Interessert i kosthold? Rabattkode til mine lesere fra SomeBody.no

Jeg har vært så heldig å få rabatt-koder fra Kristina Steinset som jobber som ernæringsfysiolog og som blant annet er ansatt i SomeBody.no. Hun har også egen blogg som du kan sjekke ut her: www.nutristina.blogg.no

SomeBody.no er et kostholdsprogram som forteller deg om næringsinnholdet i matvarene. (Kalorier, hvor mye gram fett, proteiner, karbohydrater osv). Slik blir du i stand til å sammenligne og få en forståelse for dine valg og hvor eventuelle “skjulte kalorier” kommer fra, Ved å rangere matvarer ser du enkelt hva som er lurest å velge. Ved hjelp av en måltidskalkulator kan du registere hva du spiser for å se hvor mye du får i deg i forhold til hva som anbefales. Du legger inn mål på hvor høy du er og hvor mye du veier, og slik ser du din BMI og ditt kaloribehov per dag. Du legger også inn eventuelle aktiviteter (trening, shopping, fotball, gåtur osv) for å se hvor mye du forbrenner i de ulike aktivitetene. Matvarebasen i SomeBody.no inneholder hele 12,000 matvarer så her finner du det meste!

Hentet fra SomeBody.no:
SomeBody baserer rådene sine på Helsedirektoratets anbefalinger og ønsker å bidra til at liten og stor får et kosthold i tråd med disse. Ved hjelp av vår kalkulator, rangerings-funksjon, funksjon for å sammenligne matvarer, sjekke næringsinnhold og en egen sukkerkalkulator, gir vi konkrete aha-opplevelser som gjør det mye enklere å velge.

SomeBody har egne sider om barn og kosthold, rettet mot småbarnsforeldre, barnehager og andre som jobber med barn. Barna er avhengig av at de voksne gir dem gode vaner fra de er små. Barnesidene har en unik sukkerkalkulator som viser hvor mye sukker barnet får i seg. Her er det duket for en rekke aha-opplevelser!

SomeBody ønsker å avlive myten om at kosthold er vanskelig: 
Kosthold er enkelt, du trenger bare litt kunnskap !

Klikk her for en demonstrasjon fra SomeBody.no!

Dette er noe jeg sterkt kan anbefale for de som ønsker et supert oppslagsverk enten det du ønsker å ha oversikt på hva man får i seg, hva slags næringsstoffer man får i seg fra hvilke matvarer, hvor man bør kutte kalorier om man ønsker å gå ned i vekt og mye mer!  Både jeg og Kristina bruker det for eksempel mye når vi selv skriver kostholdsrelaterte blogg-innlegg og lignende.

Jeg har fått følgende tilbud fra Kristina:

Ordinær pris for medlemskap koster 175 kroner per måned. (6 mnd 1050 kroner)
Ved rabattkode får du medlemskap som koster kun 125 kroner per måned. (6 mnd 750 kroner)

Medlemskapet har 6 måneders bindingstid.

Er du interessert kan du sende meg en mail på [email protected]. Eller legge igjen en kommentar med navn og mailadresse, eller om du er Atlantis-student så kan du jo bare komme bort til meg om du er interessert, eventuelt vil ha mer informasjon.

– Silje Bjørnstad –

(Innlegget er i samarbeid med Somebody.no og Kristina Steinset)

Spiser du for mye salt?

For mye salt kan øke blodtrykket som igjen kan gi problemer for hjertet og blodomløpet i kroppen (hjerte&kar-sykdommer). Dagsinntaket for et voksent menneske bør ikke overskride 5-6 gram, men i gjennomsnitt i følge Helsedirektoratet spiser Ola Nordmann minst 10 gram salt om dagen, altså mer enn det dobbelte! Et voksent menneske har ikke behov for mer enn 1 til 2 gram per dag, og unge voksne og barn enda mindre.

Problemet er at mesteparten av saltet du får i deg, ser man ikke fordi det kommer fra “skjulte saltbomber” som for eksempel smør, ost, hermetikk, halvfabrikater osv. Brød man kjøper i butikken kan ofte inneholde tre ganger så mye salt enn det du baker selv.

 

Noen av de verste saltbombene:

* Brød, ost og pizza.

* Panert, fritert eller røkt fisk eller kjøtt.

* Fiskeprodukter i olje (sardiner, tunfisk med mer).

* Bacon, skinke, pølser og farseprodukter.

* Blandingskrydder, ketchup og majones.

* Hermetisert frukt og en del juicer.

