Kan dette bidra til vektnedgang og at du spiser sunnere?

Har du hørt om “mindful eating”? Det er kanskje et kjent begrep for mange, men hva handler det egentlig om?

(Denne teksten er opprinnelig fra en artikkel jeg har skrevet for afpt.no)

Mindful eating stammer fra ordet mindfulnes som betyr å være tilstede. Med mindful eating er det meningen at vi skal bli flinkere til å lytte til vår egen kropp og våre behov. Enkelt forklart så dreier mindful eating om å bli bevisst på hvordan og hvorfor du spiser i ulike situasjoner.

Mer bevisst
Man sier gjerne at mindful eating handler om «å spise med hodet». For mange vil mindful eating hjelpe deg til å velge det som er bra for deg og kroppen din. Ved å være mer til stede når du spiser, og å bruke mer tid på måltidene, så øker også sannsynligheten for at du velger sunnere mat, samt unngår å overspise. Dette igjen kan bidra til at du får mindre stress og uro i kroppen, at du kutter ned på eventuell trøstespising og at du opplever mer nytelse og glede med maten du spiser. Det finnes ingen regler for hva du kan eller ikke kan spise. Det er du som skal lytte til kroppens signaler for å finne ut hva den trenger. Mindful eating handler om å spille på lag med kroppen sin og at man gjennom dette får en naturlig kontroll over spisingen. Ved å bevisstgjøre forholdet ditt til mat og alt som påvirker måten du spiser på så kan mindful eating hjelpe deg med å endre kostholdsvaner hvis dette er ønskelig, samt at du lærer deg å virkelig nyte måltidene dine.

Kan gi bedre helse
Flere av de som fronter mindful eating hevder at det å være uoppmerksom når du spiser eller drikker kan føre til helseproblemer som for eksempel fedme og livsstilssykdommer. Ved å bli bevisst på dine matvaner vil du ikke bare legge merke til hva du spiser, men også hvordan du spiser – noe som kan ha stor betydning for en sunn vekt og god helse. Hvis du for eksempel stadig går rundt og er småfysen, trøstespiser, er stresset eller lei deg så kan mindfullness hjelpe deg med å finne ut hvorfor du spiser sånn som du gjør. Og da er det enklere å kunne endre på dårlige matrutiner.

Mindfulness eating i praksis
Mindfulness er teknikker som handler om å legge merke til hvordan maten ser ut, lukter og smaker. Du skal tygge sakte, kjenne på konsistensen og styre unna eventuelle andre forstyrrelser som å lese, sjekke mobilen eller å se på TV når du spiser. I tillegg skal man sørge for en god atmosfære og hyggelig ramme rundt måltidene ved å for eksempel tenne lys, ta frem fine servietter eller pynte bordet med blomster. Du skal også bli mer bevisst på å vise takknemlighet og respekt for maten. Som et eksempel kan man reflektere over de ulike ingrediensene og matvarene man har på kjøkkenet. Et stort antall mennesker har vært involvert i å produsere det du spiser – og en følelse av takknemlig kan bidra til en mer avslappet og rolig atmosfære når du spiser. Tenk over hva som krevdes for å produsere maten med alt i fra regn og sol, bonden, butikkmedarbeideren og kokken.

Du trenger naturligvis ikke å bli heeeeeelt “in the moment” og skape en meditativ yogaflow når du skal spise, men bruk det som inspirasjon: I stedet for å kaste i deg maten uten at du tenker over hva, hvorfor eller hvordan du spiser, så ro ned tempoet – vær tilstede i måltidene dine og nyt livet med matglede og gode matopplevelser. Det vil både kropp og sinn sette stor pris på.

– Silje Bjørnstad –

(FOTO: Ann Kristin Engebakken / Slik former du kroppen med styrketrening og kosthold)

Kan dette hjelpe deg med livsstilsendring?

Hepp!

I januar lanserte Helsedirektoratet kampanjen «Bare Du» som setter fokus på fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold, tobakk og alkohol. Satsingen består av en serie digitale verktøy som kan gi støtte til å endre livsstil og helsemyndighetene håper at denne satsingen skal motivere til livsstilsendring.

SJEKK NETTSIDENE HER.

