3 nye låter du bør sjekke ut

Hei!

Først og fremst: sommerferie er så sjukt deilig! Jeg nyter stressfrie dager i skog og mark kombinert med sosialt samvær hvor jeg faktisk er logga PÅ livet og logget AV sosiale medier og jobbmodus. Jeg er bare innom bloggen for å tipse om at PT-kollega Morgan Moen har gitt ut 3 nye egenkomponerte låter som ligger ute på Spotify, iTunes, Tidal etc.

Tidligere har jeg jo skrevet om hans første låt S`envoler, og nå har han altså spilt inn 3 nye sanger som du finner ved å søke opp “Morgan Moen” på de ulike musikkplattformene. Min personlige favoritt av de 3 nye låtene er “This Time, og så synes jeg alle låtene er utrolig behagelig å høre på når man for eksempel kjører bil – prøv selv! 😉

Selv har jeg begynt på et lite musikkprosjekt sjæl i sommer. Men mer om det senere! Fortsatt god sommer!

– Silje Bjørnstad –

Feriemodus PÅ

Holy malony, de siste dagene har virkelig hodet og kropp fått kjørt seg. For å komme i mål med alt som skal fikses før jeg kan senke skuldrene og ta ferie med god samvittighet føles det ut som jeg konstant har vært i jobbmodus fra mandag morgen til nå, onsdag kveld. Og nå må jeg innrømme at hodet er kokt, men det er vel også sånn det skal være rett før ferie. Uansett har jeg levert det jeg skal, både av artikler, PT-timer, logger, svar på mailer og lignende. Jeg har fortsatt regnskapet for februar og noen treningsprogram igjen som jeg skal ordne, men dette må jeg bare ta på flyplassen i morgen, eventuelt når vi har ankommet Thailand. Èn ting er ulike jobbprosjekter som jeg jobber med, og jeg elsker å ha mange baller i lufta – det er da jeg faktisk presterer best, men det er en del andre ting, privatmessig som også skal fikses for tiden og det krever også sitt. Så lite søvn kombinert med mange tanker og gjøremål, samt en forkjølelse oppå det hele kjenner jeg ekstremt godt på kroppen denne onsdags ettermiddagen. Men nå, NÅÅÅ skal jeg endelig begynne å pakke til ferie og i morgen setter jeg og supervenninne Sandra oss på flyet til Thailand hvor det venter 1 ukes charterfeber med sol, varme, mat, trening og søvn. Det blir ganske digg, og det er ganske nødvendig 😉

Så nå blir det avlogging av bloggverdenen de neste dagene og full feriemodus PÅ – jeg kommer antakeligvis til å være aktiv på Instagram @siljebjornstad for de som måtte være interessert i å vite hvordan det ferielivet i Asia er 😉

– Silje Bjørnstad –

La oss sprekke bobla…

Jeg har alltid vært fan av å skrive – og priser meg lykkelig for at jeg faktisk kan ha det både som jobb og som hobby. Det er virkelig en avkobling for min del å bare rable ned det jeg tenker, føler og opplever. Å skrive er min terapi, enten det handler om trening, kosthold, jobb eller denne gangen: privatliv.

Og, det jeg skal si nå er ikke nødvendigvis noe man skal eller må rope ut til verdenen, men da slipper folk å eventuelt lure eller spørre andre hvis de skulle ha noe spørsmål om situasjonen. Og hvis jeg er litt “off” på det sosiale plan og/eller i sosiale medier for tiden så er det kanskje enklere å skjønne hvorfor etter at man har lest dette.

Kort oppsummert: Jeg har, relativt nylig, valgt å avslutte et kjærlighetsforhold som har vart i 6,5 år (og vi har kjent hverandre i over 7 år).