* Forskjellige sauser og dressinger

 

Flere konkrete eksempler:

* Fårikål med poteter, Fjordland; 5 gram salt per porsjon.

* Lys lapskaus, Fjordland: 4,5 gram per porsjon.

* Kokt laks med urtesaus: 3,5 gram per porsjon.

* Kremet blomkålsuppe, Toro: 2,5 gram salt per porsjon.

* Pizza Grandiosa, Stabburet: 7 gram salt.

* Grovbrød Molino Bakery (halvstekt): 1, 3 gram salt per 100 gram.

* Ritzkjeks: 1,75 gram salt per 100 gram.

* Meiereismør: 1,5 gram salt per 100 gram.

* French Fries: 3,8 gram salt per 100 gram.

* Kims potetschips: 1,4 gram salt per 1

 


(Visste du at EN TREDJEDEL av denne tacokrydderposen er SALT?)

Du skal ha i deg noe salt, og i noen situasjoner bør du være ekstra påpasselig:

* Du har for lavt blodtrykk.

* Du oppholder deg i sterk varme og svetter mye.

* Du får kraftig diaré.

Salt binder nemlig vannet i kroppen og mister du mye væske reduseres blodvolumet som kan bli en kritisk og farlig tilstand. Så husk å ikke bli helt panisk å unngå alt, men velg bort noe, særlig kanskje middager og bakevarer du kan lage selv slik at saltinntaket ikke vil påvirke kroppen i en negativ retning med eventuelle plager med høyt blodtrykk og sykdommer..? Du har bare en kropp, og den skal du ha resten av ditt liv så det lønner seg å ta godt vare på den.

 

– Silje Bjørnstad –

(Alle bilder er hentet fra Google)

 

 

Hvilken frokostblanding?

En porsjon frokostblanding til frokost kan være en god start på dagen, men selv om det er mange frokostblandinger som virker sunne er det lett å bli lurt.  Folk flest tror automatisk at frokostblandingen er sunn og at det inneholder lite kalorier fordi det på pakningen kan for eksempel stå: 1 porsjon (a 30 gram) = 117 kcal. Dette er jo i og for seg et lavt kalorinivå, men jeg tviler på at det er mange som faktisk spiser en porsjon på 30 gram, da er det ikke mye som skal oppi frokost-skåla. Man får jo også kalorier fra melka/yoghurt (eller lignende), og det dummeste man gjør er jo å strø noen skjeer sukker på frokosblandingen. Derfor er mange av disse beregninge feilaktig fordi det rett og slett blir for lite mat. Jeg vet at jeg selv tar oppi rundt 60-80 gram når jeg spiser frokostblanding. I tillegg så inneholder mange frokostblandinger, inkludert bestselgere, mye sukkerarter og lite kostfiber, flere av de sammenlignes med å spise en dessert! På grunn av det høye sukkernivået blir man igjen raskt sulten og dermed er det fort gjort å spise mer enn det man kanskje hadde gjort om du hadde valgt en annen type frokostblanding.

Eksempel:

1 porsjon Honni-Korn (60 g) med melk (1,5 dl) = 1 porsjon sjokoladepudding (130 g) med vaniljesaus (0,7 dl) = 20 g sukker.

Det er altså like mye sukker i en skål med Honni-Korn med melk, som i en skål med sjokoladepudding og vaniljesaus.

Frokostblandinger er blant de verste når det gjelder å mislede og “lure” forbrukerne. Enkelte bestselgere inneholder sukker tilsvarende 10 sukkerbiter per 100 gram! Og på flere frokostblandinger bruker man navn og bilde slik at man tror man blir slank av å spise produktet selv om sukker-nivået er skyhøyt og at 1 porsjon tilsvarer en neve med frokostblanding.

 

SLIK VURDERER DU FROKOSTBLANDINGER:

Hvor mye fiber?
Over 10 g fiber/100 g = Veldig bra
7-10 g fiber/100 g = Bra/Godkjent
Under 7 g fiber/100 g = Ikke bra


Hvor mye sukker?
Under 15 g sukker/100 g = Veldig bra
15-22 g sukker/100g = Bra/Godkjent
Over 25 g sukker/100g = Ikke bra

Hvor mye fett?
Under 7 g fett/100 g = bra

Når jeg har sett litt på tester av frokostblandinger og sånn som har blitt gjort har følgende blitt rangert som de sunneste/beste valgene:
* Axa Go`dag Blåbær
* Quaker Havre Fras
* Axa Go`dag Frukt
* Weetabix Original
* Axa 4korn

De mest usunne/verste valgene:
* Quaker Crüsli Sol frokost
* Kellog`s Honni-Korn
* Nestlé Nesquick Frokostblanding
* Kellog`s Choco Pops Crunchers
*Quaker Crüsli 4 Nøtter
* Weetabix Weetos Sjokolade 
* Corn Flakes

Jeg spiser Kellogg`s All Bran Regular som frokostblanding med skummet melk. Den har en naturlig søtlig smak og metter godt. Frokostblandingen har nok et litt høyt sukkerinnhold enn det som er ønskelig, men i en test fikk den allikevel en femmer på terningen.