Jeg skrev nylig en artikkel om dette for afpt.no – her er et utdrag:

Hvordan finne motivasjon?
Helsedirektoratet skriver i en pressemelding at folk vil leve sunnere, men trenger motivasjon. Det viser en stor kartlegging blant 2500 personer i alderen 30+ som Opinion har gjort for Helsedirektoratet. Undersøkelsen viser at ni av ti voksne mener de i stor grad kan påvirke egen helse. Man ser at en av tre ønsker å endre kostholdsvaner og at de som ønsker dette mest er i aldersgruppen 30-39 år. Videre er folk opptatt av å redusere inntaket av sukker, spise mer frukt og grønt, og å ha kontroll på porsjonene de spiser. En av fem i aldersgruppen 30–39 år spiser usunn mat eller snacks fire dager i uken eller oftere. Dess yngre man er, dess hyppigere spiser man usunn mat og snacks. Når det gjelder fysisk aktivitet ser man at fire av ti ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Flere kvinner enn menn har vekt som den viktigste motivasjonsfaktoren, mens det å komme i bedre form er viktigere for menn enn kvinner. Helsedirektør Bjørn Guldvog påpeker at folk flest vet svært godt at det er bra å trene, spise sunt, kutte ut røyken og ha et moderat alkoholinntak, men at en stor utfordring er at det er vanskelig å lykkes.

Små grep kan utgjøre store forskjeller
Med den nye kampanjen «Bare du» håper helsemyndighetene at satsingens digitale verktøykasse kan motivere det norske folk til å ta grep for å ta vare på helsa si.

– Det er viktig å huske på at det å endre vaner ikke trenger å innebære store endringer. Små grep kan ha stor effekt på helsa, understreker helsedirektøren.

Det er ingen tvil om at mange har forsøkt å endre livsstil, opptil flere ganger. En god del har lykkes varig med å bli mer fysisk aktive (34 prosent), få et sunnere kosthold (27 prosent) og kutte røyken (22 prosent). Samtidig viser tallene at omtrent like mange har forsøkt å bli mer fysisk aktive og spise sunnere, men bare har klart det en kort tid.

Kampanje med digitale verktøy
Guldvog forklarer at egen motivasjon er det som oppgis som hovedårsak til man lyktes med vaneendring. Det er dette «Bare Du»-konseptet forsøker å bygge opp under. Samtidig ønsker Helsedirektoratet å vise at det er hjelp og støtte å få, både gjennom digitale verktøy og i helsetjenesten. Guldvog håper blant annet at fastleger og frisklivssentraler tester ut «Bare du» sammen med sine brukere og pasienter slik at man kan være med å prøve ut de nye tjenestene. De digitale verktøyene i «Bare Du» er basert på eksisterende dokumentasjon samt erfaringer fra lignende tilbud og tjenester. Appene lagrer ikke identifiserbare data.

Ulike apper
For eksempel har man aktivitetsappen «Gå10» som er et verktøy for de som har et mål om å få økt fysisk aktivitet. «Gå10» registrerer de minuttene du går og appen er utviklet med tanke på lavest mulig terskel for å komme i gang. En annen funksjon er «Heia meg appen» som lar deg velge om du ønsker hjelp til å øke aktivitetsnivå, få et bedre kosthold eller bli mer bevisst over alkoholforbruk og/eller røykevaner. Ifølge Helsedirektoratet er dette en universal motivasjons-app som gir daglige påminnelser og motiverende klapp på skuldra. I «Bare du»-kampanjen er det også en webbasert test som kan gi deg svar på om kroppen din biologisk sett er «eldre» eller «yngre» enn din faktiske alder.

Kilde: Opinion/Helsedirektoratet

La oss håpe og tro at dette kan bidra til å motivere DEG til å gjøre de endringene som gjør at du får den beste helsen for deg og din kropp.

– Silje Bjørnstad –

10 tips til en lettere jul

Det er overskriften på artikkelen du finner i dagens VG, samt som er publisert her – skrevet av meg.

Dette er en tekst som hovedsakelig er skrevet for Vektklubb sin målgruppe – med fokus på hvordan du kan nyte julen, god mat og drikke, uten at det trenger å bli en flere ukes lang fråtsefest.

Jeg deler noen av tipsene her, og så kan du gå inn på saken for å lese hele artikkelen.

