Jeg er i Møre og Romsdal og er så og si opptatt med et jobbprosjekt her mesteparten av tiden, men her er 10 tips til treningslåter hvis du trenger å oppdatere musikklista på den fronten:
Suppe er jo skikkelig høstmat for min del og i tillegg så er dette en genial måte på å få i seg mer grønnsaker på, for her kan man bruke omtrent alt.
Til 2 porsjoner:
1 blomkål 1/2 løk 2 dl vann eller grønnsakskraft 1 dl melk (eller matfløte) Litt revet muskatnøtt Salt og pepper
Hakk opp løk i små biter som du freser litt i olje i en kjele. Skjær opp blomkålen i små buketter som du koker sammen med vann i samme kjele, tilsett matfløte og melk etter hvert. Når blomkålbitene er blitt møre har du oppi resten av melken/fløten hvis det er noe igjen og bruk en stavmikser til å få en jevn, kremete suppe. Smak til med muskatnøtt, salt og pepper.
Server med for eksempel grovt brød og litt grønt på toppen. (For eksempel gressløk, vårløk, purreløk etc).
Her er litt flere detaljer og bilder fra de to siste artiklene har navnet mitt på i jubileumsutgaven av DetNye ShapeUp:
“15 sunne mellommåltider rett fra butikken”:
Og tips til alternative treningsøvelser i “rush hour” hvis du ikke får trent de øvelsene du hadde tenkt fordi “alt er opptatt”.
I denne saken er det dyktige Tomas Fjeldberg som har bidrat med tips og råd, han er personlig trener og arbeider blant annet ved Magnat Center her i Oslo.
“Behind the scenes” 🙂
Ellers så er det selvfølgelig en hel masse andre fantastiske artikler og tips (som det alltid er) i den nyeste utgaven, blant annet “Sterkere med stang eller yoga”, intervju med 3 par om deres treningsrutiner og forhold til fysisk aktivtet, Test av gulost, treningsøvelser til å bli “Bootylicious”, “Bloggerens favorittoppskrifter”, og mye MYE mer! 😀
I morgen tidlig reiser jeg til Møre og Romsdal og blir der noen dager for å jobbe med et helt annet jobbprosjekt. 😀 Men det blir selvfølgelig kjøttfri mandag og ny vegetaroppskrift i morgen uansett. Ha en fin søndag videre <3
5) Etter 3 uker med frontbøy er jeg nå tilbake i gode, gamle knebøyrutiner 6) Les den nyeste utgaven av DetNye ShapeUp der jeg bidrar med to artikler: “15 sunne mellommåltider rett fra butikken” og “Stappfullt treningssenter? Øvelsene som alltid funker”. 7) Jeg trengte nye høstsko…. (Sko som brukes til for eksempel knebøy-trening og vektløfting) 8) Markløft er og blir favorittøvelse nummer 1 for min del.
9) Jeg holder foredrag på høstseminaret til “Norsk forening for ernæringsfysiologer” i november, og nå er programmet ute! 🙂 10) Knebøy: “I woke up, stood up, and then I sat down for like 8×4 times”…. 😉 11) Jeg gråt av glede på vegne av samboeren min som endelig har klart et treningsmål han har drømt om og jobba for i flere år 12) ….Knebøy
Min fredag ble litt annerledes enn først tenkt, men for å gjøre en lang historie kort: Jeg må begynne med briller, i første omgang PC- og lesebriller, så om en ukes tid blir det “Brille-Silje” hver gang jeg skal lese noe på nært hold.
Jeg er en av mange nordmenn som helt klart burde spise mer fisk (jeg tar omega-3-tilskudd for å sikre meg at omega-3-behovet dekkes), men fisk er jo ikke bare en god kilde til omega-3, men også andre viktige næringsstoffer som for eksempel fullverdig protein, D-vitamin, jod, sink og selen. Så når jeg først lager fiskemiddag så prøver jeg veldig ofte helt nye kombinasjoner, og denne gangen ble det:
Hvitløks- og urtemarinert laks, rødkål, ertestuing og grønnsaker.
