Nei, detox virker ikke!

Hei!

Som ernæringsrådgiver får jeg ofte spørsmål om trenddietter og mirakelkurer, og om dette har noe for seg. I slike sammenhenger hender det ofte at ordet «detox» blir nevnt. De fleste av oss har hørt om «detox» i forbindelse med kropp og/eller ernæring. Ofte markedføres «mirakelprodukter» og «superkurer» med lovnader om en renere og sunnere kropp. For eksempel presenteres grønne juicer, detoxsmoothies og renselsesdietter med det felles mål om å rense kroppen for giftige stoffer, detox betyr jo faktisk avgiftning. Men er det nødvendig?

Til tross for at det finnes utallige forskjellige typer detox-produkter, dietter og oppskrifter, så får ikke disse «detox-behandlingene» støtte av forskningen. Detox er altså ikke en evidensbasert behandlingsmetode og blir derfor omtalt som alternativ medisin. At man trenger å gi kroppen «en boost» for å rense seg selv blir faktisk heller et dårlig argument da menneskeorganismen har egne systemer for å skille ut farlige stoffer. Hadde vi ikke hatt disse systemene så hadde vi enkelt og greit ikke klart å leve. Både fungerende nyrer, lever og lunger er organer som er med på å gi kroppen en «naturlig detox».

Her er tekst fra en artikkel som jeg skrev for Akademiet for Personlig Trening tidligere i år, om nettopp detox:

Det finnes ingen vitenskaplige bevis for at detox fungerer

Detox-begrepet har stadig blitt mer og mer populært de siste årene. Det markedsføres og skrives om ulike detoxkurer, tarmskyllinger med såkalt detox-effekt og detox-smoothies med felles mål om å rense kroppen for giftige stoffer. Ordet detox betyr avgiftning, men hva slags effekt har egentlig denne detox-trenden og er det nødvendig?

Ifølge forskere er det kort oppsummert ingen vitenskapelig dokumentasjon som viser at såkalte detoxkurer virker. Kroppen vår har egne systemer for å skille ut farlige stoffer gjennom blant annet nyrene, lever og lunger. Vi trenger ikke en egen detoxjuice eller diett for å rense fordøyelsen eller for å få en sunnere kropp. Professor Bente Klarlund fra Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet sier vi ikke kan skylle ut helseskadelige stoffer gjennom en diett.

– Stoffer vi ikke trenger, forsvinner ut av kroppen som urin, avføring eller utpust, forklarer professoren.

Negative effekter

Klarlund får støtte av Jens Rikardt Andersen, førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet. Andersen påpeker at det faktisk kan være problematisk å hive seg på en såkalt detoxkur med store mengder vann, juice og te som varer i en uke eller mer fordi det kan trekke vitaminer og mineraler ut av kroppen. Han anbefaler at spesielt syke, eldre og gravide bør styre unna detoxkurer.
– De som tjener på å selge ulike kurer, har en moralsk forpliktelse til å dokumentere at de virker, og i hvert fall at de ikke er helseskadelige. Slike studier finnes ikke i dag, sier Jens Rikardt Andersen.

Tarmskylling
Detox-begrepet blir også ofte brukt i forbindelse markedsføring av tarmskylling. Ernæringsforsker Katherine Zeratsky sier derimot at tarmskylling kan være skadelig og bidra til blant annet dehydrering, magekramper og oppkast. I tillegg kan tarmskylling føre til at man skyller ut viktige bakterier som er en del av tarmens naturlige bakterieflora og dermed øke risiko for tarmplager og fordøyelsesproblemer.