Husk at selv om det er jul og en tid for å kose seg med mye god mat og drikke, så er balanse fortsatt et viktig stikkord. Og i stedet for å bekymre deg for alle fristelsene du vet kommer, så prøv å fokusere på alt det bra du faktisk kan gjøre i denne perioden.

(Bilde er hentet fra Vektklubb-artikkelen. Foto: Fredrik Solstad/Sara Johannessen/Lise Åserud/NTB scanpix)

TIPS:
Start med gode valg
Når du får en god og sunn start på dagen, så er det også enklere å fortsette med de gode vanene utover ettermiddagen og kvelden. La dagens første måltid bestå av næringsrike og mettende ingredienser, og legg gjerne inn litt fysisk aktivitet i løpet av formiddagen. Ikke gå skrubbsulten gjennom dagen bare fordi du skal «spare kaloriene» til kveldens julemiddag eller julebord. Faktisk så kan det være smart å ha spist litt på forhånd slik at du ikke hiver deg over all mat du ser i et raskt tempo når du først skal spise på fest.

Bruk mindre glass og tallerkener
Det visuelle har mye å si for hvordan hjernen oppfatter porsjonsstørrelse. Ofte er det sånn at jo større tallerken og glass man bruker, jo mer spiser og drikker du. Derfor kan det være lurt å bruke små tallerkener og mindre glass. Å bli bevisst på hva slags servise du bruker er et enkelt verktøy for å kontrollere porsjonene dine og dermed hindre overspising.

Planlegg på forhånd
Dropp «alt eller ingenting»-tankegangen på julemiddagene. Bestem deg heller på forhånd hva og hvor mye du skal spise og drikke. Ha en plan for hvor mye dessert du skal forsyne deg med, og hvor mange konfektbiter eller julekaker du kan spise uten at du skal få dårlig samvittighet. Husk at det ofte er smaken vi er ute etter! Det samme gjelder alkohol – ta kontroll over hvor mange glass som er greit å drikke i løpet av kvelden, og så stopper du der når du har nådd dette tallet. En slik plan kan spare deg for mange ekstrakalorier, uten at du går glipp av matglede og den gode smaksopplevelsen.

Spis sakte
Sene, lange frokoster, samt store julelunsjer og julemiddager som varer i flere timer er ikke uvanlig i denne høytiden. Derfor er det viktig at du ikke stresser deg gjennom måltidene, men tar deg god tid når du spiser. Det tar nemlig noen minutter for kroppen å kjenne at den er mett. Roer du ned tempoet så er det større sjanse for at du faktisk nyter smaken av maten samtidig som du hindrer at du overspiser. Og ta gjerne pauser fra spisingen der du reiser deg opp, går litt rundt i lokalet og kjenner at maten får synke.

Ta vare på øyeblikkene – kos deg med sosial matglede
Så vil jeg minne deg om at julen handler om så mye mer enn bare god mat, festligheter og juleøl. Dette er tross alt en tid for kose seg sammen med familie og venner, og da skal du ikke bruke alle kreftene dine på å bekymre deg for vekt og kalorier. Vær takknemlig for at du og de du er glad i kan samles rundt bordet for å dele gode matopplevelser og tradisjoner sammen. Senk skuldrene, nyt sosialt samvær og spis gode måltider uten å analysere alt du spiser og drikker.

Som sagt finner du flere tips i selve artikkelen på Vektklubb.no.

Ha en strålende søndag 🙂

– Silje Bjørnstad –

Nei, detox virker ikke!

Hei!

Som ernæringsrådgiver får jeg ofte spørsmål om trenddietter og mirakelkurer, og om dette har noe for seg. I slike sammenhenger hender det ofte at ordet «detox» blir nevnt. De fleste av oss har hørt om «detox» i forbindelse med kropp og/eller ernæring. Ofte markedføres «mirakelprodukter» og «superkurer» med lovnader om en renere og sunnere kropp. For eksempel presenteres grønne juicer, detoxsmoothies og renselsesdietter med det felles mål om å rense kroppen for giftige stoffer, detox betyr jo faktisk avgiftning. Men er det nødvendig?