Og det funket overraskende godt sammen! Masse deilige smaker samtidig som det er sunt og næringsrikt.
Også kan jeg tipse om denne nye greske yoghurten fra Synnøve Finden med sitronsmak.
YUM!
Jeg synes denne minner meg om å spise sitronfromasj og jeg digger smaken! Ikke for søt, men samtidig ikke for “sur”.
En boks er på 150 gram og næringsinnhold per 100 gram er: 84 kcal 0,9 gram fett 14 gram karbohydrater (hvorav 13 gram sukkerarter) 5 gram protein
Et fint lite mellommåltid eller som en søt avslutning på et måltid.
Er det en påstand jeg ofte hører så er det at “sunn mat er så mye dyrere”. Joda, i de fleste matvarekategorirer så er det nok noen produkter som er dyrere enn andre og det er også mulig at disse produktene er mer næringsrike og sunnere enn lignende alternativer. MEN det trenger virkelig ikke å bety at dette vil gjelde for ALLE mat- og drikkevarer i butikkhyllene eller at det sunneste alternativet alltid er det dyreste.
Derfor tok jeg turen til en matbutikk, som i dette tilfelle ble Meny på Grønland her i Oslo, der jeg spontant plukket med meg 10 ulike matvarer for en “sunn handlekurv” og 10 sammenlignbare matvarer for en “mindre sunn handlekurv”.
Pris totalt for den sunneste handlekurven:163,30 kroner (inkl 1 kr for bærepose):
Pris totalt for handlekurven med mindre sunne varer:250 kroner (inkl 1 kr for bærepose):
86,70 kroner forskjell.
Kanskje ikke så mye for denne ene handleturen, men i det store og det hele kan man fort spare noen kroner i tillegg til at man faktisk også får produkter som er mer næringsrike sammenlignet med lignende alternativer. En annen morsom ting er at kiloprisen for de “sunnere” produktene faktisk kan være lavere enn de mindre sunne produktene, slik at man her får mer for penga på alle mulige måter.
For å gjøre det klinkende klart, dette er ikke en sammenligning som peker på “et sunt” versus “et usunt” produkt, men et matprodukt sammenlignes altså med et sammenlignbart valg som er mer næringsrikt valg i samme kategori. Dette betyr ikke nødvendigvis at det produktet er “usunt” eller “feil”, men det jeg ønsker er å få frem at det ikke trenger å være så komplisert eller dyrere å spise et sunt, variert og næringsrikt kosthold.
Samtidig vil jeg påpeke at selv om et produkt er i den “usunne handlekurven”, så betyr ikke det at jeg mener man trenger å unngå dette produktet, eller at det “sunne produktet” i den “sunne handlekurven” alltid er det mest næringsrike valget i denne matvarekategorien. Husk også at “sunt” betyr ikke nødvendigvis at det er “minst mulig” av noe, det “magreste” eller “det ferskeste”, eller lignende. Så for å gjenta meg selv til det kjedsommelige:Et sunt produkt eller et sunt måltid gjør deg ikke sunn, som på samme måte som at et usunt produkt eller et usunt måltid gjør deg ikke usunn. Det er det helhetlige kostholdet som har noe å si for hvor hvor sunt og næringsrikt man faktisk spiser.
Jeg understreker også at de matproduktene som blir nevnt her ikke tilhører noe merke som kun eies av en butikk-kjede eller lignende, er sponset eller var markedsført som spesialtilbud. Dette er rett og slett tilfeldige utvalgte produkter.
