Årets pepperkakehus er bygget, og pyntet.. Og dekorasjonen i år begynte faktisk veldig bra, men som alltid er det den første halvtimen som er morsomt. Så etterhvert mister man både tålmodigheten og konsentrasjonen til å få til noe som kunne ha deltatt i en pepperkakehus-konkurranse. Jeg begynte så bra med melispynting på veggene og rundt vinduet, men da taket skulle pyntes til slutt var jeg lei. Uansett, huset fikk da både vegger, tak og pipe, og det står oppreist. Det er det viktigste.
Legg merke til søte gummibjørnene som står i vinduet! 😀
Etter pepperkakehusbygging reiste jeg og Joakim ned til Oslo City for å begynne på årets julegaver. Og vi var tydeligvis ikke alene om den idèen. Et søndagsåpent Oslo City-senter i desember passer ikke akkurat for de som har klaustrofobi for å si det sånn. Men gavene må handles inn, så det er bare å kaste seg ut i det. Og vi er dyktige shoppere: Vi finner det vi skal ha og forlater mas og lange køer så fort vi kan. Effektivitet er vi gode på.
I fjor skrev jeg et innlegg om at vår kjære landslagstrener for kvinnelandslaget i håndball, Thorir Hergeirsson, ligner noe helt sykt på makker`n til Rudolf Blodstrupmoen fra filmen Flåklypa Grand Prix. Og det mener jeg fortsatt. Hver eneste gang jeg ser Thorir på TV`n tenker jeg bare på billøpet der Rudolf Blodstrupmoen med makker kjører om kapp med Reodor Felgen og Solan Gundersen.
Og forresten, å være på håndball-kampen i Lillehammer var så sykt gøy og det var jo bare en helt fantastisk stemning. Ingen tvil om at jeg skal på flere kamper i fremtiden hvertfall!
Nok en kveldsvakt på side2 er unnagjort.Følgende saker jeg klarte å produsere handlet (kanskje ikke overraskende) om blant annet sexmyter, Playboy-kongen Hugh Hefner, håndball-kos for Gro&Anja samt at jeg slo av en prat med mesterkokk Eyvind Hellstrøm angående juleribba.
Eksamen er unnagjort og jeg har juleferie! I hvertfall fra skolesammenheng. Har jo sagt ja til å jobbe litt, men det er bare stas uansett. 😀
Og selv om man har juleferie betyr ikke det at man legger seg på sofaen og sover store deler av dagen. Jeg er fortsatt i Oslo og har en del ting som står på agendaen for å si det sånn.
Uansett, noe mer lesing til eksamen slipper jeg hvertfall! For i år vel og merke.
I overimorgen på samme tid har jeg juleferie!! I hvertfall fra skolen da. Skal jo jobbe litt da jeg først er her i Ås-låw.
Og skal faktisk jobbe litt i kveld også. Har kveldsvakt for Side2 i kveld, mens i morgen blir det intens eksamenslesing før doom-day og eksamen på onsdag fra 9 – 11.
Men nå er jeg klar for de siste nyhetene når det gjelder mote, julebordtips, norske og utenlandske kjendiser, sex og samliv. Anbefaler alle å besøke www.side2.no
samt den nye satsingen til Mediehuset Nettavisen www.side3.no.
Jeg er klar for jobb og har funnet det gamle Side2-nøkkelkortet, kjøpt dagens kaffe på Kaffebrenneriet (julekaffen deres i år er nyyyydelig!) og funnet frem lua, for ute er det jaggu kjøllig.
I Spania var vi så heldige å få supersøte Adelheid i klassen. Kjemphyggelig og smart jente som alltid er blid, alltid er i godt humør og alltid med en god kommentar på lur.
Men Adelheid måtte fort avbryte studiene og oppholdet i Spania og reise tilbake til Norge på grunn av leveren sin. Hun har gjennomgått èn levertransplantasjon, og nå står hun på venteliste for å gjennomføre nok en transplantasjon.
Les hennes nydelige blogg om hvordan det er å være en 19 år gammel jente som levertransplantert , hvordan hun tilbringer dagene på sykehuset før jul, og hvordan formen og kroppen forandrer seg fra dag til dag. Adelheid skriver så utrolig direkte, vakkert og ærlig.
Julebordet på Wallmans i går var knall. Kos å se igjen gamle Side2-kollegaer og ikke minst bli kjent med nye mennesker. Jeg hadde heller aldri på Wallmans før, og må si det var en imponerende gjeng som arbeider der. Skuespillerne/showartistene er de samme som serverer maten, så i tillegg til å danse og synge og underholde skal de ut med maten, fylle vinglassene og rydde av igjen før neste rett skal på bordet. Her er det høyt tempo for å si det sånn. Kelnerne/Artistene/Sangerne/Danserne holdt forøvrig et kjempehøyt nivå på sine prestasjoner på scenen og gjestene/publikum fikk høre nydelig sang, se morsomme dansebevegelser, og folk som svingte seg høyt i trapes og nedover sånne “gardiner” som jeg kaller det. Her snakker vi DINNERSHOW.
Menyen bestod av:
Forrett: Juletapas Mellomrett: Ovnsbakt torsk med rosesalat, bacon og små poteter i sennepssmør. Hovedrett: Ribbe med rosenkål, østerssopp, rødkål og potetmos med ristet hvitløk. Dessert: Riskrem med rød saus.
Alt var veldig deilig, bortsett fra torskebiten som jeg ikke kan uttale meg om da jeg ikke rørte den siden jeg ikke liker fisk.