I løpet av disse årene har det vært mange fantastiske opplevelser og minner med flere års samboerskap, ferier, familieselskap, nye bekjentskap, leilighetskjøp og huskjøp – for å nevne noe. Det sier seg selv at det er mye historie man har opplevd sammen med et annet menneske og det å fortelle noen at man ikke lenger ønsker det samme kan få deg til å føle deg som verdens verste person. Den følelsen har jeg kjent så inderlig på de siste ukene. For dem som måtte tro at det “det er enklere å være den som ønsker å gjøre det slutt”, aner ikke hva dere snakker om. Det er alt annet enn enkelt å se noen bli så knust av dine ord og manglende følelser. Det er alt annet enn enkelt å ta en avgjørelse om at man ikke lenger ønsker å dele tiden sin sammen. Det er alt annet enn enkelt å se en såret person inn i øynene og forsøke å forklare hvorfor man har tatt en slik beslutning. Det er alt annet enn enkelt å innse at drømmeboligen og drømmeplassen må vike fordi man ikke lenger kan bo der man bor, og det er alt annet enn enkelt å sette i gang en prosess som innebærer hussalg, flytting og ha en nåværende bosituasjon med en som lever i et følelsesmessig helvete og skuffelse på grunn av deg. Det er alt annet enn enkelt å fortelle folk rundt at “nei, vi fikk det ikke til”.

Og jeg har vært der selv tidligere – hvor det kjennes ut som man bare møter en vegg, faller ned i et sort hull og blir der. Det føles ut som tiden stopper opp, samtidig som samfunnet og verden rundt fortsetter i samme tempo uten å legge merke til at noe er feil. Jeg har vært der hvor man gråter seg i søvn, våkner opp igjen med samme klump i halsen og man bare klarer ikke å fungere fordi kroppen sier at noe er fryktelig, fryktelig gærent. Jeg har vært der hvor alt kjennes komplett håpløst ut og man mister alt av energi og lysten til å gjøre noe som helst. Det er virkelig noe av det verste man kan oppleve emosjonelt som menneske – men samtidig er det også dette som gjør oss mennskelige.

Og…

Jeg vet at ting vil bli bedre med tiden. Jeg vet at det praktiske med hus, flytting, felles bil og lignende alltid løser seg. Og jeg vet at jeg er nødt til å følge mine følelser, følge mine drømmer, være tro mot mine verdier og leve det livet jeg vil.

Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men bare så det er sagt; det har ikke skjedd noe spesielt, ingen har gjort den andre noe vondt fysisk, det er ikke noe sjalusidrama eller utroskap som har forårsaket dette – det er jeg som ikke lenger har de riktige følelsene for å fortsette forholdet. Et kjærlighetsforhold mellom to personer krever kontinuerlig pleie og næring – det vet jeg godt og kan fint trekke frem mine egne foreldre (som har vært gift i snart 40 år!!!) som et godt eksempel på at tillit, respekt, kjærlighet, humor, tiltrekning, forståelse og ærlighet bidrar til et godt samliv. Men det er nødt til å være gjensidig. Det var det ikke lenger i mitt tilfelle.

 

Mange spør meg om hvordan jeg har det. Som jeg har skrevet tidligere; det er alt annet enn enkelt, morsomt eller hyggelig å se at noen andre får det vondt på grunn av deg. Men jeg vet jeg må tenke på meg selv, og til spørsmålet om hvordan det går med meg, så er svaret “veldig bra”. Jeg er ferdig og har lagt forholdet bak meg med en positiv følelse – jeg har vokst så enormt i dette forholdet og jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for mannen jeg har tilbrakt livet mitt sammen med i 7 år. For det er jeg evig takknemlig for.

Videre har jeg nok ubevisst bearbeidet dette valget og denne prosessen lenge før jeg faktisk sa det høyt til meg selv og ikke minst den andre personen som er involvert. Derfor føles det nå ut som en lettelse å faktisk lytte til kroppen og meg selv, og faktisk stå for det valget man faktisk vil ta.

Og det er så deilig å si at jeg har det veldig bra, og faktisk mene det 100 prosent.

Mange lurer på hva jeg gjør nå, og det er strengt tatt ikke noe nytt eller revolusjonerende som skjer – jeg fortsetter med de samme jobbprosjektene og PT-jobben på STERK og jeg må finne meg et nytt sted å bo og vil gjerne bo i området jeg bor i nå. Ellers så tar jeg en dag om gangen og gleder meg til Thailand-tur i februar som supervenninne Sandra blir med på 🙂

– Silje Bjørnstad –

Egentrening, treningsreise og trenings-convention

Hei søndag!