Her er matvarene som ble kjøpt inn og en kort kommentar om hvorfor det ene produktet blir sett på som et bedre alternativ sammenlignet med det andre:
Crüsli Solfrokost 41,50 kr (650 gram) versus Havregryn, lettkokte 15,90 kr (1,1 kg) 100 gram Crüsli Solfrokost inneholder 445 kcal. 100 gram Lettkokte havregryn inneholder 380 kcal. Frokostblandingen inneholder tilsatt sukker og bidrar med 6,5 gram kostfiber per 100 gram. Havregrynene bidrar med 8,5 kostfiber per 100 gram i tillegg til å ha et høyere innhold av flere vitaminer og mineraler som for eksempel magnesium, jern, B-vitaminer, kalium og fosfor. Disse gullgrynene bidrar også med «langsomme karbohydrater» som bidrar til en jevnere blodsukkerstigning, og en mer langvarig metthetsfølelse. Havregyn kan faktisk kalles “naturlig supermat” på grunn av dens naturlige høye innhold av viktige og gode næringsstoffer som kroppen trenger.
Salami 29,90 kr (100 gram) versus Kyllingfilet naturell 21,90 kr(100 gram) 100 gram salami inneholder 444 kcal per 100 gram. Kyllingfilet-pålegget inneholder 98 kcal per 100 gram. Salamipølsa er et bearbeidet kjøttprodukt som inneholder mer salt og fett sammenlignet med påleggsvarianter av hvitt kjøtt. Husk at jo mer bearbeidet kjøttmaten er, jo mindre av vitaminer og mineraler inneholder den. Og jo mer bearbeidet kjøttmaten er, desto mer fett inneholder den.
Penne rigate 19,50 kr (500 gram) versus Penne rigate fullkorn 18,50 kr (500 gram) Hvorfor fullkornsprodukter? Fullkorn betyr at hele kornet brukes, både skall, kime og kjerne. Det er store variasjoner på hvor i kornet de ulike næringsstoffene befinner seg, så desto mer av det hele kornet som brukes, jo høyere innhold er det av fiber, proteiner, vitaminer og mineraler.
Maarud Salt Potetgull 25,90 kr (250 gram) versus Mandler 24,90 kr (250 gram) Nøtter og mandler er et sunnere snacksvalg fordi det bidrar med flere vitaminer, mineraler og sunne fettsyrer sammenlignet med chipsvarianter. I tillegg er det stor sannsynlighet for at du vil ha en bedre og mer langvarig metthetsfølelse av å spise for eksempel 40-50 gram mandler enn 40-50 gram potetgull.
Melkesjokolade 34,90 kr (Walters Mandler 200 gram) versus frukt 13,31 kr (2 stk eple 318 gram og 2 stk pærer 418 gram) Her er det kanskje noen som synes at det å sammenligne sjokolade med frukt er en håpløs sammenligning, men disse to produktene kan faktisk være veldig like samtidig som de er helt ulike ernæringsmessig. Både sjokolade og frukt inneholder sukker og har en søt smak som kan være deilig om man har lyst på søtt og det er lett tilgjengelig i de fleste kiosker og butikker. Men mens frukt har et naturlig innhold av fruktsukker og i tillegg bidrar med fiber, vitaminer og mineraler, så er mesteparten av sukkeret i sjokoladen tilsatt sukker i tillegg til at det bidrar med «raske karbohydrater og usunt fett» og lite med viktige næringsstoffer.
Nugatti porsjonstube 7,50 kr versus Stabburet Markrell i tomat-tube 6,90 kr
Dette burde kanskje tale for seg, men bare for å få det inn med teskje: Nugatti bidrar for det meste med sukker og “tomme kalorier”, mens fra fiskepålegg som for eksempel Makrell-i-tomat bidrar med vitaminer og mineraler (sink, selen, jod, vitamin D), mer protein og sunne fettsyrer (inkl omega-3).
Ekstra lettrømme 19,90 kr (300 gram) versus Mager kesam 18,90 kr (300 gram) Dette er meieriprodukter som begge fint være en del av et sunt og variert kosthold. Men kesam bidrar med mer protein og mindre fett og kilokalorier per 100 gram.
Frukost-knekkebrød 17,50 kr (240 gram) versus Havre-knekkebrød 15,90 kr (300 gram) Hovedingrediensen i havre-knekkebrødet er fullkornshavremel, mens det i Frukost-knekkebrødet er hvetemel som er hovedingrediensen. Havre-knekkebrødet et høyere innhold av fiber og fullkorn, og bidrar også derfor med et høyere innhold av “grove karbohydrater”.
