Tips til matlagingen :)

For mange kan det å lage mat virke tidkrevende, vanskelig og kjedelig. Jeg tenker (kanskje ikke overraskende) helt motsatt at dette og synes at mat, kosthold og ernæring generelt er kjempeinteressant og gøy. Siden jeg studerer til å bli ernæringsfysiolog vil jeg jo også prøve å inspirere andre til å ha det artig på kjøkkenet med herlige smaksopplevelser som gevinst. Hvor mange har ikke sett en rett eller en oppskrift og tenkt “DET må jeg lage en gang”, men så har det aldri blitt noe av. Kanskje du synes matretten har for mange fancy ingredienser som du “sikkert ikke får tak i”, eller at det “vil jo ta en evighet” å lage eller en annen håpløs unnskyldning. 

For det første så vil du alltid finne de ingrediensene du trenger. De største butikkene (prøv for eksempel Meny, Ultra, Mega) hjelper deg mer enn gjerne med å finne det du leter etter, og ofte bestiller de også en vare for deg om de ikke har det inne. 

For det andre så kan du gjøre matlagingen til en sosial greie. Du kan be noen middag eller hva med å invitere noen til å lage mat sammen med deg. Å lage en avtale med 3-4 gode venner der dere for eksempel møtes 1 gang i måneden og lager noe sammen er en veldig hyggelig sosial greie der dere også slipper og bruke flere hundre kroner ute på en upersonlig restaurant. Da kan dere jo også kose dere med å dekke fint bord, lage en herlig 3-retters og ikke være bekymret for å bli “kasta ut fordi restauranten stenger klokka 22.00”.

For det tredje så sparer du mye tid på å planlegge hva du skal lage, hvordan du skal lage, hva du trenger for å lage det også videre. Derfor, her er en liten huskeliste til neste gang du skal på kjøkkenet: 

* Det burde være unødvendig å si det, men VASK HENDENE før du skal drive med mat, ALLTID! (Dette tar maks 1 minutt og er latskap om du ikke gjør det. Ville du likt tanken på å spise noe som andre har lagd, men fikk vite at de “glemte” å vaske seg på hendene før de begynte å ta i maten din?)

* Ta på deg forkle, uansett hvor kort eller lang tid det måtte ta å lage det du skal lage (Det ER kjedelig å få fettflekker på den nye toppen eller tomatsuppe på den hvite blusen)

* Finn frem de ulike ingrediensene før du begynner selve matlagingen. Slik vet du at du faktisk har alt du trenger og alt blir lett tilgjengelig når det står klart på kjøkkenbenken. 

* Finn frem ulike redskap, kniver, skåler, skjærefjøl og videre som du skal bruke.

* Planlegg matlagingen. Hva tar lengst tid, hva skal kokes/stekes, hva kan du lage samtidig som noe annet står og småkoker eller lignende.

* Ha alltid tilgjengelig et kjøkkenhåndkle eller noe tørkepapir du lett kan tørke deg på.

* Bruk ulike skjærebrett/fjøler for grønnsaker, kjøtt, fisk og eventuelle andre ting. Ulike råvarer kan blant annet føre til bakteriebomber, matinfeksjoner, diarè osv. Og apropos ulike skjærebrett, bruk for all del alltid et eget skjærebrett (og eventuell egen kniv) til oppdeling av løk! Ellers så smaker det løk av alt det andre du også lager.

* Ettersom du skjærer/deler opp eller blander ulike ingredienser så putt de i forskellige skåler slik at de er klare til å bare tømmes rett oppi kjelen/bakebollen. Slik unngår du også rot i matlagingen og du slipper å lure på om du husket ditt og datt.

* Bruk gode redskaper! Sløve kniver og kjeler der alt bare brenner seg er ikke noe gøy.

* Smak på maten underveis. Trenger du å tilsette noe ekstra krydder, urter, melk/fløte og så videre.

* Sett på noe musikk eller radio og kos deg gjennom matlagingen, ikke stress, lag mat med kjærlighet! (Bare for å være litt ekstra klissete denne dagen)

 

Så, tommel opp for hjemmelaget mat og nye, herlige smaksopplevelser! 🙂



– Silje Bjørnstad –

 

I dag er det Vaffeldagen!