Da hadde det plutselig gått fire dager siden jeg var aktiv her, men det er bare fordi tiden flyr og fordi jeg koser meg sånn uten å måtte ha skjermen foran meg 24/7.

Nå er det blant annet helt nydelige skiforhold og i løpet av helgen har det blitt flere skiturer i skogen like ved her jeg bor – det er altså så ubeskrivelig deilig å bare spenne på seg skiene og flyte avgårde i løypene her.

Ellers så har helgen vært av det sosiale slaget med både spillkveld, litt jobbings på reiselivsmessa på Telenor Arena og venninnekos. I tillegg har jeg passet en katt i helgen, så jeg har ikke akkurat vært ensom for å si det sånn. Og så har jeg jobbet litt – det er liksom alltid litt jobbings å ta igjen i helgene for min del, men det gjør meg ingenting.

Forresten, på reiselivsmessa stod jeg og Sandra på stand sammen med jomfrureiser for å snakke om turen vår, som du kan lese mer om her.

Og hvis du er gira på å bli med på Shape Up Convention 16.februar så kan du booke billetter her.  Jeg er så heldig å få være en av instruktørene denne dagen, og det blir både treningsøkter og foredrag fra meg. Men detaljene får dere få når fullstendig timeplan er avslørt i løpet av de neste ukene. Uansett kan jeg love at det blir KNALLBRA! 😀

Sjekk også ut den nyeste utgaven av Shape Up med selveste “Inger In Dubai” som covergirl – den dama er bare så rå og ekte på alle mulige måter.

Når det gjelder treningen min så er det fortsatt de gode, gamle baseøvelsene jeg legger mest tid og energi på: knebøy, markløft, benkpress og pullups. Jeg har faktisk ingen konkrete treningsmål for tiden, annet enn å bare blir sterkere og lytte på dagsformen og gjøre det jeg har lyst til den og den økten – noe som er veldig deilig. Men det er jo ingen hemmelighet at jeg er glad i tunge, få repetisjoner  (og dermed også lange pauser mellom settene :p ), og det er alltid gøy med nye personlige rekorder så jeg håper jo å få noen økninger på 1 RM i løpet av 2019. De siste ukene har jeg blant annet tatt nye perser med 3 reps på 3×3 i knebøy med 95 kg, flere sett med doble reps på 60 kg i benkpress, og 3×4 reps på markløft opp til 132,5 kg. Det viktigste er uansett å holde meg frisk og skadefri, og (bank i bordet), men jeg synes ALLE rundt meg har vært sjuke de siste ukene og månedene, enten det har vært influensa, forkjølelse eller omgangssyke. Både kollegaer, PT-kunder, venner og familie har på en eller annen måte vært pjuske, mens jeg har holdt meg frisk og rask – noe jeg også selvfølgelig håper vedvarer!

HA EN STRÅLENDE SØNDAG FOLKENS!

– Silje Bjørnstad –

 

Hva er min favoritt….

…farge?
Blå.

…matrett?
Pizza! MED ananas. Men en god biff med noe søtpotet-tilbehør, ovnsbakte grønnsaker og god saus er heller ikke noe jeg sier nei takk til.

…treningsøvelse?
Dette varierer gjennom året og defineres gjerne av hva jeg har god flyt på akkurat her og nå. Tidligere i år hadde jeg et mål om å løfte 150 kg i markløft, og da ble det naturligvis mye markløfttrening – den gangen var det markløft som var favoritten. Men nå for tiden har jeg god driv i knebøy og trives veldig godt med denne øvelsen.

…dessert?
Sjokolademousse. Sånn som bare smelter på tunga og har en dyp, intens sjokoladesmak. Ellers så er jeg superglad i Ben & Jerry is med smaken Cookie Dough, men dette blir liksom ikke dessert på samme måte.

…sjokolade?
Hmmm, denne er ikke lett. Jeg er glad i sjokolade med appelsinsmak, men jeg er også glad i sjokoladebananer og twist-sjokoladen Nougat Crisp. Og nå i høst har jeg fått helt dilla på Bamsemums!