Til tross for at det finnes utallige forskjellige typer detox-produkter, dietter og oppskrifter, så får ikke disse «detox-behandlingene» støtte av forskningen. Detox er altså ikke en evidensbasert behandlingsmetode og blir derfor omtalt som alternativ medisin. At man trenger å gi kroppen «en boost» for å rense seg selv blir faktisk heller et dårlig argument da menneskeorganismen har egne systemer for å skille ut farlige stoffer. Hadde vi ikke hatt disse systemene så hadde vi enkelt og greit ikke klart å leve. Både fungerende nyrer, lever og lunger er organer som er med på å gi kroppen en «naturlig detox».

Her er tekst fra en artikkel som jeg skrev for Akademiet for Personlig Trening tidligere i år, om nettopp detox:

Det finnes ingen vitenskaplige bevis for at detox fungerer

Detox-begrepet har stadig blitt mer og mer populært de siste årene. Det markedsføres og skrives om ulike detoxkurer, tarmskyllinger med såkalt detox-effekt og detox-smoothies med felles mål om å rense kroppen for giftige stoffer. Ordet detox betyr avgiftning, men hva slags effekt har egentlig denne detox-trenden og er det nødvendig?

Ifølge forskere er det kort oppsummert ingen vitenskapelig dokumentasjon som viser at såkalte detoxkurer virker. Kroppen vår har egne systemer for å skille ut farlige stoffer gjennom blant annet nyrene, lever og lunger. Vi trenger ikke en egen detoxjuice eller diett for å rense fordøyelsen eller for å få en sunnere kropp. Professor Bente Klarlund fra Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet sier vi ikke kan skylle ut helseskadelige stoffer gjennom en diett.

– Stoffer vi ikke trenger, forsvinner ut av kroppen som urin, avføring eller utpust, forklarer professoren.

Negative effekter

Klarlund får støtte av Jens Rikardt Andersen, førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet. Andersen påpeker at det faktisk kan være problematisk å hive seg på en såkalt detoxkur med store mengder vann, juice og te som varer i en uke eller mer fordi det kan trekke vitaminer og mineraler ut av kroppen. Han anbefaler at spesielt syke, eldre og gravide bør styre unna detoxkurer.
– De som tjener på å selge ulike kurer, har en moralsk forpliktelse til å dokumentere at de virker, og i hvert fall at de ikke er helseskadelige. Slike studier finnes ikke i dag, sier Jens Rikardt Andersen.

Tarmskylling
Detox-begrepet blir også ofte brukt i forbindelse markedsføring av tarmskylling. Ernæringsforsker Katherine Zeratsky sier derimot at tarmskylling kan være skadelig og bidra til blant annet dehydrering, magekramper og oppkast. I tillegg kan tarmskylling føre til at man skyller ut viktige bakterier som er en del av tarmens naturlige bakterieflora og dermed øke risiko for tarmplager og fordøyelsesproblemer.

«Men det funker for meg?!»
Det finnes altså ingen vitenskapelig dokumentasjon for at detoxkurer «renser kroppen for giftstoffer». For normalt friske mennesker klarer kroppen dette helt av selv. Selv om det ikke er noen vitenskapelige studier som kan peke på at detox har en positiv effekt, så er det likevel mange som opplever at detoxkur hjelper. Kanskje man føler seg bedre fordi man opplever å ha mer energi og overskudd, eller at man klarer å gå ned i vekt hvis dette er målet med et konkret detox-opplegg. Men et viktig spørsmål blir naturligvis da om det er selve «detoxkuren» i seg selv som gir disse effektene på grunn av den påståtte «rensende effekten», eller om det er summen av alle de små endringene man gjør som gir følelsen av avgiftning av kroppen. En typisk detox-diett eller et detox-produkt består gjerne av mye vann og næringsrike råvarer som for eksempel grønnsaker, nøtter, frukt, bær og urter. Disse råvarene vil ha positiv effekt på helsen din – enten om du inntar det i forbindelse med en detox-kur eller ei. Samtidig er det mange som kutter ned på alkoholinntaket, junk food og sukkerrike varer mens de begynner på en detox-kur og disse grepene i seg selv vil for mange gi følelsen av en «sunnere og renere kropp». I tillegg begynner man kanskje å bevege seg mer fordi man føler at man har mer overskudd og energi. Man skal selvfølgelig heller ikke undervurdere placeboeffekten: bare det å tenke at man skal føle seg sunnere og oppleve mer overskudd, kan føre til at man nettopp føler det på denne måten. Men da er det kanskje ikke nødvendigvis detox-piller og detox-dietter alene som fortjener å bli omtalt som «det magiske produktet»?