«Men det funker for meg?!»
Det finnes altså ingen vitenskapelig dokumentasjon for at detoxkurer «renser kroppen for giftstoffer». For normalt friske mennesker klarer kroppen dette helt av selv. Selv om det ikke er noen vitenskapelige studier som kan peke på at detox har en positiv effekt, så er det likevel mange som opplever at detoxkur hjelper. Kanskje man føler seg bedre fordi man opplever å ha mer energi og overskudd, eller at man klarer å gå ned i vekt hvis dette er målet med et konkret detox-opplegg. Men et viktig spørsmål blir naturligvis da om det er selve «detoxkuren» i seg selv som gir disse effektene på grunn av den påståtte «rensende effekten», eller om det er summen av alle de små endringene man gjør som gir følelsen av avgiftning av kroppen. En typisk detox-diett eller et detox-produkt består gjerne av mye vann og næringsrike råvarer som for eksempel grønnsaker, nøtter, frukt, bær og urter. Disse råvarene vil ha positiv effekt på helsen din – enten om du inntar det i forbindelse med en detox-kur eller ei. Samtidig er det mange som kutter ned på alkoholinntaket, junk food og sukkerrike varer mens de begynner på en detox-kur og disse grepene i seg selv vil for mange gi følelsen av en «sunnere og renere kropp». I tillegg begynner man kanskje å bevege seg mer fordi man føler at man har mer overskudd og energi. Man skal selvfølgelig heller ikke undervurdere placeboeffekten: bare det å tenke at man skal føle seg sunnere og oppleve mer overskudd, kan føre til at man nettopp føler det på denne måten. Men da er det kanskje ikke nødvendigvis detox-piller og detox-dietter alene som fortjener å bli omtalt som «det magiske produktet»?

Kilde: https://videnskab.dk/krop-sundhed/der-er-ingen-beviser-for-at-detox-kure-virker

Foto er fra boken Slik former du kroppen – med styrketrening og kosthold. (Ann Kristin Engebakken)

– Silje Bjørnstad –

20 kalorivennlige matbytter

Lurer du på hvordan du enkelt kan redusere på kaloriinntaket uten at det går utover matkosen? Da bør du lese denne artikkelen som jeg har skrevet for VG Vektklubb.

Her er et utdrag fra artikkelen:
Ved å gjøre enkle, smarte matbytter i hverdagskostholdet kan du spare mange kalorier i løpet av en dag og det helt uten at du trenger å kutte ut favorittmiddagene eller søte desserter!

Har du et mål om å redusere kroppsvekten så må du over lengre tid være i energiunderskudd. Dette vil si at du må innta færre kalorier enn det du bruker. For å oppnå vektreduksjon er det mange som tyr til såkalte «quick fix»-løsninger med dietter som ofte har strenge restriksjoner på hva og hvor mye du skal innta i løpet av de neste ukene. Med en slik type «slankekur» kan man oppleve å gå ned i vekt, men ofte er det mest muskelmasse og vann man mister, og ikke fettet som man gjerne vil bli kvitt. I tillegg er det mange som går tilbake til gamle kostholdsvaner etter en diett-periode og da er det ikke uvanlig å gå fort opp igjen de kiloene du nettopp har mistet. For å få endringer som varer er det derfor viktig å se hvor du kan gjøre forandringer i det kostholdet du allerede har. 

Dropp «alt-eller-ingenting»-tankegangen. Da er det også større sjanse for at du slipper unna jojoslankingen som egentlig aldri gir deg de endelige resultatene du drømmer om. 

Noen kalorier her og noen kalorier der vil til sammen utgjøre store forskjeller. For eksempel kan du spare mange kalorier ved å velge magert kjøttpålegg fremfor fete påleggspølser, og ved å erstatte rømmebegeret med mager kesam. Og må du egentlig spise hele hvitløksbagetten? Holder det kanskje med to-tre skiver? Eller hvis du opplever at søtsuget kommer snikende så vil en kopp kakao være et bedre alternativ fremfor en sjokoladeplate. Da har du fort spart flere hundrevis av kalorier, men samtidig fått den deilige sjokoladesmaken.

Du trenger altså ikke å kutte ut enkelte matvaregrupper eller produkter, men erstatte disse med en mer kalorivennlig matvare. Slik kan du fortsatt kose deg med den maten du liker og likevel gå ned i vekt. For å hjelpe deg i gang har vi satt opp 20 forslag med matbytter slik at du selv kan se kaloriforskjellene på produktene. 

Valg A utgjør de mest kaloririke valgene med totalt 4372 kcal, mens valg B utgjør alternativer med færre kalorier på totalt 2111 kcal. Totalforskjellen mellom de to alternativene er til sammen 2261 kcal!

A) 4 skiver salami: 144 kcal
B) 4 skiver kokt skinke: 52 kcal

A) 1 lite glass helmelk, 2 dl: 124 kcal
B) 1 lite glass skummet melk, 2 dl: 66 kcal

Flere eksempler finner du i originalsaken ved å klikke HER.