…sang?
Wow – jeg har vel egentlig aldri hatt bare ÉN favorittsang opp gjennom årene – dette tror jeg også varierer veldig i løpet av året og årstider. Også kommer det helt an på hva slags stemning jeg er i – det blir liksom ikke det samme å sette på “Vi tenner våre lykter” på trening, men jeg kan gjerne like å høre på denne i førjulstiden. På samme måte som at jeg ikke setter på Eucador med SASH! på julaften hjemme. Jeg liker mye variert musikk, men har ingen favoritt som utmerker seg.

…dyr?
Jeg er generelt veldig glad i dyr, men det er klart at hunder har blitt favoritten ettersom det er det jeg selv er vant med hjemmefra. Og Perle og Lexie deler denne førsteplassen!

…dag?
Lørdag! Det er en dag hvor jeg forhåpentligvis kan ta fri fra jobb, sove lenge, gå en lang tur eller ta en litt lengre treningsøkt, kjenne at kroppen bare får hentet seg inn igjen etter en arbeidsuke, nyte god mat, være sosial og jeg trenger ikke å stresse med å legge meg så altfor tidlig fordi jeg kan sove lenge dagen etter.

…årstid?
Sommer. Jeg kommer garantert til å bli en av de Spania-pensjonistene når jeg blir eldre. Jeg elsker sol, varme og lange, lyse kvelder og får så mye mer energi av sommermånedene! Samtidig er det så mye mer praktisk å slippe å måtte kle på seg halve garderoben fordi man skal ut en tur. Så slipper jeg å skrape bilen, fryse, irritere meg over at jeg blir blaut på beina, måke snø og så videre.

…TV-serie?
Tja, dette også varierer i løpet av året, men hvis du leser gårsdagens blogginnlegg så er det mye godt og variert som jeg kan la meg underholde av!

10 kjappe favoritter der altså 🙂

Ha en strålende tirsdag!

– Silje Bjørnstad –

Noe av det viktigste du bør prioritere

Hei søndag!
De siste dagene har vært hektiske, både for hode og kropp.

Lang historie kort:
På torsdag fikk jeg nemlig plutselig beskjed om at lille Perle som nettopp har fylt 2 år hadde blitt operert etter at det hadde blitt funnet en kul med hevelse på magen.  Det ble funnet betennelsesceller, størknet blod og verk i hevelsen – det ble selvfølgelig også tatt prøver. Etter (den første) operasjonen kom det igjen en ny hevelse og den stakkars vovsen var knapt hjemme igjen før hun måtte rett tilbake til operasjonsbenken for ny operasjon. Det var da blødning i operasjonssåret. Årsak til hevelsen i første omgang er usikkert, men det er heldigvis ikke funnet noen svulst eller lignende – og Perle er i fin form hvor hun nå går med “post-operasjons-body” og hun får både smertestillende og betennelsesdempende. I morgen, på mandag, skal hun til kontroll og da er det godt mulig at vi får mer svar på hva som kan ha vært årsak.

Uansett; å få den beskjeden hjemmefra at dette lille uskyldige vesenet plutselig måtte bli operert uten at noen egentlig visste helt hvorfor satte meg helt ut. Jeg er så ubeskrivelig glad i de to firbeinte som bor hjemme hos mamma og pappa, og jeg kollapsa jo bare helt av kombinasjonen av usikkerhet, det å ikke kunne gjøre noe og tanken på at Perle hadde vondt uten at hun kan si ifra. Etter å ha hulket et par timer, så skulle jeg reise på jobb og jeg måtte bare sette telefonen min på flymodus og konse 100 prosent på det jeg skulle gjøre som personlig trener og gruppetreningsinstruktør på STERK denne kvelden. Som sagt så går det veldig bra, men for meg tapper det veldig mye krefter å få sånne beskjeder, og det hjelper heller ikke å høre mamma som gråter i andre enden av telefonen. Jeg vet jeg er klin-koko når det gjelder de hundene hjemme, men altså, for meg er de som familiemedlemmer.

På fredag var det hjemmekontor-dag hvor jeg blant annet spilte inn podcast med nydelige Kesia Heichelmann som snakket åpent om sin hverdag med ME. Denne innspillingen gjorde så utrolig dypt inntrykk på meg og ikke minst så satte det virkelig tankene i gang om hvor heldig jeg er som faktisk er 100 prosent frisk. Jeg gleder meg sånn til å publisere denne episoden (kommer i løpet av oktober), for her er det så mye fint, tankevekkende og viktig som blir sagt!