Spagettisaus fra pose 17,50 kr versus 2 bokser med knuste tomater (med smak) 8,90 kr +8,90 kr = 17,80 kr)
Det er ikke krise å velge posesaus en gang i blant, men det bidrar sjeldent til å gjøre måltidet noe særlig sunnere og mer næringsrikt. Å lage sin egen saus fra bunnen av trenger heller ikke å ta lang tid og for eksempel så er knuste tomater på boks et genialt alternativ til ulike ferdigsauser som pizzasaus, spagettisaus, kjøttsaus etc. Disse har ofte et høyere innhold av tomater, og inneholder mindre salt og tilsatt sukker. (Og det smaker SÅ mye bedre, synes jeg da 🙂 )
Pommes Frites 34,90 kr (Opphøgde poteter med salt, 450 gram) versus poteter 8,29 kr (900 gram) Potetprodukter som for eksempel pommes frites og potetmos er et mindre næringsrikt valg sammenlignet med vanlige matpoteter. Dette skyldes blant annet fordi bearbeidede potetprodukter ofte er blitt tilsatt en god del salt og for eksempel blir pommes frites ofte frityrstekt, noe som bidrar med mer usunt fett og ekstra kilokalorier. I tillegg har mange potetgull- og pommes frites-produkter et høyt innhold av akrylamid, et stoff som mistenkes for å være kreftfremkallende og som i større mengder kan skade for eksempel nervesystemet og fosterutvikling.Akrylamid dannes naturlig i karbohydratholdig mat ved oppvarming og temperaturer over 120 grader. Poteten har de siste årene kanskje fått et heller dårlig rykte på seg, men det er ingen grunn til å frykte den norske tradisjonelle matpoteten. Ja, poteter inneholder en god del karbohydrat i form av stivelse, men den bidrar også med blant annet vitamin C og kalium, og er helt klart et mer næringsrikt valg fremfor bearbeidede potetprodukter.
Dette er selvfølgelig ingen STOR test eller eksperiment som konkluderer i at “all sunnere mat er billigere enn usunn mat”, men jeg håper dette kan være en liten gladnyhet og til inspirasjon og motivasjon til å velge næringsrik mat uten å påstå at det koster SÅ MYE MER, og at det handler mer om å gjøre smarte, næringsrike valg når man er på butikken.
Kari Traa var en av de som holdt foredrag og kort oppsummert så sier dette bildet det meste:
Og så fikk jeg med meg den nyeste utgaven av bladet som er en jubileumsutgave i utvidet versjon på hele 140 sider! 🙂
Mer om de sakene jeg har skrevet der i morgen! 🙂
Ellers i dag så startet jeg dagen med frokost og seminar i regi av Melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter) i Oslo sentrum. Temaet for seminaret var “Hvordan lykkes bedre som kostholdsveileder” og blant de som holdt foredrag var Erik Arnesen (Faglig helserådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL) som har en mastergrad i ernæring. Hans innlegg het “Ikke tråkk i salaten” og han hadde flere gode poeng og eksempler på hvordan man formidler kosthold og ernæring i dag, med både positive og negative sider.
Noen slides:
Noen sitater:
“Man spiser etter klokka, ikke etter appetitten”. (Tenk litt på den 😉 Vil tippe den treffer mange ganske “spot on”… )
“Ernæringsforskning er komplisert, men det å spise trenger ikke å være så komplisert”.
Vel, det har utvilsomt vært masse deilig påfyll av på faglig stoff og sosiale aktiviteter det siste døgnet for min del. I morgen og på fredag er jeg på plass på Side2 igjen, før jeg i helgen må forberede meg til 3-dagers jobbtur til Møre og Romsdal.