25.mars er det Vaffeldagen, og dette markeres i flere land, blant annet Norge. Selv om vafler nærmest er blitt et nasjonalsymbol i Norge, kommer kakene opprinnelig fra land lenger sør i Europa.

Visste du at allerede på 1300-tallet ble det utviklet vaffeljern i Tyskland og Nederland? Håndverkerne smidde vaffeljern som lagde store, firkantede vafler, det vi i dag kaller belgiske vafler. I Norge er det mer vanlig med de “tynne” vaflene, men denne norske varianten er egentlig svensk.

 

Vaflene spredte seg rundt i Europa og til USA, og i 1911 kom det første elektriske vaffeljernet på markedet.

Det finnes utallige vaffeloppskrifter – “vanlige” tynne vafler, rømmevafler, belgiske vafler, sjokoladevafler, grove vafler, vafler med havregryn, surmelksvafler etc etc. 
25. mars markerer et skille mellom vinter og vår, så nyt noen deilige vafler i dag – som et tegn på at våren er på vei.

– Silje Bjørnstad

Kaloriinnhold i restaurantpizza og lignende?

Man hører støtt og stadig om at “kjappmat-industrien” med fastfood-kjedene og pizzarestaurantene i spissen som får skylda for en økende overvekt og en usunn livsstil hos særlig den vestlige befolkningen. Og har DU noen gang tenkt over fettprosenten eller kaloriinnholdet i det du putter i deg? Det finnes nemlig store forskjeller på de ulike rettene, og noen inneholder for eksempel kanskje dobbelt så mye tilsatt sukker enn det du trodde, mens noe annet inneholder langt mindre kalorier enn det du skulle tro. Det er nemlig ikke alltid sånn at en baguette automatisk er no “sunnere” eller “lettere” valg enn en cheeseburger. Eller for eksempel at en stor sjokolademilkshake inneholder færre kalorier enn en ett brownie-stykke.

Jeg ble jo nesten drept av medstudenter da jeg skrev at ÈN ferrero Rocher inneholder hele 72 kalorier, men mange har spurt meg om hva fastfoodmat inneholder med hovedfokus på kaloriinnhold, og derfor har jeg også fokusert på dette i denne listen.  Jeg bruker dette smarte verktøyet i somebody.no til å finne ut sånne ting. (Les mer om somebody.no i et tidligere innlegg – KLIKK HER!)

Er forresten bare å spørre om det er noe mer spesifikk informasjon av for eksempel næringsinnhold eller lignende i disse matrettene dere lurer på, eventuelt noen andre matvarer som dere vil vite mer om.

 

Ved hjelp av kostholdsveiledningen på somebody.no har jeg plukket ut noen av de vanligste menyene og rettene som de fleste kjenner til:

DOLLY DIMPLE`S:

1 stykke Margherita pizza: 229 kcal
1 stor Margherita pizza 1000 gram: 2290 kcal

1 stykke Beef Eater pizza: 215 kcal
1 stor Beef Eater pizza 1000 gram: 2150 kcal

1 ss hvitløksdressing: 66 kcal
1 stykke oreokake (140 gram): 574 kcal

PEPPES PIZZA:

1 stykke Margherita pizza: 337 kcal
1 medium pizza (8 pizzastykker): 2700 kcal


1 pizzastykke The Tropical (pepperoni og ananas): 394 kcal
1 medium pizza (8 pizzastykker) The Tropical (pepperoni og ananas): 3156 kcal

1 rockslide brownie: 579 kcal
1 ss rømmedressing: 30 kcal

BURGER KING:

8 stk chicken nuggets: 276 kcal 
8 stk løkringer: 309 kcal

Angry Whopper burger: 778 kcal
Dobbel bacon cheese burger: 528 kcal 
1 Chicken BLT baguett: 550 kcal

1 stor milkshake sjokolade: 702 kcal
1 stk eplekake: 182 kcal

1 stk sjokoladekake: 258 kcal
1 stk sjokolademuffins: 457 kcal

MCDONALDS:

1 porsjon Chicken McNuggets (9 stk): 405 kcal
1 Big Mac burger: 495 kcal
1 Medium Big Mac Meny: 1100 kcal
1 Stor Big Mac Meny: 1690 kcal