Og folkens – i dag er startstkuddet for tidenes shoppinguke, nemlig BLACK WEEK (som jo er en utvidet versjon av Black Friday), og jeg skal selvfølgelig henge meg på.

Hele denne uken tilbyr jeg 4 ukers online kostholdsoppfølging med hele 500 kroner rabatt! Originalpris for 4 ukers online oppfølging med individuell tilpasset kostholdsplan er 1999,-. Nå får du dette tilbudet til 1499,- og det forutsetter at du kan starte med oppfølging i løpet av januar 2019.

Jeg skal skrive mer detaljert om tilbudet i løpet av uke, men kort oppsummert vil du få kostholdplan basert på dine mål og utgangspunkt som innebærer ukentlig oppfølging fra meg. Hvis du vil lese mer om hvordan jeg setter opp kostholdsmeny og min filosofi bak kostholdsoppfølging kan du sjekke ut dette tidligere innlegget.

Høres dette interessant, og du vil melde deg på tilbudet og/eller bare få mer informasjon så send meg en uforpliktende mail til [email protected]

Ellers så er det bare å følge med videre i løpet av uken – flere tilbud vil dukke opp! 😉

– Silje Bjørnstad –

(innlegget inneholder egenreklame)

Trenger vi supermat?

Forrige uke fikk jeg en henvendelse fra en journalist i kk.no med spørsmål om jeg kunne si litt om supermat, og nå er denne saken publisert her.

Mitt inntrykk er av supermat virkelig var en trendbølge for noen år tilbake, og selv om supermat kanskje ikke er den største snakkisen nå lenger, så er det jo fortsatt på markedet.

Men hva er egentlig supermat og trenger vi det? Supermat er ikke en vitenskapelig definert matgruppe, men man snakker gjerne om matvarer som har en spesielt høy konsentrasjon av næringsstoffer. Og ofte markedsføres supermaten som spesielt helsefremmende og supermat for mange er grønt gress og spirulina som kommer i pulverform og kapsler, men har du tenkt over at vi faktisk også har helt vanlige matvarer som kan kalles naturlig supermat? Dette er naturlige råvarer som har et naturlig høyt innhold av gode næringsstoffer – som for eksempel grønnsaker, frø og usaltede nøtter, fisk og så videre.

Du trenger altså ikke dyre kosttilskudd som markedsføres som supermat hvis du har et vanlig sunt og variert kosthold. Forskning viser også at det er flere positive helseeffekter ved å innta vanlig mat og drikke, og ikke i pulverform.

Så kort oppsummert: Spis vanlig, variert og fargerik mat som du får tak på dagligvarebutikken – keep it simple and stupid.

Som sagt så kan du lese hele supermat-saken på kk.no her.

– Silje Bjørnstad –

Derfor bør du velge salatbar på jobb

Hei mandag!

 

Mange har en jobb som byr på kantinelunsj med diverse. Ofte er det gjerne en salatbar i kantinen og denne bør du benytte deg av, ifølge norske forskere. Å spise fra salat fra jobbkantina kan nemlig ha større betydning enn du tror.



De fleste vet godt at det er sunt å spise frukt og grønt, men likevel har mange av oss noe å jobbe med når det gjelder 5-om-dagen-anbefalingen. Det å ha salatbar tilgjengelig på jobb kan hjelpe deg på veien. Forskning viser nemlig at de som spiser fra salatbaren får i seg et gjennomsnittlig dagsinntak med grønnsaker allerede til lunsj. Forskere fra Nofima, Nibio og Plantchem har kartlagt nordmenns vaner i salatbarene ved 450 kantiner drevet av ISS Facility Services, som er en av Norges største kantineoperatører.





De ønsket å få bedre kunnskap om nordmenns lunsjvaner og har blant annet sett på hvor mye, og hva, som velges fra salatbaren. Resultatene viser at en gjennomsnittlig kantinelunsj bidrar med 229 gram grønnsaker. Ifølge Helsedirektoratets tall for 2016 spiste en gjennomsnittlig nordmann totalt 216 gram grønnsaker per dag. Nofima-forsker Jorunn Sofie Hansen mener dette sier mye om viktigheten av tilgjengelighet for at folk skal spise grønnsaker.