Næringsinnhold:

356 kcal per 100 gram
15 gram fiber per 100 gram
22 gram sukker per 100 gram
2 gram fett per 100 gram


(Ja, jeg er trøtt. Men nå skal jeg på trening og areostep! Begynner ikke på skolen før 13.00 i dag, og siden jeg har planer i kveld tar jeg den planlagte treningen nå. Deilig start på dagen! 🙂 )

Husk også at du enkelt kan lage din egen sunne frokostblanding, her kommer et par oppskrifter til inspirasjon:

 

 

Nøttemüsli

500 g havregryn
125 g kli
150 g grovhakkede pistasjenøtter
150 g macadamianøtter, grovhakkede
150 g pecannøtter, grovhakkede
150 g tørkede aprikoser, hakkede

Rrist de ubehandlede nøttene i 7 – 10 minutter i ovnen på 150 grader. Bland så sammen og ha på en lufttett boks.

Hjemmelaget frokostblanding

1 pakke lettkokte små havregryn
1 pakke havrekli eller kruskakli for mer fiber
1 pakke 500gr rosiner
1 pakke solsikkekjærner
1/2 pakke linfrø
1 pakke grovhakkede mandler

Ingrediensene blander du sammen i en stor bolle og oppbevarer i oppbevaringskrukker eller på annet vis- tørt og mørkt i romtemperatur. Blandingen smaker godt blandet med litt kanel og med skummet kulturmelk eller yoghurt naturell.


Enjoy!

– Silje Bjørnstad –

Dette bør du se etter når du handler mat

Innholdsfortegnelser bak på matvarer gir nyttig næringsinformasjon, men det er jo selvfølgelig en fordel å skjønne hva som faktisk som står der og hva ordene betyr. Samtidig så kan du tenke litt over om “surhetsregulerende middel, aroma, fortykningsmiddel” og andre tilsetninger er noe du neppe selv ville ha lagd middag av. Det beste er å velge produkter med færrest slik ordforklaringer.

 

Tips 1) FINN HOVEDINGREDIENSEN
Innholdsstoffene er listet opp slik at den ingrediensen  det finnes mest av kommer først, og så listes de andre ingrediensene i synkende rekkefølge. (Det det er nestmest av kommer som nummer to, osv.) Står for eksempel “sukker” som nummer en er det mest av dette i produktet i forhold til øvrige ingredienser.

Tips 2) NÆRINGSINNHOLD
På en matvare skal det alltid opplyses om energiinnhold: protein, karbohydrat og fett. Mangler noe av dette vitner det som en useriøs produsent. Og husk: At en matvare har mindre fett (for eks 100% fatfree!), er brukt med en “sunn” olje” eller mindre sukker (for eks 40% mindre sukker) betyr ikke nødvendigvis at det automatisk inneholder mindre kalorier.

Tips 3) SKJULTE SALTBOMTER
Når du kjøper ferdigmat, posesupper, ferdigblandet tacokrydder og så videre står det nødvendigvis ikke salt i ingredienslisten. Vanlig salt som de fleste er vant til kalles natriumklorid, men når det er snakk om saltinnholdet i maten er det egentlig natriuminnholdet man er interessert i fordi natrium trekker til seg vann. Og mer vann i kroppen gir høyere blodvolum som gir høyere blodtrykk. Og høyt blodtrykk disponerer for hjertekarsykdommer og så videre. Jeg regner med dere ser tegninga. Det er mange tilsetningsstoffer som inneholder dette som for eksempel natriumkaseniat og mononatriumglutamat. Når natriuminnholdet i en matvare skal beregnes så tas alle kildene med i beregningen, ikke bare “vanlig” bordsalt som natriumklorid. OBS! Vanlig salt kalles ofte “soduim” i ingredienslisten på ulike matvarer. 1 gram sodium er lik 2,5 gram salt.