Forresten, vi fikk smake på en ny Skyr i dag: Eplekjekk med kanelmüsli. YUM! Jeg elsker jo virkelig alt som finnes med kombinasjonen “eple og kanel”, og denne skuffet heller ikke. (6% tilsatt sukker fordi som måtte lure på det)
En treningsøkt på formiddagen etter frokost er en helt perfekt måte å starte dagen på for min del. Så det gjør jeg så ofte jeg har muligheten – det er så digg å tusle ut med det endorfinruset i kroppen før man faktisk setter i gang jobbdagen, sosiale aktiviteter og andre ting, synes jeg da 🙂
I dag ble det blant annet knebøy 6x6x62,5kg + 5×5 dips + 2 mageøvelser (crunch i redcord og russian twist) + bicepsøvelse (faktisk… :p)
Så nå blir det litt kontorjobbing hjemmefra før jeg skal på jubileumsfest for bladet DetNye ShapeUp ved 16-tiden. De feirer nemlig 30 år (!) i år og kveldens program består av blant annet foredrag av Kari Traa og personlig trener Martin Norum. Så blir det goodiebags, fingermat og ikke minst så blir det veldig hyggelig å møte mange kjente igjen. 🙂
Jeg har forresten to saker i jubileumsutgaven, og jeg ser at begge “made the front page”! 😀
De sakene er “15 sunne mellommåltider rett fra butikken” og “Stappfullt treningssenter? Her er øvelsene som alltid funker”. Jeg kommer tilbake til disse da jeg selv har fått bladet 😉
God mandag, og det er en ny kjøttfri mandag for min del.
Dagens tips til vegetaroppskrift er stekt ris med grønnsaker.
Det går kjapt, er en genial måte å bruke opp restemat på, det smaker digg og retten bidrar til at du enkelt får i deg grønnsaker.
Du trenger:
Ferdigkokt ris, avkjølt (Jeg brukte risrester fra helgen så er usikker på hvor mye dette var, men beregn cirka 1,5 dl – 2 dl ferdigkokt ris per pers) Valgfrie grønnsaker/belgfrukter (Jeg brukte gulrot, paprika og erter) 1-2 ss olje til å steke i 2 egg
Varm oljen i en stekepanne og tilsett grønnsakene som du har skjært i små biter. La dette surre i oljen i cirka 1-2 minutter før du tilsetter den ferdigkokte risen og rør godt rundt.
Etter er par minutter skyver du ris- og grønnsaksblandingen utover mot siden slik at du lager et hull i midten av stekepannen. Knekk eggene i dette “hullet” og rør litt rundt til det får en litt eggerøreaktig konsistens og bland deretter eggene med risen og grønnsakene. Den stekte risen er ferdig når eggeblandingen har stivnet til ordentlig “eggerørekonsistens”. Smak til med salt og pepper.
Tips: Quorn (sopp-protein) og belgfrukter som bønner og kikerter er eksempler på vegetariske ingredienser som øker proteininnholdet i retten hvis du ønsker det. Ellers så smaker det også godt med litt ristede cashewnøtter eller pinjekjerner på toppen som også øker innholdet av sunne fettsyrer.
Enjoy! 🙂
Ellers så ble det en bitteliten økt på formiddagen i dag med blant annet smalbenk og chins, men nå MÅ jeg starte jobbdagen.
Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så er jeg veldig opptatt av å fremme en type helsejournalistikk som bidrar til inspirasjon til matglede og veiledning, fremfor skremselspropaganda, matfrykt og villedning.
Selvfølgelig er vi alle ulike og har forskjellig forhold til mat og har ulike erfaringer og opplevelser på hvordan ulike type matvarer påvirker oss, både fysisk og psykisk, men noen myter og påstander kan det være greit å ta opp, der det rett og slett er evidensbasert vitenskap og fysiologi som forklarer hvorfor myten stemmer, eventuelt ikke stemmer.
1) “Å spise etter klokka 20,00 på kvelden gjør deg overvektig”
Nei, det er den totale energiinntaket i løpet av en dag over lengre tid som er avgjørende for om man legger på seg, er vektstabil eller gå ned i vekt, ikke når på døgnet man spiser.