Ifølge undersøkelsene er det bladsalat, tomat, agurk og paprika som er de mest populære ingrediensene fra salatbaren. Hvordan grønnsakene fremstilles i salatbaren er ifølge forskergruppen et viktig kriterium for hva man velger. Farger og estetikk har en avgjørende rolle for hva som havner i salatskåla. Fargerike salatbarer ser mer fristende ut, men i tillegg til at liker det man ser så vil det å spise variert og fargerikt også bidra til at man spiser variert – ulike ingredienser bidrar til at man får i seg en rekke viktige vitaminer og mineraler.
 

For å få en næringsrik og mettende salat bør du sørge for at salatmåltidet inneholder mer enn bare grønnsaker. Velg gode proteinkilder som kylling, tunfisk, egg, skinke, ost, skalldyr, cottage cheese, ost, fisk, og tilsett gjerne ingredienser som bidrar med sunne fettsyrer som nøtter, frø, avokado og litt olje.

 

God lunsj!

– Silje Bjørnstad –

Silje tester Troika med appelsinsmak

Blant årets høstnyheter i dagligvarehandelen så finner vi Troika Appelsin – en sjokoladenyhet som for meg høres meget fristende ut. Jeg digger Troika, og jeg digger appelsinsjokolade – så denne komboen måtte jo være jackpot for min del!

Jeg fant den nye Troika-sjokoladen på Meny på Løren i Oslo, og dette er min dom:
Sjokoladen jeg hadde kjøpt var dessverre litt hard i konsistensen, og derfor ble førsteinntrykket litt skuffende fordi jeg gjerne vil bare ta en bit uten å måtte “TA I” alt jeg kan når jeg spiser Troika-sjokoade. Og derfor fikk jeg også inntrykket av at konsistensen ikke var så myk som jeg hadde trodd, og slik som jeg kjenner den fra vanlig Troika – og dette kan jo bare ha vært en tilfeldighet.

Uansett så var det deilig smak av appelsin og Troika-sjokolade som var helt grei, men likevel så ble det liksom litt feil og rart. Derfor foretrekker jeg fortsatt vanlig Troika, men kan fint velge appelsinvarianten til variasjon fordi smaken i seg selv var yum.

Terningkast 4 fra meg, og da har vanlig Troika terningkast 6 😉 

Noen andre som har testet?

– Silje Bjørnstad –

Hva er periodisk faste?

De siste månedene, og årene, har man stadig kunne lese flere artikler om 16:8 – den nye trenddietten. Et annet navn for 16:8-spisemønster er periodisk faste, også kjent som intermetting fasting på engelsk. Selv om mediene omtaler periodisk faste og 16:8 som den nye trenddietten er ikke dette nødvendigvis hverken en trend eller en diett. For mange er periodisk faste nettopp det som er et normalt kosthold.

Men når det dukker opp artikler som omtaler 16:8 som en “ny trenddiett” så får jeg ofte spørsmål om hva dette egentlig dreier seg om, og om han eller hun burde spise på denne måten og så videre.

Her kommer derfor litt informasjon om periodisk faste, også kjent som “16:8”:

Med periodisk faste har man et spisemønster hvor døgnet deles opp med et spisevindu og en fastende tilstand. Ofte deler man opp døgnet i et 16:8-format som vil si at man faster i 16 timer, mens man har 8 timer på å innta dagens måltider, derav navnet 16:8. Men man kan også utvide spisevinduet til 9-10 timer og dermed ha en fastende periode på 14-15 timer. Hvordan man legger opp fasteperioden er opp til hver enkelt. Et eksempel hvis man følger 16:8 er er at man inntar siste måltid før klokken 20:00, og dermed venter til klokken 12:00 dagen etter med å innta neste måltid. Det er også individuelt når på døgnet man legger opp spisetid og fasteperiode, samt hvordan man inntar måltidene sine i spisevinduet. Noen foretrekker å spise 1 stort måltid, mens andre fordeler maten utover 3-4 mindre måltider. Uansett så er det viktig å sørge for at maten du spiser dekker dine behov for den energien og de næringsstoffene du trenger for å nå dine mål.  I selve fasteperioden skal du unngå kaloriholdig mat og drikke, men du kan innta drikkevarer som vann, kaffe og te.

Om periodisk faste er noe for deg kommer helt an på hva slags kosthold og spisemønster du selv trives med. Du skal ikke påtvinge deg selv og kroppen din matvaner som du mistrives med bare fordi det er dette alle andre gjør eller dette kompisen eller venninnen din anbefaler.