EKSEMPEL TORO KJØTTKAKESAUS: Smaksforsterker (natriumglutamat)

Tips 4) OMSKRIVNINGER
Vegetabilsk olje: Dette kan bety at matvaren er laget av alt i fra sunn olivenolje til usunn palmeolje. Noen ganger står det laget med “extra virgin olivenolje” eller “sunne planteoljer”, men ofte betyr vegetabilsk olje at oljen er av dårlig kvalitet og som inneholder en god del mettet fett som ikke er bra for hjertet.

Tips 5) STYR UNNA TRANSFETT
Transfett finnes naturlig i melk og kjøtt, og jo fetere kjøtt og meieriprodukter = desto mer transfett. I disse produktene forekommer det naturlig og det vil derfor ikke stå i ingredienslisten, men transfett kan også lages kjemisk. Dette finner du blant annet i bakevarer, kjeks, formkaker, frityrstekt mat og pommes frites. I matvarer med veldig lang holdbarhet, som for eksempel “ferske kaker”, finner du mest transfett. I ingredienslisten kan det så skrevet som “delvis herdet vegetabilsk fett.” Styr unna!!! Dette er veldig usunt og ikke godt for blodårer og hjertet.

Håper dere ble litt klokere! Også skal jeg lage et innlegg med matvarer som inneholder mye “skjult salt” i neste uke. 🙂

 

– Silje Bjørnstad –


Digg dipp!!

I dag var jeg med Kristine på “svenske/norske-butikken”, og det tok intet mindre enn 3 timer… Hehe, vi måtte bare innom noen butikker på veien, og timene OG pengene gikk unna før vi i det hele tatt kom frem. Men vi kom frem etterhvert og jeg kjøpte blant annet disse 2 dippene jeg aldri har smakt før, og NAAAAAM!! De var bare helt sinnsykt gode, håper jeg finner de i Norge eller Sverige når jeg kommer hjem.


Fresh Island – frisk smak av paprika og hvitløk, og Bearnaise – den sier vel seg sjøl.

De har ikke rømme her i Spania, men på svenskebutikken har de Gräddfil, det funker veldig godt som erstatning for lettrømme til dipp i hvertfall.

Så da lagde jeg meg en diger tallerken med gulrot, agurk, paprika og asparges, og grønnsaker og dipp er bare utrolig undervurdert – det er så digg!!! Når man først har begynt er det liksom umulig å slutte.


Og det tok vel ikke mer enn 15 minutter for meg før dette borte. 😉

I samme sleng må jeg bare anbefale denne tomatsausen fra Knorr: Chicken Tonight – Spanish Chicken.

Den er kjempegod og gir veldig mye smak uten at det er for sterkt eller noe. I tillegg så inneholder den lite sukker og salt i forhold til mange andre ferdidlagde pastasaus-varianter. Og kun 42 kalorier per 100 gram er heller ikke ille. Så løp og kjøp og prøv! Passer nydelig til kylling og pasta. (For Spania-mennesker som handler på Eroski så finner dere den øverst i internasjonal-hylla)

Enjoy!

(Herregud, det ser jo nesten ut som jeg er naken på det siste bildet der, men jeg er ikke det altså.)

– Silje Bjørnstad –

Ja til hvitt kjøtt!

Hvitt kjøtt som kylling og kalkun kan brukes til det meste og det er et naturlig mørt, smakfullt og godt kjøtt. I tillegg så er det magert og sunt og inneholder masse proteiner og sunne fettsyrer.

Ergo: JA TIL HVITT KJØTT!

Her i Spania er er det forresten råbillig med blant annet kyllingkjøtt. Sjekk bare prisen på 550 gram kyllingfilet: 2,91 Euro! Kun 24 kroner liksom!! Hjemme må man jo betale sånn omtrent 50 spenn for 300 gram eller noe?! Det burde man gjøre noe med..



I kyllingfilet er det kun 1,1 % fett.

I kalkunfilet er det kun 0,6 % fett.

Fuglefett bidrar ikke til å øke blodets dårlige kolesterolinnhold.


Fordeler med hvitt kjøtt hentet fra Matprat.no:


  • * Er verdens mest spiste kjøttslag
  • * Tillatt i alle kulturer og religioner
  • * Passer sammen med alle andre råvarer og tilbehør
  • * Passer til all verdens krydder og urter
  • * Er det aller magreste kjøttet fra husdyr
  • * Gir den høyeste andel umettede fettsyrer ? blant husdyr
  • * Er den matvaregruppen som øker mest i Norge

Tips til hva du kan bruke kyllingfilet til: Salater, wok, wrap, omelett, kylling med tilbehør som brun ris/villris/quinoa/bulgur/pasta, pizza, bakt kyllingfilet med mozzarella og hvitløk, pai, gryteretter, supper, kyllingspyd på tapasbordet og så videre.

