polysakkarider (som for eksempel fiber) vil både bidra til en jevn blodsukkerstigning, men fiber binder også vann og øker slik volumet på magesekken og når magesekken blir fylt opp så vil den lettere sende metthetssignaler til hjernen.

For det andre så er vi mennesker forskjellige og vi har ulike ernæringsbehov. Hva som er sunt og eventuelt ikke sunt avhenger av flere faktorer. Som Tine Sundfør nevnte:
"Det er et paradoks at stadig flere og flere blir interessert i kosthold og ernæring og også skal mene noe om det, samtidig som at flere og flere gjør dårlige valg". 

For det er mange som mener noe om hva som er riktig og hva som er feil når det gjelder ernæring.

"For noen kan det virke som ernæring er en egen trosretning og at kosthold er religion, og at man MÅ ha noe å tro på for at det fungerer, men ernæring er vitenskap", sa Tine Sundfør, og jeg kunne ikke vært mer enig. 

Ett godt eksempel på det er innslaget fra NRK-serien Puls der man "pakket inn" Helsemyndighetenes kostholdsråd i en ny form presentert med fancy bok og tittelen "Smart fat - Slow carb":

Navnet høres kanskje eksotisk ut, men dietten er langt fra noe hokuspokus: «Smart fat, slow carb» handler om å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Høres dette kjent ut? Det er kanskje ikke så rart. For hemmeligheten bak dietten er at den er basert på de kjente og kjære kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. Gamle tips i ny innpakning, med andre ord.

LES HELE SAKEN HER. 

Det vil nok kanskje alltid være uenigheter blant ekspertene når det gjelder hvor mye av hvert energigivende næringsstoff vi skal ha i oss per dag, men husk at Helsemyndighetenes kostholdsråd baserer seg på grundig vitenskapelig dokumentasjon og at de stadig jobber for å bli bedre. Det er ikke bare-bare å lese gjennom en studie og basere en anbefaling utifra den ene studien alene. Her trengs det mange års forskning og ikke minst at man må sette ting i forhold til hverandre for å se årsaksammenhenger og dermed kunne si noe om hva som er gunstig, og hva som er mindre gunstig.

Kostholdsrådene fra Helsemyndighetene er ment for den generelle, friske delen av befolkningen, men selvfølgelig skal man individualisere sitt eget kosthold, og derfor blir det heller ikke så lett å si at "så mye karbohydrater bør du spise", eller "så mye fett bør du spise".

Men det som man er enige om når det gjelder karbohydratene er å velge de "langsomme karbohydratene" og produkter som inneholder fiber for å oppnå en gunstig og positiv helseeffekt.  

Så er det også en diskusjon om man i det hele tatt trenger karbohydrater, og den skal ikke jeg gå inn på nå (her er det igjen viktig å se på individuelle forskjeller og hva man selv foretrekker som hovedenergikilde til kroppen, hvor fysisk aktiv man er, helsestatus osv). Hjernens foretrukne energikilde er glukose, men det betyr ikke at man må spise glukose/karbohydrater til enhver tid, for kroppen kan til en viss grad omdanne fett og protein til glukose. 

 

Fagseminaret ble arrangert av Coop i forbindelse med lansering av deres nye produktserie "Gullbygg". Så til dere forbrukerne som etterspør sunnere alternativer, her er i alle fall ett :) Bygg er helt klart en næringsrik ingrediens som kan fint være en del av et sunt og variert kosthold. (Dette er forresten ikke kjøpt og betalt utsagt fra min side, hverken som privatperson eller ernæringsfaglig rådgiver, men altså dokumentert gjennom flere studier og flere års forskning ;) )

Les gjerne:

Jakten på gullkorn

Sett bygg på menyen

Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

 

På seminaret fikk vi "bygglunsj" bestående av stekt laks med buljongkokte grønnsaker og bygg og riskrem med bygg, lime og kokos servert med mangosaus til dessert. YUMMY!!! Sunt, godt, næringsrikt og mettende! :)

Så fikk vi noen produktprøver også så da spørs det om det ikke blir noen byggretter i ukene fremover. 

Forresten, de fleste produktene har fått Nøkkelhullsmerket, men knekkebrødene hadde ikke dette merket. Noe jeg (ernæringsnerden...) derfor måtte spørre om hva årsaken til dette er. Svaret jeg fikk er visstnok at disse knekkebrødene har et for høyt totalt fettinnhold. Ser jeg nærmere på næringsdeklarasjonen så står det at knekkebrødene inneholder 28 gram fett hvorav 3,3 gram er mettede fettsyrer per 100 gram. Med andre ord, mesteparten av fettet er flerumettede og sunne fettsyrer som kommer fra sesamfrø og solsikkefrø som er noen av ingrediensene i knekkebrødene. ;)

- Silje Bjørnstad - 

Sunn mat på farten

Hei!