2) “Proteinpulver gjør deg sterkere og gir deg muskler”
Det er kanskje mange som kobler proteinpulver (ofte laget av myse eller kasein som stammer fra melk i pulverisert form) til noe man MÅ få i seg hvis man trener styrke og ønsker å bygge muskelmasse og å bli sterkere. Men det er ikke noe magisk ved proteinpulver som gjør at dette ene og alene bidrar til større muskelvekst og økt styrke. Det er selvfølgelig flere ting som spiller inn for å nå disse målene, både treningen i seg selv, nok mat (og da snakker jeg ikke bare om å få dekket proteinbehovet, men også tilstrekkelig av både karbohydrat, fett, vitaminer og mineraler) og restitusjon er bare noen av de medvirkende faktorene for å bygge styrke og muskler. Når det gjelder å få dekket proteinbehovet så er heller ikke dette vanskelig å få til gjennom å spise “vanlig” mat, men for mange så kan proteinpulver likevel være et fint supplement da det for eksempel er enkelt å ha med seg i bagen eller om man sliter med dårlig appetitt.
3) “Frukt er usunt”
“Banan er usunt fordi det inneholder mye kalorier” – “Eple er ikke bra for deg fordi det inneholder så mye sukker“. Dette er bare noen av de påstandene jeg ofte får høre som kanskje ofte er ment som er spørsmål i form av “Hvor sunt er det egentlig med frukt?”, men som blir presentert som en kommentar på at “Dette mener jeg er sannheten fordi jeg har lest det i et forum eller hørt det av kompisen min”.
Hva med å sette ting i et mer helhetlig perspektiv?
Ja, frukt inneholder sukker i form av fruktsukker, men å sette det i samme bås som godteri som ofte inneholder en god del tilsatt sukker blir ikke helt rettferdig. Ja, karbohydratmolekyler (sukkermolekyler, altså karbohydrater er bygd opp av ulike type sukkermolekyler) blir alle brutt ned til “enkle karbohydrater/monosakkarider” i kroppen: (glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose. Men det er stor forskjell på å spise en frukt og få i seg fruktsukker, og å spise en sjokolade eller en kake med tilsatt sukker. En av grunnene er at du får så mye mer av de gode næringsstoffene ved å spise frukt og grønt, for eksempel fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Selvfølgelig skal man spise alt med måte, men nei, å ha frukt med i kostholdet ditt er ikke usunt, tvert imot. Et høyt inntak av frukt, grønnsaker og bær er gunstig i forhold til å forebygge blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes type 2. Om du ønsker å begrense fruktoseinntaket er det nok ikke fruktinntaket det første du bør kutte ned på.
Og siden jeg nevnte bananen så kan jeg jo i samme slengen informere om følgende: 1 middels stor banan inneholder cirka 91,3 kcal (83 kcal per 100 gram). Til sammenligning så inneholder et middels stort eple cirka 66 kcal og en middels stor pære cirka 60 kcal. En melkesjokolade på 100 gram bidrar med 550 kcal. (stor plate på 200 gram = 1100 kcal). Ja, banan inneholder noe mer karbohydrater enn de fleste frukter, men nettopp derfor blir den gule frukten sett på som ypperlig treningsmat. Den tilfører rask energi samtidig som du får i deg viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Blant annet vitamin B6, fiber og kalium.