Så her er det bare å spise hvitt kjøtt med god samvittighet! Enjoy!

– Silje Bjørnstad –

Hva er egentlig “supermat”?

“Supermat” er enkelt sagt betegnelsen på matvarer som eksperter definerer som spesielt gunstige for helsen. Forskning viser at blant annet noen produkter og matvarer har helt spesielle helseegenskaper.

Disse bør du spise mer av:

Bær
Bønner
Linser
Avokado
Gulrøtter
Kål
Løk/hvitløk
“Superbær”  – Les et tidligere blogginnlegg om dette: Klikk her!
Chili
Druer
Kiwi
Banan
Mango
Gresskar
Tomater
Spinat
Brokkoli
Appelsin
Aprikos
Laks
Kalkun
Havre
Soya
Te
Kanel
Gurkemeie
Nøtter (Uten salt), særlig valnøtter
Kakao/mørk sjokolade (Begrens mengden til 30-45 gram per dag. Dette kan bidra til å øke konsentrasjonen, dempe stress og minske depresjon)

Husk at desto sterkere farge en grønnsak eller en frukt har, desto mer antioksidanter.

Ellers så er det et godt tips å unngå mat som er bearbeidet på samlebånd hos ulike fabrikker, ferdigmat/mikromat og mat med tilsetningsstoffer og høyt saltinnhold. (For eksempel så består 1/3 av en pose med tacokrydder SALT!)

Jeg skal skrive et innlegg om hva du bør se etter når du handler som vil bli publisert til helgen:)

– Silje Bjørnstad –

(Alle bilder er hentet fra Google)

Bedre fordøyelse

En god fordøyelse er viktig for at man skal føle seg frisk og opplagt. I tillegg så har jeg hatt om sykdommer i mage/tarm på forelesninger denne uka, så er nok litt inspirert derfra.
Sykdom eller ubehag i fordøyelsessystemet kan føre til at kroppen ikke får de næringsstoffene den trenger.  Grunnlaget for en sunn tarmflora er å spise fiberrik mat, og mye frukt og grønnsaker. Dette vil motvirke oppvekst av farlige mikrober. Mye sukker og “raske” karbohydrater vil derimot være lett tilgjengelig næring for alle typer bakterier og sopp.

 

Tips for bedre fordøyelse og magetarm-aktivitet

* Riktig mat. Spis regelmessig og sunt. 
* Fysisk aktivitet. Beveger du deg lite kan dette føre til forstoppelse. Fordøyelsen påvirkes også av stress og psykisk tilstand.
* Matintoleranse. Uforklarlige mage- og luftsmerter, treg mage, oppblåshet, diarè, og/eller kramper etter et måltid kan være symptomer på at kroppen din ikke tåler et bestemt stoff som kommer fra mat/drikke. 
* Drikk mye vann.
* Ikke stress med måltidet.
Spis sakte og tygg maten godt. Slik unngår du også å overspise når du egentlig er mett. Kjenn etter med magen om du egentlig orker mer, det tar omkring 20 minutter for hjernen å registrere metthetsfølelse.

 

Mat som er godt for fordøyelsen: svisker, frukt, grønnsaker, limabønner, bokhvetegryn, linfrø havregrøt, mandler, linser og soyabønner, All Bran frokostblanding, Activia yoghurt, Biola.

Prøv også disse fantastisk herlige, hjemmelagde knekkebrødene som er stappa med masse herlig og næringsrik fiber. For oppskrift, se tidligere blogginnlegg: KLIKK HER. De smaker så digg!

Haha, måtte bare stjele et ordspill fra nettet her: EN GOD FORDØYELSE = EN GOD FORNØYELSE.

– Silje Bjørnstad –

Min mening om “De nye kostholdsrådene”

I går ble de nye kostholdsrådene lagt frem av Helsedirektoratet.