Ellers har det jo vært ÅPENT HUS på STERK hvor jeg jobber denne helgen, og på lørdag tilbrakte jeg noen timer her på jobb før jeg senere dro til en av mine beste venninner hvor det ble skravlings og takeaway-mat,  med andre ord; en perfekt lørdagskveld!

I dag, søndag, har jeg også spilt inn en podcast-episode, denne gangen med Kamilla Kolvig. Dette ble også en superfin episode som får meg til å smile bare ved tanken. Denne blir også publisert i løpet av oktober.

Blant annet snakket Kamilla om “hverdagsglede” og det å huske på at det faktisk er hverdager det er flest av. Hun påpeker det å kunne se de små gledene i hverdagen og hvor mye de er verdt, og vi snakker også om viktigheten av å finne sin balanse i livet. For balanse er kanskje ikke alltid like lett, men det er virkelig et viktig nøkkelord i alt du foretar deg. Og det er nettopp dette ordet jeg refererer til i overskriften. Har du tenkt på at balanse ikke er noe som kan kjøpes eller brukes opp? Det må trenes på, for blir det for lite eller for mye av noe så kan det fort bidra til uro, usikkerhet og følelsen av å ikke mestre situasjonen. Balanse har jeg med meg enten det gjelder kosthold, fysisk aktivitet, jobb, sosialisering, restitusjon, ferie, økonomi etc. Det må trenes på, prioriteres og aksepteres.

Noe å tenke på denne søndagen driver og planlegger den kommende uken? 😉

– Silje Bjørnstad –

12 ting mange ikke vet om meg

1) Jeg har ekstrem fuglefobi…
…og det virker som det bare blir verre og verre med årene. Altså, folk forstår faktisk ikke hvor ille det er før de er sammen med meg og jeg får et slags anfall. Jeg er rett og slett livredd for å bli angrepet av en fugl som bare slår ut med vingene samtidig som den “hakker meg opp” og aldri stopper..Og det verste er at jeg vet det er en helt urealistisk tankegang og at sannsynligheten for det er meget liten, men det er bare en ukontrollerbar følelse som tar over hele kroppen hvis jeg kommer for nær en fugl (eller den kommer for nær meg) fordi jeg føler jeg mister kontrollen. Det er så ille at det er plagsomt å være utendørs til tider fordi jeg bare knekker sammen med en reaksjon som kombinerer både gråting og hyling. Siste eksemplet nå var under frokosten i Rhodos hvor det var små helt uskyldige pip-pip-er som hoppet rundt og stadig kom nærmere bordet jeg satt på. Min reaksjon: Totalt stiv av skrekk, stirrer bare ned, får ikke puste og gråter. Det er heller ikke lenge siden jeg var i Asker og besøkte ei venninne hvor vi spiste take-away på et skjær ved havet der det selvfølgelig gikk noen nysgjerrige måker ikke langt unna. Igjen kommer tårene og jeg bare gjemmer hodet mitt i fanget og nekter å se opp. Så ja, dette er faktisk noe som bare begynner å bli slitsomt og tanken på å bare komme i gang med såkalt eksponeringsterapi er så langt unna at hjelpes… Hehe. Ah, by the way… Jeg googlet jo “behandling for fugleterapi” tidligere i år og etter den gang har Facebook servert meg X antall filmer med folk som blir angrepet av svære fugler – så takk for den Google. Det hjalp….Not! Jeg er forresten ikke fan av andre flyvende dyr heller… Men desto større de er, jo verre er det. Frosker er også noe jeg ikke takler. Samme greia: jeg har ikke kontroll på hvor de hopper – akkurat som jeg ikke har kontroll på hvor fuglene flyr. Tidligere i sommer fikk jeg samme reaksjon av å se en gigantisk padde som hadde forvilla seg INNE i utendørs-boden vår – total break down for å si det sånn. Hehe! Men Fredrik fikk den ut, så jeg overlevde det også 😉 Men for å si det sånn; dette er virkelig ikke noe å kødde med. En “uskyldig practical joke” som involverer fugl og meg er faktisk så ille at jeg mest sannsynlig kommer til å kutte ut all kontakt med personen som måtte være så idiot å finne på noe sånt. 