Periodisk faste kan blant annet passe deg som ikke er spesielt glad i å spise tidlig på dagen, og som trives med færre større måltider. Det kan også være et fint alternativ for deg som ikke har tid eller ork til å lage mat flere ganger daglig. For mange kan det også være positivt å ha et slikt spisemønster hvis målet er å gå ned i vekt. Periodisk faste er i utgangspunktet ikke en slankekur i seg selv, men å dele opp døgnet med en fastende periode og et spisevindu kan gjøre det enklere å få en vektreduksjon fordi man ofte har færre timer i døgnet til å spise på enn det man er vant til – noe som kan redusere det totale kaloriinntaket. På en annen side kan det å ha et bestemt spisevindu gjøre det enkelt å bruke dette som en unnskyldning for å la være å spise hvis det er sent på kvelden eller man vil unngå fellesmåltider, men at det egentlig er en spiseforstyrrelse og/eller spiseforstyrret atferd som ligger bak. Hvis dette er tilfelle bør du oppsøke profesjonell hjelp slik at du får den oppfølgingen du trenger til å finne et kosthold og spisevaner som passer deg og ditt utgangspunkt.

Jeg personlig har ikke et spisemønster som er periodisk faste, men jeg kjenner flere som spiser på denne måten og at det funker bra for dem uten at de har noen konkret mål med å ha et slikt kosthold – det er bare det som rett og slett fungerer best for dem.

LES OGSÅ: En typisk matdag for meg

Ønsker dere alle en super søndag!

– Silje Bjørnstad –

Enkle grep for et sunnere kosthold

Hei mandag! HVOR BLE HELGEN AV?! Jeg våknet opp i dag og trodde virkelig det var søndag, men nei, det var mandag igjen gitt. Vel, mandager er i alle fall en god mulighet til å sette standarden for den kommende uken – og da passer det jo fint med noen tips til hvordan du kan få en sunn og næringsrik start på uka. 

Jeg har nemlig delt noen enkle kostholdstips i forbindelse med en artikkel på kk.no og her er noen sitater fra saken: 

– Å endre vaner er en prosess og innebærer en gradvis endring av atferd. Tålmodighet og kontinuitet er derfor to viktige stikkord. Husk at det har tatt tid, gjerne mange år, å innarbeide de vanene du har i dag. Derfor tar det også tid å innarbeide nye vaner. Hvis du for eksempel har hatt den samme livsstilen og vanene i ti år, så er det lite sannsynlig at du klarer å gjøre en helomvending på ti dager, påpeker ernæringsfaglig rådgiver Silje Bjørnstad, som også har skrevet boken «Slik former du kroppen med styrketrening og kosthold» sammen med personlig trener Susanne Soydan.

– Bli gjerne inspirert av artikler og sosiale medier, kolleger og venner, men tilpass eventuelle tips og råd til å til deg selv – dine mål og vaner skal passe deg og din hverdag, påpeker Bjørnstad.

– Gi deg selv tid til å skape gode matvaner som du trives med og som du derfor kan fortsette med i lang tid fremover; vær realistisk med målene du setter deg og sørg for å ikke gjøre for mange endringer på en gang – da kan det fort bli for mye av det gode.

Noen enkle råd for at hverdagen skal bli litt sunnere er å inkludere mer grønnsaker, frukt og bær i kosten. Øk også gjerne inntaket av proteiner, som gir god metthetsfølelse.

– Ta en opprydding i skapene og fyll opp med gode,næringsrike basisvarer. Har du gode basisvarer hjemme blir det enklere å lage et godt og sunt måltid uten å måtte reise på butikken. Du sparer både tid og penger, og unngår usunne impulskjøp. Et godt basislager består av ingredienser som er utgangspunkt i en rekke ulike retter samt at mange av disse ingrediensene har lang holdbarhet. Eksempler på gode basisvarer er egg, havregryn, frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, rene kjøtt- og fiskeprodukter, hermetiske tomater, belgfrukter, nøtter og frø, sier Bjørnstad.