Les mer om kostholdsrådene fra Helsedirektoratet her: Helsedirektoratet.no

Som en grov oppsummering skriver Helsedirektoratet.no følgende nøkkelråd for et sunt kosthold:

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Spis grove kornprodukter hver dag.
  • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  • Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  • Velg vann som tørstedrikk.
  • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

(KLIKK HER for hele pdf-filen for kostholdsrådene 2011)

    Altså, for min del så er mye av denne informasjon ganske banal og baserer seg også mye på “sunn fornuft.” Hvem har vel for eksempel ikke hørt at “vann er den beste tørstedrikken” eller at “man skal unngå sukkerholdig mat og drikke til hverdags”..? Videre skriver Helsedirektoratet at kostholdsrådene kan forebygge livsstilsykdommer som hjertekarsykdommer, noen krefttyper, type-2 diabetes, overvekt og fedme. Dette er også informasjon som folk allerede vet, og som det stadig skrives mer om. Men når skal man begynne å mobilsere folk til å faktisk praktisere og realisere eventuelle endringer når det gjelder kosthold og ernæring? Det trengs mer til enn bare en pdf-fil eller et hefte på flere titalls sider fra helsedirektoratet. Det står hva man bør gjøre, men jeg tror man må gå mer konkret inn på hvorfor og hvordan.

    Man må begynne å se konkret på de ulike sykdomstilfellene, vise og forklare faretegn for å utvikle livsstilsykdommer som gjør at folk faktisk kjenner seg igjen og forstår at de må forandre vaner. Det er for eksempel heller ikke sikkert at en som er i fare for å få diabetes skal følge de samme kostholdsrådene som en som er i fare for å få kreft eller en mangelsykdom. Her må folk med nisje-kompetanse informere om kliniske eksempler og faretegn for de ulike risikogruppene.

      Derfor må det rett og slett mer propaganda til – kampanjer, effektiv bildebruk og et forståelig språk med eksempler og faguttrykk. I tillegg er antidepresiva og hjertekar-medisiner på topp når det gjelder legemidler her i Norge, og dens forhold til kosthold har utvilsomt mye å si når det gjelder utviklingen av disse og andre livsstilsykdommer. Med andre ord, kostnadene til de ulike livsstilsykdommene er også noe som bør tas opp slik at folk får en følelse av hvor mye disse sykdommene påvirker samfunnet og landet vårt økonomisk. Man må formidle kunnskapen om livsstil og relasjon til blant annet hjertekarsykdommer på en forståelig og gjenkjennelig måte for mannen i gata. For eksempel:

      – HVORFOR fører overvekt til en større risiko for hjertekar-sykdommer.
      – HVORFOR kan inaktivitet være en stor risikofaktor til utvikling diabetes?
      – HVORFOR kan usunn mat føre til depresjon?
      Ulike langtidseffekter og så videre. Man må også forklare at det er aldri for sent å gjøre noe selv om man allerede har fått noen symptomer eller plager. For eksempel kan folk med diabetes type 2 “bli friske” igjen om de forandrer matvaner og begynner å trene.

      Også tar jeg med et mer subjektivt eksempel til slutt, som egentlig det fokuseres altfor lite på, siden jeg ikke drikker alkohol selv, hehe:
      – HVORDAN OG HVILKE skader gir alkohol til kroppen og helsa?

      For all del, jeg har ingen ambisjoner om å redde verden, men jeg gleder meg veldig til jeg skal begynne å jobbe med ernæring, kosthold og livsstil på heltid. Og et sted må man begynne.

      – Silje Bjørnstad –

       

      Lettere valg: 6) Bakverk

      Dette er et innlegg som bygger på dette blogginnlegget: KLIKK HER!

      1 stk sjokolademuffins (fra Aunt Mabel): 450 kalorier
      1 stk skolebrød: 225 kalorier (Dette er cirka kalori-innhold i de man kjøper på butikken. De fra bakeriene inneholder nok litt mer)

      1 stk wienerbrød: 275 – 355 kalorier (Avhengig av størrelse)
      1 stk hvetebolle med rosiner: 155 – 195 kalorier (Avhengig av deig og om bollene er hjemmelagde eller industribakt)

      1 stk lompe: 48 kalorier
      1 stk pølsebrød: 110 – 150 kalorier (Avhengig av størrelse og type)

      1 stk bløtkake: 310 kalorier
      1 stk skumkake: 106 kalorier

      1 stk brownie: 320 – 395 kalorier (Avhengig av deig, og om kaken er hjemmelaget eller industribakt)
      1 stk sjokoladekakestykke (40 gram) med oppskrift fra Grete Roede. (Se oppskrift fra tidligere innlegg: Klikk her!): 95 kalorier


      (Copyright: Silje Bjørnstad)

       

      Valget er ditt 🙂

      – Silje Bjørnstad –