I går skrev jeg om 7 enkle og sunne mellommåltider som er gode matalternativer i en hektisk og travel hverdag. 

Det er nemlig ikke så vanskelig å spise næringsrikt og sunt selv om man ikke alltid har tid til å lage maten selv eller man er ute på farten. 

Se etter matprodukter som bidrar til at mellommåltidet inneholder både protein, sunne fettsyrer og langsomme karbohydrater slik at du får et jevnere og langsommere blodsukkerstigning - dette vil igjen bidra til et mer stabilt energinivå og bedre metthetsfølelse. 


Yoghurt
Yoghurt og lignende produkter er et fint alternativ når du trenger påfyll av energi.  Det anbefales å spise tre porsjoner meieriprodukter om dagen. Dette er for å sikre seg viktige næringsstoffer som kalsium og jod, og i tillegg er meieriprodukter naturlig rik på protein. Yoghurt er et eksempel på én porsjon, men sørg for å velge variantene med lite eller tilsatt sukker.

Nøtter
En neve nøtter er både enkelt, smakfullt og godt. Nøtter er en god kilde til sunne fettsyrer, protein og ulike vitaminer og mineraler. Disse bidrar til et stabilt blodsukker og metthetsfølelse når du trenger litt ekstra energi.

Påleggspakke og frukt
Det høres kanskje rart ut å gomle en pakke med kjøttpålegg, men dette er absolutt et alternativ som er verdt å teste ut. Dette er nemlig både magert og et proteinrikt mellommåltid som metter. Sørg for å velge de magre og sunneste variantene som for eksempel kjøttpålegg av kalkun eller kylling.  En frukt fungerer perfekt som en liten dessert. 

Kaffe latte
"Men jeg har lest at kaffe latte kan være en skikkelig kaloribombe", tenker kanskje du nå... Ja, hvis du putter masse sukker og sjokoladesaus i kaffen så blir det fort en del ekstrakalorier. Men en kaffe latte bestående av lettmelk og kaffe ligger på rundt 125 kilokalorier og kan helt klart være et næringsrikt, lite mellommåltid. Denne kaffedrikken bidrar med både antioksidanter fra kaffebønnene og protein, B-vitaminer og kalsium fra melken. I tillegg kan koffeinen være med på å kvikke deg opp når du kjenner energinivået er dalene de siste jobbtimene på ettermiddagen.

Avokado
Denne fete frukten er proppfull med næringsstoffer som kroppen trenger. Avokado gir deg blant annet vitamin C, vitamin E og sunne fettsyrer som bidrar til en god og langvarig metthetsfølelse. Spis den alene eller som pålegg på knekkebrød eller grovt brød.

Grønnsaker
De fleste av oss har bare godt av å spise mer grønt og et mellommåltid med grønnsaker er en ypperlig måte for å øke inntaket. En pose knaskerøtter eller sukkererter er eksempler på gode alternativer når du er på farten. Er du hjemme, men det fortsatt er litt lenge til middag er for eksempel kålrotbiter, paprikastrimler og agurkstaver perfekt som ventegrønnsaker. 

Cottage cheese
Cottage cheese inneholder flere gode næringsstoffer som blant annet kalsium og meieriproduktet har en høy andel protein som bidrar til en god og langvarig metthetsfølelse. Denne ferskosten kan nytes alene eller sammen med for eksempel noen nøtter og friske bær eller fruktbiter.

Så der har du noen tips til hva du kan se etter neste gang du er på butikken og du skal gjøre impulskjøp på tom mage og lavt blodsukker ;)

- Silje Bjørnstad -  

 

 

 

Kjøttfri mandag: en annerledes kikertsalat

Hei og god mandag.

En ny kjøttfri start på uka og dagens kjøttfrie lunsj/middagstips er denne smakfulle herligheten av en salat:

Denne består av følgende (2-3 porsjoner):
1 rød paprika
1/2 agurk
1 boks mais
1/3 boks røde druer
1 neve pinjekjerner
1 boks kikerter
1 stangselleri
2-3 ss fransk dressing (jeg hadde ferdiglaget dressing på flaske i kjøleskapet, men oppskrifter på hjemmelagde salatdressinger finner du for eksempel her.)
 

Del opp grønnsakene og ha i en bolle sammen med kikerter. Stangsellerien deler du opp for seg selv og blander sammen med 2-3 ss fransk dressing før du har oppi salatbollen. Del druene i to og ha oppi før du drysser over pinjekjerner som du har ristet i en tørr stekepanne i 1-2 minutter. 

NAM!