  • Har det blitt en del alkohol, fargerike drinker og sukkerholdig drikke i sommer, så vil det være smart å bytte til drikke med mindre sukker og energi. Drikk vann, og hvis du absolutt må ha noe med litt smak smak så velg for eksempel Farris, kaffe og te uten sukker, eller sukkerfri saft og brus.
  • Vaniljekesam og vaniljeyoghurt vil være et mer næringsrikt og magrere alternativ til fløteiskrem og kremfløte.
  • Velg renskåret kjøtt og fisk fremfor bearbeidede produkter, for eksempel laks, biff og kylling fremfor pølser og farsemat.
  • Spis mer plantebasert – ha gjerne én, eller flere, kjøttfrie middager eller dager i uken. Erstatt kjøtt med for eksempel belgfrukter som kikerter, bønner og linser, soya, eggeretter og mer grønnsaker.
  • Lyse bagetter, loff og lignende bør byttes ut med grove brød- og kornvarer.

Les hele saken her. 

Ha en fantastisk dag!

– Silje Bjørnstad – 

Dessert-bowl til lunsj

Hei mandag!

Hvor ble august av liksom?! Snart er det jammen 1.september og da er høsten her, på ordentlig. Shit, tida flyr ass! 

Uansett, dagens blogginnlegg er et lite måltidstips med “in-a-bowl-trenden” som utgangspunkt. Denne herligheten ble dagens lunsj og her får du i deg både fullverdig protein fra kesam som er et meieriprodukt, gode karbohydrater, vitaminer og mineraler fra blant annet ulike typer frukter, samt sunt fett fra mandler – for å nevne noe. Med andre ord; smaken og næringsinnholdet er det ingenting å utsette på! 🙂 Ikke minst ser det jo digg ut – farger ass!

Det får definitivt måltider til å se ekstra godt ut, og det er et tips nå som mørkere og kaldere dager er i vente; sprit om dagene med mer fargerik mat. Jeg kan garantere deg at det bidrar til ekstra matglede. Ikke minst er det ekstra viktig å spise variert og næringsrikt for å styrke immunsystemet og å ha nok energi i kroppen når vinteren kommer. 

Denne skålen består av mager vaniljekesam i bunn, biter av nektarin, vannmelon og pære, hakkede mandler, litt kokosmasse og kakaonibs. 

Enjoy!

– Silje Bjørnstad – 

 

10 sunne mellommåltider under 200 kcal

Hei søndag! I dagens utgave av VG kan du lese mine tips til 10 sunne mellommåltider under 200 kcal. Artikkelen er også publisert på nett og originalsaken finner du her.

Her er et utdrag:

Matlysten er kanskje ikke på topp i sommervarmen, men det er fort gjort at man kjøler seg ned på mat og drikke likevel. Iskrem, leskende sommerdrinker og utepils – dette kan bli mange ekstrakalorier uten at du blir særlig mett. Selv om du er i feriemodus er det smart å holde et måltidsmønster som gjør at du opprettholder et godt energinivå. Da kan det være smart med mellommåltider. Hvor mange mellommåltider du spiser i løpet av en dag, samt størrelsen på disse, avhenger av flere faktorer. Blant annet hvor lenge siden det er du har spist og hvor lenge det er til neste måltid. I tillegg vil også aktivitetsnivå, kroppsstørrelse og hva man ellers spiser i løpet av dagen være med på å påvirke hva mellommåltidene bør inneholde. Generelt sier man at et mellommåltid bør bidra med 100-250 kcal, men dette er helt individuelt. For de fleste vil det passe med 3-4 hovedmåltider, og -2 mellommåltider i løpet av en dag. Ett viktig hovedpoeng med mellommåltider er uansett at det skal bidra til et stabilt blodsukker og at du holder energinivået oppe.

Cottage med smak av eple og kanel
150 gram mager cottage cheese
½ stk. eple eller 1-2 ss lett eplesyltetøy
Litt kanel
Cirka 170 kcal

Bland sammen cottage cheese med noen eplebiter eller lett eplesyltetøy, og du har et magert og friskt mellommåltid.

Påleggspakke og frukt
1 pakke kalkunfilet (100 gram)
1 stk. pære
158 kcal

Er du på butikken og trenger noe som er enkelt, sunt og som smaker godt? Ta med deg en påleggspakke og en frukt ? så får du en deilig kombinasjon av både «søtt og salt». Velg blant de magre kjøttvariantene som for eksempel kjøttpålegg av kalkun eller kylling. En pære eller nektarin fungerer perfekt som en søt, liten dessert.