2) Jeg liker ikke sjømat…
og spiser sjeldent fisk. Det vil si at jeg aldri lager meg fiskemiddager selv, men jeg spiser det når jeg får det servert. Sushi, røkelaks og lignende ting er no-go. 

3) Jeg biter negler…
…i en alder av 30 liksom… Og det er ikke noe jeg er stolt over, men er tydeligvis en uvane jeg skal leve med for alltid. 

4) Jeg sover veldig lett…
…noe som vil si at jeg har lett for å sovne så lenge det er helt stille, men også lett for å våkne av lyder. Slumring på morgenen er det verste jeg vet og jeg har alltid på lydløs på telefonen om natta.

5) Jeg er avhengig av tyggegummi…
…og bruker altfor mye penger på det.

6) Jeg drikker ikke alkohol…
…og har ikke vært på fylla på 10 år. Tro meg, jeg har hatt mine fuktige kvelder på byen og på hjemmefester i yngre dager, men jeg tror jeg bare kom til et punkt hvor jeg innså at jeg bare ikke liker alkohol og at jeg helte nedpå bare for å bli full. Og jeg innså at å ikke drikke alkohol ga meg flere fordeler enn å faktisk drikke: jeg slipper å bli fyllesyk, jeg husker alt fra kvelden før hvis jeg har vært på fest, jeg kan kjøre hjem, jeg sparer penger, helsen min trives bedre uten alkohol etc. 

7) Jeg har konkurrert i athletic fitness…
…og har blant annet en 2.plass fra NM i 2016. Athletic fitness er en fitness-kategori som består av både en prestasjonsdel og en fysikkrunde. Hvis det skulle være noen tvil så var det styrkeøvelsene som gjorde at jeg hadde lyst til å konkurrere. Her skulle man utføre maks antall pullups, ro så langt man kunne på 1,5 minutt og deretter utføre maks antall dips. Les mer her. 

8) Jeg har reist jorda rundt, men…
…jeg har aldri vært i Sør-Amerika. Helt fra jeg var 13 år var jeg fast bestemt på at jeg skulle reise jorda rundt når jeg var ferdig med videregående. Og i en alder av 19 år reiste jeg sammen med ei venninne til Sør-Afrika, Australia, New Zealand, Fiji, Rarotonga og USA – vi var borte i 3 måneder. Noen år senere reiste jeg og en annen venninne på 6 ukers rundtur i Asia: Thailand, Malaysia, Filippinene, Singapore og Bali. Jeg ELSKER å reise.

9) Jeg spiser mye mat og maaaange måltider i løpet av en dag…
…og tror folk blir overrasket over matmengden jeg faktisk spiser. Jeg spiser nok opptil 7-9 måltider hver dag, delt opp på 4 hovedmåltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat) og 3-5 mellommåltider. Jeg hiver i meg en proteinbar her, en neve nøtter der, et par frukter nå og da, en skål frokostblanding, et par lomper eller polarbrød etc i tillegg til hovedmåltidene. Jeg har en ganske aktiv hverdag i tillegg til at jeg er glad i å spise, så da blir det gjerne en del mat i løpet av en dag. I tillegg er jeg veldig glad i desserter og er definitivt et dessertmenneske (jeg MÅ ha noe søtt etter middag). Det er ikke sjeldent folk kommenterer både matmengde og antall dessertporsjoner jeg har i meg når vi er flere som spiser sammen på for eksempel buffet. Hehe 😉 Men det er så utrolig viktig å SPISE NOK, både for å ha konsentrasjonen oppe og ha overskudd i hverdagen, men også for å kunne opprettholde et jevnt energinivå og å få resultater av treningen jeg gjør. 

10) Jeg har blogget siden 2007…
…noe som betyr at jeg har blogget i over 11 år på siljebjornstad.blogg.no.