Eller så kan man jo få frem budskapet på en litt mer humoristisk setting slik som danskene gjør ved denne måten:
4) “Gluten gjør deg tjukk”
Gluten er et protein som finnes i kornkjernen i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Glutenprotein må til for at gjærbakst skal heve da det danner et nettverk av vegger som gjør at gass og vanndam sperres inne i deigen. Hvis man ikke tåler dette glutenproteinet så har man cøliaki. Dette er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Spiser en som har cøliaki gluten så blir tynntarmens slimhinne betent slik at tarmtottene blir “ødelagte” og evnen til å absorbere næringstoffer fra maten man spiser svekkes. Ifølge Norsk Cøliakiforening er det usikkert hvor mange som har cøliaki, men det er anslått av 1 av 100 kan ha sykdommen. Med et glutenfritt kosthold kan de aller fleste leve et like friskt og langt liv som andre. De siste årene virker det derimot som det nesten har blitt en trend å spise glutenfritt, uavhengig om man faktisk har fått påvist cøliaki eller ikke. Det å spise glutenfritt for den generelle nordmann har av en eller annen grunn for mange blitt koblet både til for eksempel slanking og å få mer energi. For de som har fått påvist sykdommen cøliaki så skal man dermed selvfølgelig unngå gluten fordi dette blant annet kan gi ubehagelig symptomer som for eksempel magesmerter, diaré, slapphet og vekttap. Og siden tarmens slimhinne blir betent og at man ikke klarer å ta opp næringen i maten man spiser like godt, så er det større risiko for mangelsykdommer. Men gluten i seg selv vil ikke få deg til å rase opp i vekt. At mange opplever å gå ned i vekt på en glutenfri diett uten å ha cøliaki kan for eksempel være at man kutter ut en del typiske glutenprodukter som for eksempel kaker, brød og pasta. Og dette er produkter som ofte inneholder en god del raske karbohydrater og fint hvetemel som bidrar med “tom energi” og som fører til en mer ujevn blodsukkerstigning, som igjen kan føre til dårligere metthetsfølelse og dermed hyppigere og større matinntak. Mange bytter ut kanskje de typiske “raske karbohydrat”-produktene med mer proteinrike produkter og sunt fett, som kan bidra til å gi et mer stabilt blodsukker, og bedre og lengre metthetsfølelse. Det er ikke sånn at hvis man bare fjerner gluten så fjerner man flere hundrevis av kilokalorier…
Noen holder seg unna glutenmat fordi det er “trendy”. Andre mener de får magesmerter eller annet ubehag av å spise det, men det er ikke dermed sagt at du har cøliaki. For å få påvist cøliaki så må man til lege og ta en biopsi (vevsprøve) fra tynntarmens slimhinne der man kan se de typiske forandringene for sykdommen. Men mange mener de opplever mageproblemer, hodepine og andre plager når de spiser mat som inneholder gluten uten å ha fått påvist cøliaki og dette kan for eksempel skyldes ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS), “irritabel tarmsyndrom”, hveteallergi. pskykiske faktorer etc, men det trengs mer forskning på disse områdene for å si noe mer konkret om årsakssammenhenger.
For å lese mer om blant annet NCGS og hveteallergi, klikk her:
5) “Jeg kan spise så mye jeg vil av mørk sjokolade, fordi det er sunt”
Joda, mørk sjokolade er sunnere enn tradisjonell melkesjokolade fordi den har et høyere innhold av kakao og dermed et høyere innhold av antioksidanter. Generelt sier man at jo mørkere sjokoladen er, desto mer kakao og antioksidanter inneholder den og flere medisinske studier hevder at mørk sjokolade kan være godt for hjertet og ha en positiv effekt på blodårene. Men for å opprettholde et sunt og variert kosthold så er det viktig med balanse og «alt med måte» er en fin huskeregel.
Og jeg har nevnt det før og gjentar det igjen: Det er ikke ett sunt produkt (eller usunt produkt for den saks skyld) som gjør deg sunn (usunn). Og mørk sjokolade inneholder faktisk litt flere kilokalorier enn tradisjonell melkesjokolade, cirka 605 kcal per 100 gram versus 550 kcal per 100 gram. Og de fleste sjokoladetypene inneholder også en god del fett og sukker. Så det kan fort bli en del uforutsette ekstrakalorier hvis man stadig bøtter nedpå mørk sjokolade fordi man har sett og hørt at det er sunt.
Igjen vil jeg bare påpeke følgende: Om en mat- eller drikkevare er sunn eller ikke må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold om man skal si noe om hvor næringsrikt og sunt man spiser.