Mini-smoothie
1 banan
En skvett melk (cirka 0,5 dl)
1 lite beger yoplait yoghurt double 0 % (valgfri smak)
50 gram frosne bær
Cirka 190 kcal

Ha alle ingrediensene i en blender og kjør til du får en jevn konsistens. Nytes med en gang.

Nøtter og gulrøtter
1 pose minigulrøtter/knaskerøtter (250 gram)
15 stk. mandler
157 kcal

Knaskerøtter og minigulrøtter er perfekt å ha med i vesken enten du er på farten, på stranden eller tilbringer mange timer i bil. Sammen med en liten neve nøtter har du et perfekt lite mellommåltid.

Skyr på farten
1 valgfri Skyr
100 gram bær
130-150 kcal

Sunne og enkle mellommåltider trenger ikke å være så komplisert. Skyr-produkter er et smart alternativ når du trenger noe raskt og enkelt. I tillegg er dette et proteinrikt lite mellommåltid som bidrar til god metthetsfølelse. Legg gjerne til noen bær eller fruktbiter hvis du ønsker.

Bringebærsorbé
200 gram frosne bringebær
3-4 ss mager vaniljekesam
Litt vaniljepulver (kan sløyfes)
Litt sukrinmelis (kan sløyfes)
Cirka 125 kcal

Ha alle ingrediensene i en blender og kjørt til du får en jevn konsistens. Tilsett litt sukrinmelis for søtere smak. Nytes med en gang.

Kjappe lompewraps
2 stk. lomper
6 stk. skiver av magert kjøttpålegg
Grønne spirer
Cirka 190 kcal

Fordel kjøttpålegg og spirer utover to lomper. Dette er et sunt og enkelt mellommåltid som holder seg fint noen timer i piknikkurven.

Egg med paprika
2 kokte egg
1 stk. paprika
Cirka 198 kcal

Her har du et enkelt mellommåltid som bidrar med mye næring! Kok gjerne flere egg om gangen ? kokte egg holder seg fint i kjøleskapet noen dager. Dermed kan du enkelt plukke med deg egg som mellommåltid når du skal ut på farten.

Kesam + cottage cheese
100 gram mager vaniljekesam
100 gram mager cottage cheese
158 kcal
Bland sammen mager vaniljekesam og cottage cheese, og du har en skikkelig proteinbombe! Dette er også et ypperlig alternativ når du kjenner søtsuget kommer, men ønsker et mer kalorivennlig alternativ til fløteiskrem og smågodt. Godt, sunt og mettende!

Avokado på knekkebrød
1 stk. knekkebrød Wasa Fiber Balance
½ stk. avokado, delt opp i skiver
182 kcal

Avokado er en grønn næringsbombe som bidrar med blant annet sunne fettsyrer og antioksidanter. Spis den som den er eller nyt avokadoskiver som pålegg på knekkebrød.

TIPS:
Det er ikke alltid like lett å planlegge mellommåltidene. Når energinivået daler og sultfølelsen kommer er det lett å kaste seg over de «enkle alternativene» som sjeldent er særlig mettende. Dette kan for eksempel være en bolle, chips, kjeks eller sjokolade. Sørg derfor alltid å ha med deg sunn snacks som er lett tilgjengelig i sekken eller strandbagen når du er ute på tur. Smarte mellommåltider er en liten neve nøtter, hele frukter, begre med frukt eller bær, ferdiglagde salater, en liten proteinbar, en omelettbit eller et par lomper eller knekkebrød med proteinrikt pålegg.

– Silje Bjørnstad – 

HAR DU FORRESTEN SJEKKET UT “SUNN START MED SILJE”? – KLIKK HER FOR MER INFORMASJON.

Tykk av lettbrus?

Hei! Nylig skrev jeg en artikkel for Akademiet for Personlig Trening om lettbrus og søtningsmidler knyttet til overvekt.

Det er ingen hemmelighet at det har vært stor interesse rundt dette temaet de siste årene. Noen påstår at intense søtstoffer i mat og drikke kan føre til økt vekt, selv om dette ikke inneholder kalorier.