Dobbel Cheese burger: 365 kcal
1 Quarter Pounder burger: 505 kcal

1 stk donut med sjokolade: 325 kcal
1 stk eplepai: 220 kcal
1 softis i kjeks: 132 kcal
1 stk McFlurry med daim (100 gram): 395 kcal
1 stk Sundae-is uten topping: 220 kcal
1 stk Sundae-is med sjokoladesaus: 355 kcal
1 stk Sundae-is med karamellsaus: 340 kcal

1 liten McFries pommes frites: 235 kcal
1 stor McFries pommes frites: 470 kcal

1 stor milkshake sjokolade: 715 kcal
1 stk brownies: 304 kcal

Var det noen overraskelser? Selv spiser jeg svært sjeldent på sånne typer steder. Den ekle frityrstanken og tanken på uhygienske forhold og hva maten egentlig inneholder gjør at det ikke er så vanskelig å unngå denne type mat. For min del smaker det bare ikke godt med oversalta lunsj eller middagsmat som du ser det renner fett av. (Men softisen og sundae-is fra McDonalds er faktisk veldig god!)

– Silje Bjørnstad –

 

Elsk egg!

Jeg er stor fan av egg. NAM!

Før ble det sagt at egg kunne øke det farlige kolesterolnivået i kroppen, men denne myten er blitt avkreftet de siste årene. Egg er noe av det sunneste du kan spise og egg har mange helsefordeler!

Spiser du egg får du i deg vitaminer, proteiner og sunt fett samtidig som du holder blodsukkeret ditt stabilt. Egg er også med på å gi deg en lengre metthetsfølelse.

Samtidig så kan egg brukes til så utrolig mye: Bløtkokt/hardkokt egg på brødskiva, egg benedict, speilegg og bacon, eggerøre og spekemat, omelett med valgfritt fyll, tortilla (omelett med potetskiver), pai, fylte egg, sufflè, stekt ris med egg, eggepanne med skinkepålegg og grønnsaker og så videre.

Så vær raus med eggspisingen gjennom hele året, og ikke bare i påskehøytiden. Nyt denne næringsbomben med god samvittighet!

(Copyright: Crestock)

– Silje Bjørnstad –

Himmelsk sjokoladenytelse

Som jeg har sagt tidligere så er det sjeldent jeg har søtsug og spesielt den “bare-må-ha-sjokolade”-følelsen. Men når jeg får lyst på noe unner jeg meg dette og da skal det gjøres skikkelig. Så etter en dag på skolen og et skikkelig non-stop-regnvær her i Fuengirola fikk jeg så innmari lyst på hjemmelaget, ordentlig kakao. Eirin er jo ikke vond å be når “sjokolade” blir nevnt, og kakao ble det, i tillegg til “sjokoladefondue” bestående av ferske jordbær med smeltet sjokolade.

Vi klarte ikke å bestemme oss for om vi ville ha ren, mørk kakao eller melkesjokolde-kakao, så sjokoldedrikken ble laget av 50 gram 70% mørk sjokolade og 50 gram vanlig lys melkesjokolade sammen med noen desiliter melk. Er litt usikker på hvor mye, eventuelt lite, melk det ble, men det er ikke snakk om noe mer enn 5-6 desiliter hvertfall. Vi smeltet sjokolade i vannbad, tilsatte melken og lot dette varmes opp. Kakaoen ble helt fantastisk! Det er kanskje feil å kalle det kakao i det hele tatt. Varm sjokolade passer nok bedre, for vi det var jo egentlig det vi drakk, smeltet sjokolade tilsatt litt melk liksom. Uansett, det var så utrolig deilig, og så utrolig mektig.


Skikkelig fyldig og tykk konsistens på kakaoen = Fantastisk sjokoladenytelse.

Vi nøt jordbær og sjokolade i ulike varianter mens vi så på Disney-klassikeren Løvenes konge og hørte regnet bare pøse ned utenfor vinduet. Det var en perfekt onsdags ettermiddag.

Vi smeltet også både mørk og lys sjokolade sammen over vannbad og helte det over jordbærene. Etter den koppen med kakao og 4-5 jordbær med sjokolade var jeg sjokoladevrak og det ble jo en del igjen for å si det sånn. Sjokoladesuget ble utvilsomt tilfredstilt!

– Silje Bjørnstad –

Forskjell på creme fraiche, rømme og kesam?