Her får du masse deilige vitaminer og mineraler, samt sunne fettsyrer fra pinjekjerner og ekstra protein fra kikerter. Sødmen fra druene sammen med den franske dressingen var en veldig vellykket kombinasjonen og denne salaten ble virkelig YUMMY! :D

Enjoy!

- Silje Bjørnstad - 

Film: Vektløfting aka Silje gjør ting hun ikke kan...

...men som hun skal bli bedre på! ;)

Hei og god søndag! Tidligere i uka nevnte jeg at jeg og en Side2-kollega hadde vært og testet vektløfting, og nå er saken publisert. 

LES MER HER: - Hvis det først går galt, så kan det gå skikkelig galt

Jeg fikk litt dilla på vektløfting faktisk så i går måtte jeg teste litt på egenhånd. 

video:vektlfting1

Her er det mye å jobbe med og det er ingen tvil om at her bør man få skikkelig innføring i teknikk av noen som virkelig vet hva man snakker om. 

video:vektlfting2

For ja, ting kan gå galt, noe jeg selv fikk erfare i går. Se bare her:

video:vektlfting3fail

Jeg hadde klart det samme løftet en gang tidligere (altså med samme antall kilo), men når jeg skulle filme det så var hverken hodet, teknikk, styrken eller viljestyrken med for å si det sånn. Med andre ord: KROPPEN VAR SLITEN, og jeg skulle ha gitt meg tidligere. 

For ordens skyld; det gikk veldig fint med meg altså, ingen skader eller vondter. Men jeg velger å vise det frem likevel på grunn av flere ting. For det første så skal man IKKE gjøre slik hvis det først går galt under vektløfting/støt. Man skal slippe stanga og hoppe fremover, IKKE følge stanga ned. ;)

For det andre så er jeg såpass ydmyk at jeg ikke har noe problemer med å se at dette både var dumt, unødvendig og farlig - både for meg selv og andre. Og jeg er så utrolig opptatt av at trening skal være noe som skal forebygge skader, ikke gi skader...

For det tredje, hvis man først er ny i en øvelse så terp på teknikk - teknikk - teknikk, og igjen, få instrukser av noen som vet hva de driver! For det positive her er at jeg er veldig glad jeg ikke pusha det lenger ved å legge på flere kilo, for da er det ikke sikkert jeg hadde klart å "holde igjen" såpass som jeg klarer her. Og da kunne det gått MYE verre. ;) Så SCHMÆKK på fingeren min, men heldigvis gikk det veldig bra og ingen skade skjedd, men en viktig erfaring og lærdom er med meg videre i alle fall ;)

Ha en sporty søndag! Selv skal jeg straks på Crossfit Oslo for en liten prøvetime sammen med ei venninne :D

- Silje Bjørnstad - 


Biffmiddag med hasselbackpoteter

Fredag og HELG!!! Min fredagskveld begynte med en treningsøkt bestående av blant annet 10settx3repx57,5kg med frontbøy, samt litt trening til muscle-up i ringer.

Nå: M A T.

Entrecote med hasselbackpoteter, bearnaisesaus, stekt løk og sopp, og selvfølgelig grønnsaker - denne gangen i form av gulrot og brokkolibuketter.

NAM!

Hvis du ikke har prøvd hasselbackpoteter før så kan jeg absolutt anbefale dette. Det er rett og slett bakte poteter med krydder og smeltet ost. 

Potet er en god karbohydratkilde som gir deg energi og som sørger for at musklenes energilager fylles opp. I tillegg inneholder poteter blant annet  vitamin C og kalium. 

Hasselbackpoteter lages på følgende måte:

Skrell poteter og skjær de i tynne skiver, MEN ikke helt igjennom. Potetene skal fortsatt henge sammen. Hvis nødvendig så skjærer du av en bit av poteten nederst slik at den blir stående og plasser potetene i en ildfast smør. Pensle dem med smør og krydre etter smak (Jeg bruker grillkrydder og paprikapulver). Potetene stekes på 225 grader i cirka 50 minutter, avhengig av størrelsen. Ta ut potetene og legg på osteskiver. Stek deretter videre i 15-20 minutter, til potetene har blitt myke og gylne.

Hasselbackpoteter smaker godt til både kjøtt- og fiskeretter.

Andre alternativer til den tradisjonelle poteten kokt i en kjele med vann er for eksempel potetmos, stekte potetskiver med timian og urter, hjemmelaget pommes frites eller ovnsbakte potetbåter med krydder. 

Dagens "dessert":

Vareprøve fra Nutrilett som har kommet med et nytt produkt: 

"Juicy Coconut Bar", og denne var virkelig DIGG! 