Her er et utdrag fra saken:

Det blir stadig flere som sliter med overvekt og fedme. Mange forskere ønsker derfor å finne ut om det å bytte ut sukker med intense søtstoffer kan hjelpe folk å gå ned, eller opprettholde, vekten, eller om det kan bidra til vektøkning. Siden intense søtstoffer ikke tilfører kroppen energi, er det logisk å tenke at det er lite sannsynlig man går opp i vekt av å innta lettbrus, men på internett og i media er det likevel mange ulike meninger og påstander om søtstoffene. En ny, systematisk forskningsgjennomgang viser at det ikke er støtte for påstandene, skriver Folkehelseinstituttet. Forskerne fant 40 vitenskapelig oversiktsartikler publisert internasjonalt de siste 10 årene som oppsummerte forskning på intense søtstoffer og effekten på vekt og appetitten.

– Resultatene fra de beste oversiktsartiklene vi fant, antyder at folk som bytter ut sukkeret i mat og drikke med intense søtstoffer, vil få i seg mindre energi (færre kalorier), noe som er positivt for å holde en lavere vekt. Den oppsummerte forskningen som finnes støtter derfor ikke påstanden om at lettbrus gjør deg tjukk, sier seniorforsker på Folkehelseinstituttet Trine Husøy.

Ikke lettbrusen som gir vektøkning
Hvis du drikker en halvliter med vanlig brus vil du få i deg cirka 18 sukkerbiter og 200 kilokalorier. En halvliter med lettbrus inneholder ikke sukker og så godt som 0 kilokalorier. Derfor vil det å drikke lettbrus bidra med mindre energi og færre kalorier enn sukkerholdig brus. Folkehelseinstituttet skriver at det er det totale energiinntaket, og det totale energiforbruket, som har størst påvirkning for kroppsvekten vår. Får du i deg mindre energi enn kroppen bruker går du ned i vekt, og spiser du mer enn det kroppen bruker øker vekten. Det skal sies at forskerne observerer at personer som drikker mye lettbrus har høyere gjennomsnittsvekt enn de som ikke drikker lettbrus, men de kan imidlertid ikke svare på om lettbrus er årsaken til den høyere vekten. Det kan også være motsatt; at folk med overvekt og fedme har et høyere inntak av lettbrus. I tillegg påpeker flere studier at noen opplever å få bedre samvittighet av å drikke lettbrus og dermed rettferdiggjøre å spise for eksempel litt mer kake eller godterier – noe som over tid kan gi et energioverskudd. At lettprodukter kan gi «god samvittighet» til å spise mer av noe usunt, er en teori som finnes i oversiktsartiklene, men det er få som har forsket på den.

Søtningsstoffer øker ikke vekten
I oversiktsartiklene blir det presentert flere teorier om hvordan mat og drikke med intense søtstoffer potensielt kan føre til vektøkning. To vanlige teorier er:
– Intense søtstoffer forstyrrer appetittreguleringen slik at vi spiser for mye.
– Intense søtstoffer endrer sammensetningen av bakteriene i tarmen, og denne endringen kan føre til overvekt.
Forskerne fant ingen vitenskapelig dokumentasjon som systematisk har gjennomgått forskningen for disse teoriene. Inntil flere gode studier er gjennomført, er det imidlertid ingen grunn til å tro at disse teoriene stemmer eller at intense søtstoffer fører til overvekt.

Kilder:
http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0199558
https://fhi.no/nyheter/2018/ikke-grunn-til-a-tro-at-lettbrus-gjor-deg-tjukk/

Og så vil jeg bare legge til det at selv om lettbrus i noen studier KAN TYDE PÅ at det øker sultfølelsen/søtsuget ER IKKE DETTE SYNONYMT med at lettbrus i seg selv fører til vektøkning. 

Søtningsstoffer er et tilsetningsstoff, og som for eksempel brukes som erstatning til sukker. Det tilhører kategorien E-stoffer og bokstaven E står for EU-godkjente stoffer. E-stoffer er altså tilsetningsstoffer som er etterprøvd og godkjent for bruk innen EU.  Alle tilsetningsstoffer som brukes i mat må være godkjent av norske myndigheter og det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i et produkt.

I tillegg er det i Norge satt ADI-grenser (Akseptabelt Daglig Inntak) som sier noe om hvor mye som er anbefalt man får i seg per dag av ulike søtningsstoffer og det er ingen grunn å være bekymret om man inntar søtningsstoffer som en del av et normalt, variert kosthold – det skal MYE til for å overskrive disse grenseverdiene.

GOD HELG! 😀

– Silje Bjørnstad –