Kilde: https://videnskab.dk/krop-sundhed/der-er-ingen-beviser-for-at-detox-kure-virker

Foto er fra boken Slik former du kroppen – med styrketrening og kosthold. (Ann Kristin Engebakken)

– Silje Bjørnstad –

20 kalorivennlige matbytter

Lurer du på hvordan du enkelt kan redusere på kaloriinntaket uten at det går utover matkosen? Da bør du lese denne artikkelen som jeg har skrevet for VG Vektklubb.

Her er et utdrag fra artikkelen:
Ved å gjøre enkle, smarte matbytter i hverdagskostholdet kan du spare mange kalorier i løpet av en dag og det helt uten at du trenger å kutte ut favorittmiddagene eller søte desserter!

Har du et mål om å redusere kroppsvekten så må du over lengre tid være i energiunderskudd. Dette vil si at du må innta færre kalorier enn det du bruker. For å oppnå vektreduksjon er det mange som tyr til såkalte «quick fix»-løsninger med dietter som ofte har strenge restriksjoner på hva og hvor mye du skal innta i løpet av de neste ukene. Med en slik type «slankekur» kan man oppleve å gå ned i vekt, men ofte er det mest muskelmasse og vann man mister, og ikke fettet som man gjerne vil bli kvitt. I tillegg er det mange som går tilbake til gamle kostholdsvaner etter en diett-periode og da er det ikke uvanlig å gå fort opp igjen de kiloene du nettopp har mistet. For å få endringer som varer er det derfor viktig å se hvor du kan gjøre forandringer i det kostholdet du allerede har. 

Dropp «alt-eller-ingenting»-tankegangen. Da er det også større sjanse for at du slipper unna jojoslankingen som egentlig aldri gir deg de endelige resultatene du drømmer om. 

Noen kalorier her og noen kalorier der vil til sammen utgjøre store forskjeller. For eksempel kan du spare mange kalorier ved å velge magert kjøttpålegg fremfor fete påleggspølser, og ved å erstatte rømmebegeret med mager kesam. Og må du egentlig spise hele hvitløksbagetten? Holder det kanskje med to-tre skiver? Eller hvis du opplever at søtsuget kommer snikende så vil en kopp kakao være et bedre alternativ fremfor en sjokoladeplate. Da har du fort spart flere hundrevis av kalorier, men samtidig fått den deilige sjokoladesmaken.

Du trenger altså ikke å kutte ut enkelte matvaregrupper eller produkter, men erstatte disse med en mer kalorivennlig matvare. Slik kan du fortsatt kose deg med den maten du liker og likevel gå ned i vekt. For å hjelpe deg i gang har vi satt opp 20 forslag med matbytter slik at du selv kan se kaloriforskjellene på produktene. 

Valg A utgjør de mest kaloririke valgene med totalt 4372 kcal, mens valg B utgjør alternativer med færre kalorier på totalt 2111 kcal. Totalforskjellen mellom de to alternativene er til sammen 2261 kcal!

A) 4 skiver salami: 144 kcal
B) 4 skiver kokt skinke: 52 kcal

A) 1 lite glass helmelk, 2 dl: 124 kcal
B) 1 lite glass skummet melk, 2 dl: 66 kcal

Flere eksempler finner du i originalsaken ved å klikke HER.

Og folkens – i dag er startstkuddet for tidenes shoppinguke, nemlig BLACK WEEK (som jo er en utvidet versjon av Black Friday), og jeg skal selvfølgelig henge meg på.

Hele denne uken tilbyr jeg 4 ukers online kostholdsoppfølging med hele 500 kroner rabatt! Originalpris for 4 ukers online oppfølging med individuell tilpasset kostholdsplan er 1999,-. Nå får du dette tilbudet til 1499,- og det forutsetter at du kan starte med oppfølging i løpet av januar 2019.

Jeg skal skrive mer detaljert om tilbudet i løpet av uke, men kort oppsummert vil du få kostholdplan basert på dine mål og utgangspunkt som innebærer ukentlig oppfølging fra meg. Hvis du vil lese mer om hvordan jeg setter opp kostholdsmeny og min filosofi bak kostholdsoppfølging kan du sjekke ut dette tidligere innlegget.