Barene kommer i 3-pack og inneholder 105 kcal per bar - perfekt snacks og mellommåltid. Og for min del metter denne faktisk ganske godt når sulten sniker seg på og det er litt lenge til neste hovedmål.  De andre barene fra Nutrilett inneholder ca 200 kcal per stk og jeg er ikke så fan av disse, rett og slett fordi jeg synes de ikke gir noen langvarig og god metthetsfølelse, men disse kokosbarene får full score fra meg når det gjelder både smak og som et alternativ et kjapt og enkelt mellommåltid. ;D

Enjoy!

Og god helg!

- Silje Bjørnstad - 

Nye matprodukter

Tjohei!

Ja, tiden flyr fortsatt den og rett etter jobb i går var det klart for bursdagsfeiring hjemme hos oss ettersom Fredrik hadde bursdag tidligere denne uka.  Så da ble det kaffe-og-kake-maraton både ettermiddag og kveld. 

Nå er jeg på Side2 og i dag har jeg blant annet laget en artikkel om høstens matnyheter. Tre ganger i året kommer matprodusentene med såkalte lanseringsvinduer, der de presenterer nye mat- og drikkeprodukter. Dette er i januar, mai og i september. 

Blant nyhetene denne gangen finner vi blant annet nye Zero Go`Morgen-yoghurter fra TINE, hvit geitost, Freia Jelly Popp Sjokolade, nye Nutrilettbarer, Grandiosa Pizzarull, Fiskeburger-ferdigmiddag fra Fjordland og Vita Hjergo` Steke- og bake-margarin.

VARESLIPP: 15.september fylles butikkhyllene opp av nye mat- og drikkeprodukter.

Les hele saken her: Disse produktene kommer i butikk nå

Ellers så var jeg og en Side2-kollega på Magnat Center for å teste vektløfting i går! DET var så gøy det!! Og veldig slitsomt! ;)







Sak og flere bilder kommer i løpet av uka. 

Ha en fin torsdag! :)

- Silje Bjørnstad - 

Trening-jobb-sjokolademousse

Hei og god KVELD!

Som vanlig har tiden bare flydd og dagen i dag startet med litt formiddags-frontbøy før jeg startet jobbdagen.

I dag har jeg blant annet vært på Høgskolen i Oslo og Akershus og hatt hjemmekontor og plutselig var klokka 19...

Nå MÅ jeg begynne på middagen. Fredrik har bursdag i dag og han ønsket seg biff, så da blir det biffmiddag på en tirsdag. Heeeeelt greit for min del ;)

Desserten er i alle fall klar:

Hjemmelaget sjokolademousse med biter av mørk sjokolade. 

Grunnoppskriften hentet jeg fra hjemmesidene til TINE og er som følger:

50 gram mørk sjokolade
1 ss melis
2 ss kaffe 
1 eggeplomme
1 dl kremfløte 
Grovhakket mørk sjokolade (kan sløyfes) 

Bryt opp sjokoladen i biter og smelt den i et vannbad. Når sjokoladen har smeltet tilsetter du melis, kaffe og eggeplomme. Rør kraftig til du får en glatt og fin krem. Avkjøl. Visp fløten til krem og bland forsiktig inn i den avkjølede sjokolademoussen. Tilsett grovhakkede biter av mørk sjokolade. La stå kaldt til servering. 

Enjoy!

- Silje Bjørnstad - 

Kjøttfri mandag: Hjemmelaget grønnsakssuppe

Hei og god mandag!!!

Da jeg våknet opp i dag var jeg like tett i hele nesesystemet som i går. I tillegg har alt av smaksløker og luktesans tatt seg en pause og jeg har nysemaraton omtrent hvert 15.minutt, men jeg har ikke lenger feber i alle fall. :D 

Så da passer det bra med varm grønnsakssuppe på en kjøttfri mandag - både fordi det er næringsrikt og sunt, men det er jo så utrolig godt også! Nå som vi nettopp har gått inn i september og den første høstmåneden passer det også ekstra godt å bruke sesongvarer som norske rotgrønnsaker. 

Jeg lagde suppe av følgende:

1 liter vann
1 grønnsaksbuljong:
1 pose lapskausblanding (biter av potet, gulrot, sellerirot, persillerot, kålrot)
1/2 boks erter
1/2 boks brekkbønner
Revet ingefær (leste et kjerringråd som anbefalte ingefærrot når man er forkjøla) 

Kok opp vann og buljongterning. Tilsett de andre ingrediensene og la dette stå å putre i cirka 15 minutter til grønnsakene er blitt møre. Dryss over revet ingefær. Server med for eksempel grovt brød eller flatbrød.

Enjoy!

Og gjett hva, en time etter at jeg hadde spist denne vitaminkick-suppa med ingefær så har smaksløkene begynt å komme tilbake! HAH! Så nå er det tilbake til hjemmekontoret og mer jobbings. :)

Ha en herlig mandag :D

- Silje Bjørnstad - 

hits