Ja, som mange av dere vet er jobber jeg på rema1000 og der trives jeg fortsatt utrolig bra. I løpet av en arbeidsdag/kveld er det mange mennesker innom, noen mer interessante enn andre og omvendt.  Jeg har innsett at rema1000-butikken jeg arbeider på ikke bare er en alminnelig butikk der man går inn, handler sine dagligvarer og går rolig ut igjen. Uansett, jeg har begynt å legge merke til at det er atskillige ting som er felles for flere av kundene, noe som jeg gjerne vil dele med dere.  

Mange av kundene der jeg jobber er faste kunder, og det er flere av de som er innom som for eksempel kan begynne med å fortelle om dagen sin og lignende da de kommer innom en sen tirsdagskveld for å kjøpe litt aftens. Interessant nok som det av og til kan være, så vil jeg bare gjøre oppmerksom på at er det store muligheter for at det står flere i kø som ønsker raskest mulig å betale for varene sine og komme seg hjem.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

1. Av og til kan det være at en vare er utsolgt, og det er ikke sånn at vi i butikken liker å gjemme varene inne på lageret slik at dere skal spørre 3 ganger bare for å forsikre dere at vi snakker sant. Tro meg, det er gjerne flere som sikkert har spurt om det samme slik at vi allerede faktisk har vært inne på lageret bare for å være HELT sikker. Det er liksom en artig filosofi vi i butikken arbeider etter; Har vi produktet så setter vi det i hylla slik at den skal være tilgjengelig for kunden, slik at butikken dermed tjener sine nødvendige kroner.

2. Jeg driter i  om du kjøper en sjokoladeplate eller smågodt selv om det er midt i uka. Jeg har ingenting med hva du/dere kjøper og trenger dermed heller ikke noen nærmere forklaring på hvorfor. Et klassisk eksempel er denne: "Jeg vet det er lenge til helg, men måtte bare ha litt snop i dag jeg." 

Well, guess what, du er ikke unormal selv om du spiser en sjokolade på en hverdag, og jeg bryr meg fint lite om du skulle kjøpe 5 potetchips-poser og en sixpack med Heinekken.

3. Du trenger heller ikke å unnskylde deg for å kjøpe frossenpizza selv om det er tirsdag. Jeg har ikke tall på hvor mange tirsdagskvelder jeg har sett litt halvflaue student-tasser og mannlige, middelaldrende taxisjåfører som kjøper en grandis og en halvliter cola mens de  vender blikket ned og sier: "Ja, ble sent i dag, så må bli pizza til middag i dag gitt."

4. Ikke er jeg utdannet frisør, og ikke har jeg prøvd alle shampoene og balsamene vi har i hylla, så om den shampoen du velger å kjøpe vil passe best for deg har jeg dessverre mindre peiling på. Vi har alle forskjellig hår som igjen har ulike behov.

5. Selv om jeg er jente så betyr det ikke at jeg vet hva slags menstruasjonsbeskyttelse som er best for deg og ditt behov. Det står forklaring på de ulike pakkene om størrelsen på tampongene og om bindet du vurderer å kjøpe er med eller uten vinger.

6. Dere trenger ikke å fortelle meg at prisene har gått opp siden januar måned, og dermed påpeke hvor irriterende dere synes dette er. Jeg er fullstendig klar over dette, men kjære dere, dette er ikke min avgjørelse. Markedet og prisene utvikles kontinuerlig, både internasjonalt og her hjemme.

7. Det er bare å spørre om å låne kulepenn, men er veldig kjekt om du gir den tilbake. Jeg er nemlig litt avhengig av den da jeg eller kundene skal signere på diverse kvitteringer eller lignende. Har du kleptomaniske tendenser så vær snill å ta med din egen.

Vel, det var det jeg hadde å rapportere med som rema1000-kassadama for denne gang.

Å, ja. Forresten: Ølsalget stenger fortsatt 20.00 på hverdager og 18.00 på lørdager…

-Silje- 

14.februar er for mange kjent som Valentines Day. Èn av mange amerikanske tradisjoner vi i Norge prøver å få integrere inn i vårt samfunn med masseproduksjon av hjerteformede gaver, sjokoladekuler med overraskelser inni, og I-Love-You-MMS fra Jamba… Og for all del, er sikkert stas fordi som har kjæreste eller de som får hundre anonyme brev og meldinger med hjertesymboler og kyss og klem. Men hvorfor må man ha en dato til å forholde seg til for å nettopp gjøre litt ekstra mot noen man er glad i? Er det egentlig bare et påfunn for at butikkene skal selge flere fløyelsmyke teddybjørner, konfektesker og diamantringer? For de siste årene har det jo bare tatt av med både reklamekampanjer og typiske "Valentines-produkter".

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Det samme blir som med morsdag og farsdag. Hvorfor må man ha èn spesiell dag for å kunne vise at man setter pris på hverandre eller bare yte litt ekstra? Jeg tror mamma faktisk hadde satt mer pris på å få napoleonskake og glad-i-deg-kort enten det er morsdag eller ikke. Det blir så opplagt, type sånn at du føler du MÅ på grunn av datoen eller at dagen har fått tildelt et spesielt navn.