Rømmebaserte produkter som creme fraiche og lettrømme kan brukes til så mangt, men mange lurer kanskje på hva er egentlig forskjellen på disse meieriproduktene, og når skal man bruke hva? Derfor har jeg skrevet en enkel liste med de vanligste produktene og en kort beskrivelse av disse for å gi dere et kjapt overblikk. 🙂

KREMFLØTE: Kremfløte inneholder 38% fett og kan brukes i supper, sauser, desserter og lignende. Kan selvfølgelig vispes til krem.

LETT DESSERTFLØTE: TINE har kommet med et lettere alternativ til kremfløte, nemlig Lett Dessertfløte. Denne fløten inneholder cirka 25% fett, og kan vispes til krem. Brukes til kaker, paier, fruktdesserter og lignende. Denne varianten har litt vaniljesmak, kan ikke kokes.

MATFLØTE: Matfløte er magrere enn kremfløte og inneholder 20% fett. Dette produkter passer i hverdagsmaten og kan brukes i sauser, supper og gryterepper. Matfløte kan ikke vispes til krem.

RØMME: Rømme er syrnet helmelk og kremfløte med en syrlig og frisk smak. Rømme passer best som basis i dressinger og dipper, eller som tilbehør til for eksempel kjøtt, fisk, vafler. Det finnes ulike varianter av rømme, men de magrere alternativene har de samme egenskapene som de med mer fett og kalorier. Rømme egner seg ikke til koking fordi den lett sprekker.

CREME FRAICHE: Dette er syrnet kremfløte med gode kokeegenskaper. Creme Fraice kan brukes i sauser, supper og gryter. Den har en kremet konsistent og egner seg ypperlig til koking. Husk at det finnes magrere varianter av creme fraiche med mindre kalorier og fettinnhold, men med de samme gode egenskapene.

COTTAGE CHEESE: Dette er en mager ferskost som inneholder lite fett og mye proteiner. Cottage cheese egner seg godt som pålegg, i salater, baking eller rett og slett som snacks.

KESAM: Kesam er en ferskost med rund og fyldig smak. Produktet egner seg godt til dipper, dressinger, kalde sauser, bakverk og desserter. Det kan også fungere som en god erstatning til rømme. Kesam tåler ikke koking, men kan fint brukes i varme retter som skal i stekeovnen. Du får også magrere varianter av kesam, samt kesam med vaniljesmak som passer ypperlig til desserter og kakeoppskrifter. Kesam egner seg forresten også godt i paideiger.

Håper dere ble litt klokere!

– Silje Bjørnstad –

Litt er bedre enn ingenting.

Alle har nok hørt “5 om dagen”-begrepet, men allikevel er det mange som føler det er vanskelig å få i seg 5 enheter med frukt/bær og grønt om dagen. Uansett så er det viktig å huske at noe er bedre enn ingenting, så pynt opp kjedelige knekkebrød og brødskiver med for eksempel noen salatblader, noen skiver paprika, agurk eller tomat. Putt en gulrot eller frukt ekstra i matpakka, lag deg fruktsalat av frisk frukt som dessert til hverdagsmiddagene, rasp kål eller lag den en salat ved siden av middagstallerkenen.

Husk også at du spiser med øynene og at mat som frister mer på grunn av sitt utseende også automatisk ofte smaker bedre.

Her er mine to vanlige knekkebrød som jeg synes med en gang ble mye mer fristende med noen agurkskiver og litt paprika.

Pålegget er forresten røkt kalkunskinke og fersk mozzarelllaost i skiver. (Mozzarellaost på knekkebrød er veldig digg, så hvis du ikke har prøvd det bør du absolutt teste det ut. Nå er jo jeg en stor mozzarellaost-fan fra før, så jeg synes jo at den osten kan brukes til alt. 😉 )

Enjoy!

– Silje Bjørnstad –

Derfor trenger du vitamin K

Visste du at mangel på vitamin K fører til økt blødningstendens? Bokstaven K står for koagulasjon (blodstørkning) og vi trenger dette vitaminet for å produsere koagulasjonsfaktorer som gjør at blodet størkner.

Vitamin K er et fettløselig vitamin og finnes i 2 former. Den ene formen produseres av bakterier i tarmen, mens den andre må tilføre kroppen gjennom det vi spiser.

K-vitamin finnes særlig i mørkegrønne grønnsaker som brokkoli, spinat, kål og salat, men også i andre grønnsaker Man finner også litt vitamin K i meieriprodukter, kornprodukter og kjøtt.