Høres dette interessant, og du vil melde deg på tilbudet og/eller bare få mer informasjon så send meg en uforpliktende mail til [email protected]

Ellers så er det bare å følge med videre i løpet av uken – flere tilbud vil dukke opp! 😉

– Silje Bjørnstad –

(innlegget inneholder egenreklame)

Trenger vi supermat?

Forrige uke fikk jeg en henvendelse fra en journalist i kk.no med spørsmål om jeg kunne si litt om supermat, og nå er denne saken publisert her.

Mitt inntrykk er av supermat virkelig var en trendbølge for noen år tilbake, og selv om supermat kanskje ikke er den største snakkisen nå lenger, så er det jo fortsatt på markedet.

Men hva er egentlig supermat og trenger vi det? Supermat er ikke en vitenskapelig definert matgruppe, men man snakker gjerne om matvarer som har en spesielt høy konsentrasjon av næringsstoffer. Og ofte markedsføres supermaten som spesielt helsefremmende og supermat for mange er grønt gress og spirulina som kommer i pulverform og kapsler, men har du tenkt over at vi faktisk også har helt vanlige matvarer som kan kalles naturlig supermat? Dette er naturlige råvarer som har et naturlig høyt innhold av gode næringsstoffer – som for eksempel grønnsaker, frø og usaltede nøtter, fisk og så videre.

Du trenger altså ikke dyre kosttilskudd som markedsføres som supermat hvis du har et vanlig sunt og variert kosthold. Forskning viser også at det er flere positive helseeffekter ved å innta vanlig mat og drikke, og ikke i pulverform.

Så kort oppsummert: Spis vanlig, variert og fargerik mat som du får tak på dagligvarebutikken – keep it simple and stupid.

Som sagt så kan du lese hele supermat-saken på kk.no her.

– Silje Bjørnstad –

Derfor bør du velge salatbar på jobb

Hei mandag!

 

Mange har en jobb som byr på kantinelunsj med diverse. Ofte er det gjerne en salatbar i kantinen og denne bør du benytte deg av, ifølge norske forskere. Å spise fra salat fra jobbkantina kan nemlig ha større betydning enn du tror.



De fleste vet godt at det er sunt å spise frukt og grønt, men likevel har mange av oss noe å jobbe med når det gjelder 5-om-dagen-anbefalingen. Det å ha salatbar tilgjengelig på jobb kan hjelpe deg på veien. Forskning viser nemlig at de som spiser fra salatbaren får i seg et gjennomsnittlig dagsinntak med grønnsaker allerede til lunsj. Forskere fra Nofima, Nibio og Plantchem har kartlagt nordmenns vaner i salatbarene ved 450 kantiner drevet av ISS Facility Services, som er en av Norges største kantineoperatører.





De ønsket å få bedre kunnskap om nordmenns lunsjvaner og har blant annet sett på hvor mye, og hva, som velges fra salatbaren. Resultatene viser at en gjennomsnittlig kantinelunsj bidrar med 229 gram grønnsaker. Ifølge Helsedirektoratets tall for 2016 spiste en gjennomsnittlig nordmann totalt 216 gram grønnsaker per dag. Nofima-forsker Jorunn Sofie Hansen mener dette sier mye om viktigheten av tilgjengelighet for at folk skal spise grønnsaker.

Ifølge undersøkelsene er det bladsalat, tomat, agurk og paprika som er de mest populære ingrediensene fra salatbaren. Hvordan grønnsakene fremstilles i salatbaren er ifølge forskergruppen et viktig kriterium for hva man velger. Farger og estetikk har en avgjørende rolle for hva som havner i salatskåla. Fargerike salatbarer ser mer fristende ut, men i tillegg til at liker det man ser så vil det å spise variert og fargerikt også bidra til at man spiser variert – ulike ingredienser bidrar til at man får i seg en rekke viktige vitaminer og mineraler.
 

For å få en næringsrik og mettende salat bør du sørge for at salatmåltidet inneholder mer enn bare grønnsaker. Velg gode proteinkilder som kylling, tunfisk, egg, skinke, ost, skalldyr, cottage cheese, ost, fisk, og tilsett gjerne ingredienser som bidrar med sunne fettsyrer som nøtter, frø, avokado og litt olje.

 

God lunsj!

