Gjesteblogger (Eirin Rogn)

Da har marekattene allerede vært en uke på Bali, tiden går så altalt for fort! Selv om vi egentlig ikke gjør noen ting, så suser tiden bare avgårde og vi er allerde halveis på reisen vår! :O

Mest av tiden har gått til sløving i sola, og begge to endte opp med heteslag. Bortsett fra at begge surret rundt som to stupfulle kyllinger gikk det faktisk veldig bra, brune ble vi! 😀

En kveld ble vi kjent med en tysker og han skulle vise oss hva nattelivet i Bali hadde og by på! Vi dro til et utested og det tok ikke lang tid før vi oppdaget at vi faktisk var på et “kjøttmarked” Det krydde av halvgamle surfere fra Australia, som ikke la skjul på hva de var ute etter!  Plutselig hadde tyskeren vår sneket seg hjem, men han slapp ikke unna så lett. Vi fant hostellet han bodde på og fikk vekt han igjen, så tuslet vi på stranden og snakket om alt fra dvergefobier til karlsvogna. Han skulle reise til flyplassen klokka 04.00, vi var på stranda til klokka 03.30, og han fulgte oss til og med helt tilbake til hotellet vårt fordi 4-5 lokale “Balinesere” skulle ha oss med på både “transport yes, transport???!” og “sexpor, hah, you want sexport?? Haha!”.. (Uttales forøvrig med ganske så gebrokken engelsk). Forhåpentligvis kom han seg på sitt hostel igjen, fikk henta tinga sine, fikk tak i en taxi og rakk flyet sitt.

En dag leide vi oss en sjåfør og kjørte rundt på øya på forskjellige steder som jeg ikke husker navnet på (Silje skriver sikkert om det senere) (Silje kan skrive om det nå: Blant annet Ubud, Uluwatu, og Jembaran Beach eller noe lignende) det var hvertfal kjempefint å få se litt mer av øya! Vi var blant annet på et tempel med mange personlighetsforstyrrede apekatter, to av de bestemte seg plutselig for å stikke av med flipfloppene mine. Så jeg tusler rundt her uten sko! Vi var også på et restaurant som lå på stranden og så på solnedgangen, romantisk!



Ellers har Silje testet surfe-ferdighetene sine. Hun fiksa det lett, og var proffen sjæl etter kun en time! Og jeg har testet fiskepeeling. Er vanskelig å forklare, så det må bare prøves! Jeg garanterer silkemyk hud!

Vi var også på en ridetur langs stranden, det var gøy!

Vi testet forresen utelivet på nytt i går (kvelden før vi skal reise liksom, bra planlagt når man skal rekke frokosten før kl 10 og utsjekking innen kl 12..) Men vi fikk da hvertfall shaka ass`n sammen med cirka tusen australiere (og kanskje et par svensker om man er heldig.) Forresten 2-for-1-dealen gjør susen, men air condition hadde vært fint når man svetter som en gris fordi det er 30-35 varmegrader selv på nattestid. Forresten, Silje: Hvorfor søler du Sprite Zero i senga rett før du skal legge deg? Må være dumt.

I kveld er det off to Singapore!:D

  • hvorfor har du en agurk på hodet?
  • jeg har det hver onsdag.
  • Men det er torsdag i dag.
  • Oisann, da må jo folk tro at jeg er gal.

– Eirin Rogn –





 

 

B-b-b-bali!!

Ubevisst har vi tydeligvis falt for destinasjoner som begynner på bokstaven B på vår lille reise i Asia: Boracay – Borneo – og nå Bali!

På fredag kveld ankom vi denne øya som er elsket av bryllupspar og australske partyglade surfedudes, herlig blanding ikke sant? Det første hotellet vi ligger på er N-I-C-E!!! Her snakker vi supersixe-kingsizebed, flatskjermTV, kjøleskap med gratis forfriskninger, superbillig og digg roomservice og nødvendig aircondition. For varmen er fortsatt med oss og sola steiker! Jeg har blitt rødbrun på kroppen og blond i håret… Aftersun er for tiden min beste venn.

Ellers så må vi passere og faktisk gå igjennom et gigantisk shoppingsenter for å komme oss til stranda, fantastisk planlagt av Bali-folka det der, for der bugner det av butikker som Topshop, Roxy, Puma, Nike, RipCurl osv. I tillegg er det flere tusen vesker og solbriller ALLE steder og både jeg og Eirin fikk oss et par fine super-fake solbriller i går. (Mitt første på hele turen faktisk, men et par døde på Boracay, så egentlig så var det nødvendig)

I kveld skal vi se på solnedgangen på Kuta Beach, stikke innom Hard Rock Cafe og i løpet av uka skal vi helt sikkert teste utelivet, samt få oss en liten rundtur på øya. Også har vi store planer om å få til “horsebackriding in the sunset on the beach”” mens vi er her! 😀

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

Pokker, bildeopplastingen på blogg.no funker ikke i dag, men har lagt ut noen nye bilder på Facebook. 🙂

Water rafting in Borneo!!