    Gjennom et normalt kosthold vil man få i seg tilstrekkelig av vitamin K, og for mye K-vitamin gir ingen bikvirkninger så man kan rett og slett ikke få for mye av dette vitaminet! 🙂

    – Silje Bjørnstad –

     

    Jeg er svak for…

    …. Riskrem-baserte produkter! Vi har jo alle våre “snacks/søthunger-svakheter”, og for mange er dette sjokolade eller potetgull. Jeg er nok ganske heldig sånn sett for har svært sjeldent lyst på sjokolade eller chips, og jeg har for eksempel aldri likt popcorn. Snacksfavoritt er nok usaltede nøtter og tørket frukt, og en ting jeg heller velger om jeg har lyst på noe søtt velger jeg Atkins-barer. Disse fungerer også som et mellommåltid om du kjenner sultfølelsen og det er litt lenge til middag. Men jeg blir aldri blir lei er RISLUNSJ. Jeg elsker de små boksene med Piano Rislunsj, og favoritten er utvilsomt Eple&Kanel.

    Men her nede i Spania har de verken rislunsj med eple eller jordbær, så når jeg nylig var på “svenskebutikken” for ørtende gang i år var lykken stor da jeg fant RISIFRUTTI!!

    Her er den lille, men helt klart nødvendige lille butikken med nordiske varer, nemlig “Supermercado Casa Nordica”. Redningen for oss nordmenn når vi savner leverpostei, melkesjokolade, kjøttbullar eller lignende.

    Og dette er jo nesten bedre enn Rislunsj-boksene, hvorfor har vi ikke disse i Norge lenger?! Uansett så nøt jeg 2 bokser på rappen, og jeg kjenner det ikke er lenge til neste “Harrytur” til svenskebutikken.

    – Silje Bjørnstad –

     

    Diabetes – en folkesykdom?

    Dette er et langt, men viktig innlegg. Så jeg oppfordrer deg til å lese det ferdig. 🙂

    Diabetes er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet blir for høyt fordi kroppens celler ikke klarer å ta det opp. Årsaken er at kroppen lager for lite av hormonet insulin.
    Diabetes kan deles opp i to ulike grupper: Diabetes type 1 og diabetes type 2.

    Ved type 1 diabetes har kroppens immunforsvar ved en feil ødelagt de cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin, og produksjonen av insulin har derfor opphørt. 

    Ved type 2 diabetes lager kjertelen fortsatt insulin, men for lite i forhold til kroppens behov. Det er denne sykdommen som har nær sammenheng med overvekt, inaktivitet og alder. Man kan også bli kvitt diabetes type 2 og behandlingen er ofte å spise sunt, gå ned i vekt og å være mer fysisk aktiv.

    I Norge er det cirka 150.000 personer som har fått diagnosen diabetes og som får medikamentell behandling. Men man regner også med at det er omtrent like mange som har diabetes uten å ha fått bekreftet diagnosen. Dette vil dermed si at nærmere 300.000 personer har diabetes her i Norge. Av disse har 25 000 type 1 diabetes, mens over 200 000 har type 2 diabetes. Det er ventet at antallet vi doble seg de neste 25 årene som følge av at stadig flere blir overvektige og samtidig mindre fysisk aktive.

    Å ha diabetes er jo en ille nok sykdom i seg selv, men høyt blodsukker over tid skader også blodkar og indre organer. Folkehelseinstituttet skriver at menn med type 2 diabetes har 2-4 ganger økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. Kvinner har 3-5 ganger økt risiko. Andre følgesykdommer er at man er mer utsatt for skader på blant annet nyrer og øyne. Dette kan igjen føre til nyresvikt og nedsatt syn. Andre følger er nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn.

     

    Kostnadene ved folkesykdommer er et annet punkt. FHI skriver følgende:

    Kostnadene ved behandling av diabetes og dens følgesykdommer er store. Direkte kostnader er 2,5 til 15 prosent av årlige helsebudsjetter, avhengig av forekomst og behandlingstilbud, viser WHOs tall. At stadig flere rammes tidligere i livet, vil bidra til å øke kostnadene fordi risikoen for følgesykdommer er større jo flere år man skal leve med sykdommen.