Ellers: I dag har jeg og Anne Marthe lekt flittige studenter og lest på eksamen på Sjømannsskolen/Atlantis Medisinske Høgskole. I morgen skal jeg til Fred Hamelten og endelig få fiksa øyenbrynene mine igjen. Blir vel fjerde gangen nå. Fred er en svært ettertraktet mann siden han er en kunstner i faget sitt, og har egentlig 2 års venteliste. Men han er verdens snilleste så med litt hokuspokus og noen telefonsamtaler senere fikk jeg plutselig time i morgen! 😉 Han har over 20 års erfaring som øyenbrynspesialist, og holder til i Jan Thomas Studio i Parkveien.
Sånn så det ut etter første gang jeg var hos Fred:
Tina Hamelten som er kjæresten til Fred er også en helt fantastisk herlig person. Hun er forresten klinisk ernæringsfysiolog og jeg oppfordrer alle til å sjekke ut hennes nettside: Tina Hamelten
Sjekk også ut noen saker jeg har skrevet for Side2 om arbeidet til Fred og Tina:
Vi skal på Wallmans Salonger her i Oslo med middag og show. Herlig med litt eksamenspause. 😉
Dusj og sminke er unnagjort. Sitter i morgenkåpe, men skal straks ta på meg kjole og sko og deretter ta taxi dit vi skal. Jeg nekter å gå ute lenger enn nødvendig på høye høler, tynn strømpebukse og kort kjole i minusgrader og på glattisen.
Det er ikke bare temperaturene som er forskjellige når det gjelder Spania og Norge. Jeg kunne ha ramset opp en hel del masse punkter om både positive og negative ting, men i første omgang skal jeg nevne følgende situasjon: PÅ MATBUTIKKEN.
I Spania handler jeg som oftest på matvaregiganten EROSKI, av den enkle grunn at det er nærmest.
EROSKI er Spanias svar på COOP OBS med bare litt til. Og enda litt mer. Flere tusen kvadratmeter dekket med alt fra fleecepledd, flatskjermTV, dubba DVD-filmer, brød, pålegg, vin, øl, og ikke minst alle de ekle spekeskinkelårene som henger og dingler alle steder og som stinker drit. Derfor kan det fort ta en halvtime eller to når man skal på butikken for å kjøpe en maisboks og en flaske cola. For det første må man jo trave hylle opp og hylle ned for å finne det man skal ha. For du trodde kanskje at det var logisk å ha maisen der resten av hermetikken stod? Ånei. På EROSKI er det liten bruk av logikk så her kan man fort bruke lenger tid enn planlagt til å lokalisere det ønskede produktet. De 10-15 første gangene jeg var på den butikken gikk jeg sikkert flere kilometer for å finne alt jeg skulle ha. Forresten, skal du ha melk så finnes ikke det i kjøledisken sammen med andre kjølevarer som ost og smør. Nei, her lar vi melka godgjøre seg i romtemperatur sammen med egga.
Skal man ha frukt og grønnsaker er det ikke bare-bare å putte noen pærer i en pose og gå til kassa. Her skal det nemlig veies av kunden selv for deretter å trykke inn riktig tallkode og så sette en strekkode på posen som skal scannes i kassen. Og tror du det finnes kun ett slag med røde epler? Neeeeeeeida, her har vi 4-5 stykker så her gjelder det å holde tunga i munnen når man skal slå korrekte tallkoder på vekta. For har man slått feil tallkode blir kassadama sur og de saftige nektarinene du hadde så lyst på må ligge igjen fordi du hadde tatt feil av spanske frukt-ord og dermed slått inn kiloprisen til fersken i stedet. Eller kanskje du så feil og trykte på kiloprisen for Pink Lady-epler mens du egentlig har tatt med Red Delicious-epler? Ikke lurt. Alt skal plukkes i poser, finne riktig tallkode og veies. Alt frukt og grønt, bortsett fra bananer. De har nemlig EROSKI selv lagt i poser for deg, veid og satt på scannekode på. Og i disse posene er det minst 4 bananer, alltid. Så trodde du det var muligheter for et raskt mellommåltid med 1 banan som du kan velge skal være grønn, gul eller brun tok du “ØØØrrrh, WRONG”. Spanjolene synes tydeligvis at bananer er noe man aldri skal kjøpe bare èn av. Alltid minst 4. Gjerne bananer som er harde som stein også.
Uansett.. Etter at matvarene omsider har blitt slått inn og du har fått “bolsa” (bærepose) til å pakke ned matvarene i så skulle man tro det var meningen at man skulle betale. I Spania stresser man ikke. Manana manana… For etter at dine matvarer er blitt slått inn så er det fort gjort at kassadama bare setter deg på “pause” og begynner på neste kunde til tross for at du står klar med 20EURO-lappen i den ene hånda og ferdigpakka bæreposer i den andre.
Forresten, en bærepose i Spania er ikke bare en bærepose som her i Norge. Du må presisere om du skal ha “stor” eller “liten” pose, helst da på spansk selvfølgelig fordi engelsk er oppskrytt og det skal vi hvertfall ikke kunne bruke.
Konklusjon: I Spania stresser man ikke. I Norge stresser man for mye.
Så når jeg nå er tilbake i Norge så merker jeg at de spanske matinnkjøps-rutinene henger godt med meg:
Jeg har glemt panteautomat-funksjonen siden man i Spania hiver alt i en og samme søppelpose enten det er plastflasker, råtne bananer eller brukte tamponger. Jeg leter etter melk i vaskepulverhyllene, jeg lurer på hvor jeg skal veie eplene mine, jeg spør kassadama om “BOLSA, le grande por favor” (stor bærepose vær så snill), blir overrasket når kassadama maser om hvor mye jeg skal betale rett etter at siste vare er slått inn, mens at jeg etter har betalt avslutter handlerunden med et fornøyd og tydelig “Adios!”.