– Silje Bjørnstad –

Silje tester Troika med appelsinsmak

Blant årets høstnyheter i dagligvarehandelen så finner vi Troika Appelsin – en sjokoladenyhet som for meg høres meget fristende ut. Jeg digger Troika, og jeg digger appelsinsjokolade – så denne komboen måtte jo være jackpot for min del!

Jeg fant den nye Troika-sjokoladen på Meny på Løren i Oslo, og dette er min dom:
Sjokoladen jeg hadde kjøpt var dessverre litt hard i konsistensen, og derfor ble førsteinntrykket litt skuffende fordi jeg gjerne vil bare ta en bit uten å måtte “TA I” alt jeg kan når jeg spiser Troika-sjokoade. Og derfor fikk jeg også inntrykket av at konsistensen ikke var så myk som jeg hadde trodd, og slik som jeg kjenner den fra vanlig Troika – og dette kan jo bare ha vært en tilfeldighet.

Uansett så var det deilig smak av appelsin og Troika-sjokolade som var helt grei, men likevel så ble det liksom litt feil og rart. Derfor foretrekker jeg fortsatt vanlig Troika, men kan fint velge appelsinvarianten til variasjon fordi smaken i seg selv var yum.

Terningkast 4 fra meg, og da har vanlig Troika terningkast 6 😉 

Noen andre som har testet?

– Silje Bjørnstad –

Hva er periodisk faste?

De siste månedene, og årene, har man stadig kunne lese flere artikler om 16:8 – den nye trenddietten. Et annet navn for 16:8-spisemønster er periodisk faste, også kjent som intermetting fasting på engelsk. Selv om mediene omtaler periodisk faste og 16:8 som den nye trenddietten er ikke dette nødvendigvis hverken en trend eller en diett. For mange er periodisk faste nettopp det som er et normalt kosthold.

Men når det dukker opp artikler som omtaler 16:8 som en “ny trenddiett” så får jeg ofte spørsmål om hva dette egentlig dreier seg om, og om han eller hun burde spise på denne måten og så videre.

Her kommer derfor litt informasjon om periodisk faste, også kjent som “16:8”:

Med periodisk faste har man et spisemønster hvor døgnet deles opp med et spisevindu og en fastende tilstand. Ofte deler man opp døgnet i et 16:8-format som vil si at man faster i 16 timer, mens man har 8 timer på å innta dagens måltider, derav navnet 16:8. Men man kan også utvide spisevinduet til 9-10 timer og dermed ha en fastende periode på 14-15 timer. Hvordan man legger opp fasteperioden er opp til hver enkelt. Et eksempel hvis man følger 16:8 er er at man inntar siste måltid før klokken 20:00, og dermed venter til klokken 12:00 dagen etter med å innta neste måltid. Det er også individuelt når på døgnet man legger opp spisetid og fasteperiode, samt hvordan man inntar måltidene sine i spisevinduet. Noen foretrekker å spise 1 stort måltid, mens andre fordeler maten utover 3-4 mindre måltider. Uansett så er det viktig å sørge for at maten du spiser dekker dine behov for den energien og de næringsstoffene du trenger for å nå dine mål.  I selve fasteperioden skal du unngå kaloriholdig mat og drikke, men du kan innta drikkevarer som vann, kaffe og te.

Om periodisk faste er noe for deg kommer helt an på hva slags kosthold og spisemønster du selv trives med. Du skal ikke påtvinge deg selv og kroppen din matvaner som du mistrives med bare fordi det er dette alle andre gjør eller dette kompisen eller venninnen din anbefaler.

Periodisk faste kan blant annet passe deg som ikke er spesielt glad i å spise tidlig på dagen, og som trives med færre større måltider. Det kan også være et fint alternativ for deg som ikke har tid eller ork til å lage mat flere ganger daglig. For mange kan det også være positivt å ha et slikt spisemønster hvis målet er å gå ned i vekt. Periodisk faste er i utgangspunktet ikke en slankekur i seg selv, men å dele opp døgnet med en fastende periode og et spisevindu kan gjøre det enklere å få en vektreduksjon fordi man ofte har færre timer i døgnet til å spise på enn det man er vant til – noe som kan redusere det totale kaloriinntaket. På en annen side kan det å ha et bestemt spisevindu gjøre det enkelt å bruke dette som en unnskyldning for å la være å spise hvis det er sent på kvelden eller man vil unngå fellesmåltider, men at det egentlig er en spiseforstyrrelse og/eller spiseforstyrret atferd som ligger bak. Hvis dette er tilfelle bør du oppsøke profesjonell hjelp slik at du får den oppfølgingen du trenger til å finne et kosthold og spisevaner som passer deg og ditt utgangspunkt.