     

    Man hører ofte at det ikke er noen tvil om at helsepersonell med kunnskap om riktig ernæring og fokus på en sunn livsstil vil være økende de kommende årene, men jeg sier bare: FOLK TRENGER KUNNSKAP OG VEILEDNING NÅ. Det har kanskje så smått begynt med å innføre mer frukt og grønt i barneskolene og sportslige aktiviteter med jobben på ettermiddagen hos noen, men det er langt igjen før alle blir med. Og ofte er det de som uteblir som er i den største risikogruppen og som trenger forandringene mest for å unngå nettopp diabetes og hjerte-karsykdommer. Så hva skal man gjøre for å snu denne trenden? Det holder tydeligvis ikke bare å informere om dette.

    Skal for eksempel Burger King og McDonalds få skylden for at folk spiser hamburgere og friterte potetstrimler til både frokost, lunsj og middag? Har det virkelig blitt så enkelt? Det er jo ingen som tvinger deg inn dit.

    Eller er det mangel på ulike fysiske aktiviteter eller treningssentre? Jeg tviler sterkt, siden det aldri har vært flere treningskjeder/treningssentre som det er i landet nå, og det åpner stadig fler. I tillegg så finnes det så mange ulike aktiviteter innen alt fra ballspill, saltimer, dansestiler, vintersport etc, så det skal godt gjøres å ikke finne en aktivitet du vil trives i. Og synes du det er dyrt å trene eller mangler motivasjon? Å gå tur, sykle eller jogge en tur ute i naturen er som regel kostnadsfritt, og trenger du en ekspert til å veilede deg finnes det tusenvis av personlig trenere som er klare for å guide deg.

    Er det dyrt å spise sunt? Kyss meg i rompa. 1 kilo gulrøtter koster cirka 15 kroner, mens en 200 grams melkesjokolade koster cirka 25 kroner for å vise et banalt regnestykke. Og det samme gjelder når du spiser ute; en stor pizza på Peppes koster kanskje rundt 230 kroner, mens en wokrett med kylling og grønnsaker på en kinesisk restaurant ligger på rundt 100-150 kroner.

    Selvfølgelig må regjeringen og samfunnet fortsette på det gode arbeidet med å snu på disse usunne vanene ved å innføre mer fysisk aktivitet i skolehverdagen, bedre tilgang til frukt/grønt, flere aktivitetstilbud og så videre. Men altså, poenget mitt er at det har blitt for lett å legge skylden på noen andre eller noe annet. Det er DU som har ansvar for det du putter i deg, hvor mye du beveger deg og hvordan du tar vare på kroppen din. Javel, kanskjer du er mer utsatt på grunn av arv og gener, men dette alene disponerer sjeldent for at man får for eksempel diabetes, det blir jo for lettvint om alle skal gå rundt og skylde på at bestemor Mary fikk sukkersyke for et par år siden.  Har du barn er det jo enda viktigere at du går frem med et godt eksempel. Og trenger du hjelp eller tips er dette alt annet enn flaut eller vanskelig å oppsøke dette, det i seg selv er jo bare et bevis på at du bryr deg om å ha en sunn kropp med en bedre livsstil som også vil bedre din livskvalitet.

    Forresten, en siste utfordring som jeg mener man virkelig bare må ta fatt i er jo nettopp det med at barn og unge er feitere enn noen gang og sitter mer stille enn de noensinne har gjort. Først sitter de rolig flere timer på skolebenken, før de kommer hjem til “fastfood”-middag, ser på TV og spiller dataspill. Det er jo ikke lenger kult å gå ut å møte venner heller, for disse kan man jo chatte med på MSN og Facebook. Jeg vet jo at dette ikke gjelder alle og jeg vil ikke generalisere på noen som helst måte, men jeg synes faktisk litt synd på de som har det sånn, for de finnes. En ting er jo kostholdet til dagens barn og unge, men jeg tror det er vel så viktig å få de ut fra huset og sofaen og ut på hytteturer/teltturer og opplevelser man ikke kan få gjennom en TV- eller PC-skjerm.

    Så får vi se da, hvilken skole eller barnehage eller arbeidsplass jeg står i og holder foredrag om nettopp dette om noen to-tre år. For jeg vil gjerne informere, men også MOBILISERE.

    – Silje Bjørnstad –

    Les mer om diabetes og symptomer på sykdommen: Klikk her.