Det blir jo mye mer koselig og ikke minst mer overraskende om man velger en hvilken som helst annen dag.

8.mars er det Kvinnedagen. Det jeg synes er svært moro er at det også er noe som faktisk heter Mannsdagen som er 7.oktober. Utgangspunktet for å markere disse dagene er for alle som ønsker å kjempe mot etablere forestillinger om kjønn. De senere årene har Kvinnedagen hatt mindre oppslutning i form av demonstrasjoner og diskusjoner enn tidligere, og dette skyldes økende utjevning om likestilling og rettigheter, noe jeg helt klart roper hurra for.

Det er forresten ikke noen feminisme-opplysning jeg legger frem her nå, det handler om rettferdighet. Så det så.

Grunnen til at jeg nevner dette er for å poengtere at man ikke trenger noen spesiell dato for å fremme sine meninger enten om man kjemper for likestilling eller at man ønsker å vise at man setter ekstra stor pris på noen man er glad i.

Så folkens,  den enkle konklusjonen her er dermed at jeg tar gjerne imot sjokoladeesker, koselige meldinger og teddybjørner uansett om det er Valentine`s eller ikke.

Og for de som lurer, 14.februar for meg i år var en bra dag, men ikke nødvendigvis fordi det nettopp var Valentines Day. ;p

-Silje-

Klokka 05.57 på en tirsdagsmorgen besluttet naboen at det var greit å ringe på fordi han enkelt og greit ville inn i blokka. Jeg og min romvenninne var av en eller annen merkelig grunn i seng og sover på dette tidspunktet, og ble dermed meget overrasket og ja, litt forfjamset over at noen var interessert i å snakke med oss så tidlig på en hverdag. Med tanke på diverse kjellebod-boende menn innrømmer jeg også at vi ble litt halvnervøse på hvem det kunne være som ringte på denne morgenen…

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Nå er det sånn at ringeklokka i leiligheten er stilt inn slik at det ikke skal være noen tvil om når den gir fra seg lyd, så etter 4-5 ring bestemmer vi oss for å stå opp å høre hvem i helvette det er som egentlig står det ute og hva han/hun vil.

"Hei, har vært på nach på Carl Berner, har glemt jakka med nøklene mine. Sorry ass, men kan dere slippe meg inn? Romkameraten min ligger og sover."

I det øyeblikket hadde jeg mest lyst til å svare: "Jeg er meget sikker på at hvis du ringer på hos dere så vil han nok ikke sove så jævlig mye lenger!!" Men jeg orket ikke å ta den diskusjonen over dørtelefon-opplegget og slapp den stakkars halvfulle pojken inn. I og med at han her bor i etasjen over oss må han selvfølgelig passere vår oppgang og vår dør for å komme seg til sin leilighet. Å jo da, han ville jo selvfølgelig prate litt når han først hadde vekket oss. Dermed banker han på og jeg åpner med et heller kjipt morratryne iført en lekker pysjamas… "What?!" er det første jeg klarer å si.

"Hei, har du mobiltelefon? Ehm, min ligger igjen på nachspielet serru…Og jeg må ringe kameraten min slik at han låser opp døra."

Jeg orket rett og slett ikke å begynne å stille spørsmål om hvorfor han i all verden ikke bare kunne gå opp å banke på eller ringe på, så jeg hentet mobilen min og lot han ringe. Og ringte gjorde han, først til 1881 for å få nummeret til kameraten, for det kunne jo han selvfølgelig ikke i hodet, og så en gang til til samme opplysningstjeneste fordi første gangen ble han bare satt over direkte og fikk ikke med seg selve telefonnummeret… Og endelig tok vennen hans telefonen. Men det var ikke noe "Hei, lukk opp døra, står straks utenfor." Nei nei, han begynte å legge ut om hvordan kvelden hadde vært, hvor mange øl han hadde drukket, at han hadde glemt igjen både jakke med nøkler og mobil og så videre. Jeg måtte bare avbryte deres koselige samtale som sikkert kunne ha vart i flere timer, for jeg hadde ennå 3 timers søvn til gode før jeg egentlig måtte stå opp.

Så etter enda to-tre unnskyldninger for å lette på sin dårlige samvittighet skjønner vår kjære nabo at det kanskje er på tide å ta kvelden. Mens jeg er på vei i å lukke igjen døra sier han sjarmerende: "Du, ikke vær sint a."

"Hehe, nei, er ikke sint, bare LITT trøtt, har ikke for vane å stå opp klokka seks hver morgen å låse inn naboer jeg serru. Men du, det her fortjener så en blogg!" svarer jeg med et heller påklistret smil før jeg finner veien tilbake under dyna.

Og blogg ble det.

Samtidig er det jo nå greit å vite at neste gang man skal ut, så trenger man ikke å bekymre seg med å ha med nøkler eller mobiltelefon. Jeg mener, hva har man ikke naboer for?

-Silje-