11) Jeg har vært på Paradise Hotel…
…som journalist vel og merke, to ganger (2015 og 2016). Da jeg jobbet i Side2.no var jeg nemlig så heldig å få reise på pressetur til Mexico i 11 dager for å skrive om TV3-programmet Paradise Hotel. I løpet av denne turen fikk journalistene intervjue deltakerne, omvisning på Paradise Hotel og mye mer. Disse to turene var faktisk bare helt fantastiske på alle mulige måter.

12) Jeg går aldri i dyrehage, på sirkus eller andre attraksjoner som innebærer dyr i unødvendig fangenskap…
…fordi jeg mener det blir helt feil å bruke dyr som underholdning på denne måten. Mange av disse dyrene lider under uverdige forhold og å støtte opp under dette ved å betale penger for å se på dyrene i et ikke-naturlig miljø blir helt feil.

– Silje Bjørnstad –

13 timers topptur

Hei!

Da var det gått noen dager siden forrige blogginnlegg og jeg har rett og slett vært 100 prosent AV hverdagslivet og 100 PÅ i feriemodus. Det har blitt noen fantastiske dager med hytteliv og toppturer (både i korte og lange varianter), sene filmkvelder, familie- og hundekos på Finnskogen, bading, god mat og spillings. Med andre ord; jeg har kost meg glugg og er så langt meget fornøyd, og vel så det, med årets sommerferie.

 

Når det gjelder overskriften så skal jeg fortelle litt mer om denne turen nå:
Jeg og Fredrik hadde bestemt oss for å gå til Rondeslottet i løpet av den perioden vi var i Folldal. Dette er det høyeste fjellet i Rondane, og det er flere muligheter for å komme seg til denne toppen. De to mest kjente rutene går fra Rondvassbu (dette er den korteste løypa hvis man ikke overnatter i telt i nærheten av fjellet da så klart), og fra Bjørnhollia som er litt lengre igjen (nærmere turbeskrivelse finner du på ut.no). Jeg og Fredrik derimot vi skulle gå fra Bjørnhollia-siden, men ikke fra selve Bjørnhollia-hytta, men i stedet startet vi litt lenger “ned” mot hovedveien og skulle gå over en høyde for å komme inn på riktig sti. Vi gikk litt feil de første 1-2 timene og fikk en liten omvei på kanskje 40-45 minutter totalt her. Men til gjengjeld så gikk vi igjennom Langglupdalen som var helt fantastisk nydelig i herlig sommervær, men det gikk nok litt sakte fordi vi ikke hadde en sti å vandre på. Det tok 6,5 time før vi faktisk var på toppen av Rondeslottet (jeg hadde sett for oss rundt cirka 5-5,5 time opp til toppen), og når man først er på Rondeslottet så er det ikke så langt til neste fjelltopp som er Vinjeronden, og derfor gikk vi dit også når vi først hadde gått så langt, hehe. To topper over 2000 meter på en dag med andre ord. Turen fra Rondeslottet til Vinjeronden og tilbake til Rondeslottet igjen tok kanskje 1,5 time, og deretter begynte vi med nedstigningen. Den gikk naturligvis kjappere enn veien opp, men jammen er det slitsomt å gå nedover også etter noen timers fjellvandring i kroppen. Tidligere har jeg fått vondt i særlig høyre kne på slike turer nedover seige fjellsider med mye stein, men til tross for mange timers gåing og mye stein både opp og ned så kjente jeg NULL smerter i knær, eller resten av kroppen for den saks skyld – og det er bare så utrolig deilig når kroppen funker. Det eneste som gjorde vondt de siste timene på denne turen var tærne mine, rett og slett fordi de blir “klemt fremover” i skoene på veien ned, og etter hvert så kjenner man at det trykker der for å si det sånn. Uansett så er det ingenting sammenlignet med knesmerter jeg har opplevd før i fjellheimen – når de smertene først kommer går det sakte for å si det sånn. Nei, denne turen var det faktisk hodet som sleit mest de periodene det var seigt. For det er klart at motivasjonen ikke alltid er helt på topp eller at det føles like “lett og greit” ut hele veien på en slik topptur, i alle fall ikke for meg. Men den følelsen av å komme til topps og ikke minst ta seg tid til å nyte det ubeskrivelige nydelige landskapet og roen man befinner seg i er så utrolig verdt all “slit” og x antall timer med gåing. Ujålete, sminkefrie feriedager med hytteliv og gåturer i norsk natur er virkelig 100 prosent lykke for meg. Jobbe, stresse, sitte foran skjermen, fikse, styre og ordne (og trene inne på et treningssenter…) gjør jeg nok av ellers i året 😉