Jeg personlig har ikke et spisemønster som er periodisk faste, men jeg kjenner flere som spiser på denne måten og at det funker bra for dem uten at de har noen konkret mål med å ha et slikt kosthold – det er bare det som rett og slett fungerer best for dem.

LES OGSÅ: En typisk matdag for meg

Ønsker dere alle en super søndag!

– Silje Bjørnstad –

Enkle grep for et sunnere kosthold

Hei mandag! HVOR BLE HELGEN AV?! Jeg våknet opp i dag og trodde virkelig det var søndag, men nei, det var mandag igjen gitt. Vel, mandager er i alle fall en god mulighet til å sette standarden for den kommende uken – og da passer det jo fint med noen tips til hvordan du kan få en sunn og næringsrik start på uka. 

Jeg har nemlig delt noen enkle kostholdstips i forbindelse med en artikkel på kk.no og her er noen sitater fra saken: 

– Å endre vaner er en prosess og innebærer en gradvis endring av atferd. Tålmodighet og kontinuitet er derfor to viktige stikkord. Husk at det har tatt tid, gjerne mange år, å innarbeide de vanene du har i dag. Derfor tar det også tid å innarbeide nye vaner. Hvis du for eksempel har hatt den samme livsstilen og vanene i ti år, så er det lite sannsynlig at du klarer å gjøre en helomvending på ti dager, påpeker ernæringsfaglig rådgiver Silje Bjørnstad, som også har skrevet boken «Slik former du kroppen med styrketrening og kosthold» sammen med personlig trener Susanne Soydan.

– Bli gjerne inspirert av artikler og sosiale medier, kolleger og venner, men tilpass eventuelle tips og råd til å til deg selv – dine mål og vaner skal passe deg og din hverdag, påpeker Bjørnstad.

– Gi deg selv tid til å skape gode matvaner som du trives med og som du derfor kan fortsette med i lang tid fremover; vær realistisk med målene du setter deg og sørg for å ikke gjøre for mange endringer på en gang – da kan det fort bli for mye av det gode.

Noen enkle råd for at hverdagen skal bli litt sunnere er å inkludere mer grønnsaker, frukt og bær i kosten. Øk også gjerne inntaket av proteiner, som gir god metthetsfølelse.

– Ta en opprydding i skapene og fyll opp med gode,næringsrike basisvarer. Har du gode basisvarer hjemme blir det enklere å lage et godt og sunt måltid uten å måtte reise på butikken. Du sparer både tid og penger, og unngår usunne impulskjøp. Et godt basislager består av ingredienser som er utgangspunkt i en rekke ulike retter samt at mange av disse ingrediensene har lang holdbarhet. Eksempler på gode basisvarer er egg, havregryn, frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, rene kjøtt- og fiskeprodukter, hermetiske tomater, belgfrukter, nøtter og frø, sier Bjørnstad.

  • Har det blitt en del alkohol, fargerike drinker og sukkerholdig drikke i sommer, så vil det være smart å bytte til drikke med mindre sukker og energi. Drikk vann, og hvis du absolutt må ha noe med litt smak smak så velg for eksempel Farris, kaffe og te uten sukker, eller sukkerfri saft og brus.
  • Vaniljekesam og vaniljeyoghurt vil være et mer næringsrikt og magrere alternativ til fløteiskrem og kremfløte.
  • Velg renskåret kjøtt og fisk fremfor bearbeidede produkter, for eksempel laks, biff og kylling fremfor pølser og farsemat.
  • Spis mer plantebasert – ha gjerne én, eller flere, kjøttfrie middager eller dager i uken. Erstatt kjøtt med for eksempel belgfrukter som kikerter, bønner og linser, soya, eggeretter og mer grønnsaker.
  • Lyse bagetter, loff og lignende bør byttes ut med grove brød- og kornvarer.

Les hele saken her. 

Ha en fantastisk dag!

– Silje Bjørnstad –