Totalt brukte vi altså 8 timer på veien til de to fjelltoppene, da med 40-45 minutters omvei, og nesten 5 timer ned igjen til bilen, da på riktig sti og i fantastisk kveldssol. Matpauser og “photoshoots”-stunder er da inkludert ;p Så ja, det ble en lang tur, men fy søren for en tur det var. Vi var superheldige med vær og temperatur – dette er første gangen jeg går i shorts og topp/singlet hele turen uten å måtte sette på meg mer tøy på toppen, og naturen, fargene og fjellandskapet i Rondane er bare helt ubeskrivelig, spesielt i kveldstimene! Og ja, jeg var sliten når jeg kom hjem, men da GODSLITEN uten noe som helst vondter og smerter i kroppen, noe jeg er meget takknemlig for. Jeg kjente ikke noe til stølhet eller lignende dagene etterpå heller, men at kroppen var sliten var det ingen tvil om. Dagen etter ble stort sett tilbrakt på sofaen for å si det sånn, med film, sjokkis og dyne.

Nå blir jeg et par dager hjemme før jeg tar turen til hytta i Trysil.

NYT sommerdagene på din måte og ta vare på ferieøyeblikkene mens du kan.

– Silje Bjørnstad –

Flere som kjenner seg igjen?

Jeg snakker om å være reisesyk…! Det føles ut som E V I G H E T E R siden jeg var på tur sist, selv om det “bare” er et halvt år siden jeg og Fredrik var på charterferie på Tenerife. Men siden den vinteren her har vært uendelig lang, så føles det mye lengre ut. Jeg har jo treningsreisen i august å se frem til (12.-19.august – i samarbeid med Apollo) hvor turen går til Rhodos, men det er jo likevel over tre måneder til – noe som er lenge for ei som er glad i å reise.

Så var det en dag jeg og ei venninne helt tilfeldig begynte å snakke om å dra på tur (hun er like reise-gæren som meg), og plutselig så hadde vi booket tur til Sveits-Genéve 17.-20.mai. I tillegg skal vi bo en natt på 5-stjerners-hotellet Ritz Carlton, og vi har selvfølgelig planer om å reise til Charmonix-Mont-Blanc i håp om å ta gondolbane(r) flere tusen meter opp i fjellandskapet. Jeg har aldri vært i Sveits, men vet de er kjent for sjokolade, klokker og vakre alper, samt et prisnivå lignende det vi har i Norge.

Men når vi er så heldige å bo i Norge hvor vi lever godt og har mulighet til å reise og å oppleve verden, så er ikke jeg vond å be. Jeg har vel en tankegang om at man skal “makse livet” når man kan – og for meg inkluderer det å reise.

Hvis noen har tips til ting man bør se og gjøre i Genéve – fyr løs 🙂

– Silje Bjørnstad –

Leiligheten vår er ute til salgs!

Da er salgsoppgaven til leiligheten ute på nett – klikk her.

For litt over tre år siden flyttet vi inn hit og vi har virkelig stortrivdes på Disen. Det beste med stedet har helt klart vært beliggenheten – så rolig (har aldri vært plaget med generelt støyt fra naboer, hunder, billyder eller lignende!) og ikke minst nærheten til både marka og sentrum har vært et stort pluss. Faktisk så var denne leiligheten min og Fredriks første visning sammen – vi fulgte magefølelsen og slo til, og har aldri angret på det. Takstmannen konkluderer med at “leiligheten er meget godt vedlikeholdt” og det er ikke funnet noe feil eller mangler med tanke på vannsystem eller lignende.

Det blir utrolig trist å skulle flytte herfra, men samtidig så ønsker vi flere rom og litt større plass, og da må vi ut av byen med vårt budsjett. De som ender opp med den leiligheten vil garantert ikke angre. Neste uke er det satt opp visning – dette blir spennende 🙂

– Silje Bjørnstad –