Allright, rafting er bare dødsgøy, litt skummelt og sinnsykt kult. I dag har jeg og Eirin  nemlig rafta 19 kilometer i en av de derre kingsize-gummibåtene i en STOR elv med regnskog på begge sider av elva!! Rafting i Sjoa blir bare barnemat i forhold. Vi så ut som to malplasserte marikatter med en så altfor stor hjelm og så altfor liten flytevest, men for et kick! Båten tippa over en gang, og jeg og Eirin havnet selvfølgelig under båten. Masse vann i kjeften og febrilsk veiving med hendene hjalp ikke akkurat når vi var under vannoverflaten, men vi overlevde jo så ikke noe å klage på. Vannet var forresten dritdeilig og avkjølende når man rafter i 35 grader. Vi har også to cd`er med bilder, men siden mini-PC`er ikke har CD-rom så må nok de bildene vente med å bli publisert. Kanskje like så greit. Eirin ler fortsatt av de forferdelige bildene, hun har ledd i 4 timer nå. Jeg griner av de samme bildene.

Ellers så merker vi at det å bli kjent med folk i Borneo er intet problem, enten man bor i jungelen eller på 3-stjerners hotell. Her banker det folk på i tide og utide, ellers så ringer de fra resepsjonen og sier at noen står og venter på oss. (Ingen fare mamma, ingen som har prøvd å kidnappe eller voldta oss. De trenger jo ikke det når vi møter opp frivillig. Neida, jeg tuller.)

 Vi ler omtrent hele tida og har det så ufattelig gøy ute på tur. Uka på Borneo har gått sinnsykt fort fort, og i morgen skal vi videre til Bali!

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn – 

Slenger med noen bilder fra hengebro-gåing og bading i en foss fra regnskogen:

 





Bildeopplasting funker!!! :D

I dag er virkelig dagen der alt mulig rart skal ordnes og fikses!:D Vi har nemlig fått nyvaskede klær levert på døra, nettbanken min funker igjen, jeg har snakket med mamma på Skype og bildeopplastingen her funker!

Mange av bildene ligger på Facebook også, men her er hvertfall et par bilder fra Boracay.


Solnedgang White Beach – Boracay, Filippinene.

Shit, nå skal vi visst ut! Men legger ut flere bilder i morra! 🙂

Silje & Eirin



Hvor skal jeg starte?

Ah, ja hvor skal jeg starte? Vi har opplevd så sinnsykt mye de siste dagene og Borneo er bare en helt fantastisk unik øy som har ufattelig mye å by på, både av jungelliv, regnskog, dyr og mennesker. Og hvis du tror det er varmt med 30-32 varmegrader på “White Beach” i Boracay, så er det ingenting mot den varmen og luftluftigheten som møter deg i regnskogen i Borneo! For her er det vaaaaaaaaaaarmt! Men varme liker vi, så for all del, jeg klager ikke. 
Uansett, etter så altfor mange timer venting og flyging hit og dit kom vi oss til Kota Kinabalu (hovedstaden på øya) og siden vi hadde booka en 5-dagers wildlife-safaritour stod det en hyggelig mann med skilt med navnene våres da vi ankom flyplassen. Derfra ble vi kjørt til et hotell vi skulle sove på første natta, og vi ble fortalt at vi skulle ta ENDA et fly (innenriks) neste morgen for å komme oss til første stopp på turen. Men vi kom oss opp klokka 05.00 for å rekke flyet, og etter en 45minutters flytur var vi fremme i Sandakan der vi skulle til et “rescue-wildlife”-senter med blant annet orangutanger! Så etter 5-10 minutters gåing i fuktig og varm regnskog kom vi frem til foringsplattformen, og vi ble fortalt at noen ganger kom det orangutanger, og noen ganger ikke. Vi var heldige og fikk se 2 orangutanger og 1 orangutangbaby samt noen andre morsomme og sultne apekatter. Gøy var det hvertfall!

Etter dette skulle vi kjøre båt dypere inn i den større og mer øde regnskogen og med to motorer på 85 hestekrefter hver så er det veldig bra at hverken jeg eller Eirin blir sjøsyke eller er redd for høy fart for å si det sånn, for her gikk det unna! Det har vært mye båtkjøring de siste dagene, og når vi legger oss ligger vi nesten og vugger i senga. 
Det er helt ubeskrivelig å sitte i en båt og kjøre på det brune leirefargede elvevannet omgitt av tett regnskog på begge sider og vite at under deg finnes det flere hundre krokodiller mens du speider etter ville apekatter, fugler, slanger og andre dyr i tretoppene når du cruiser forbi. For av og til bråstopper båten fordi guiden har fått øye på noe. Vi drog også på ettermiddags-safari med båten og vi har fått sett masse apekatter (har mistet tellinga, men vi har hvertfall sett 6 ulike arter blant annet neseaper), ulike fugler, sommerfugler, insekter, DIGRE firfisle, slange og vi så også en krokodille, nesten hvertfall.. Alle de andre på båten så den, jeg så så vidt halen og Eirin så den ikke i det hele tatt, men men, den var da der.

Etter middagen på kvelden ble jeg og Eirin sittendes og snakke med en av guidene og to av guttene som jobber på resorten. Det er kanskje dette jeg synes er det beste ved å reise, og bli kjent med de lokale menneskene og å høre deres historier. Det setter virkelig ting i perspektiv. For vi er virkelig noen utakknemlige og selvopptatte beist, og vi aner ikke hvor heldige vi er og hvor takknemlige vi skal være for at vi er født i Norge og har alt som vi både trenger og ikke trenger. Ting vi ser på på TV eller leser i nyheter er noe som så vidt rører samvittigheten din i et par minutter, og så er det glemt igjen. Det å snakke og å lytte til personer og deres historier og meninger i virkeligheten blir så ekte og så nært – det man hører treffer deg bare rett i hjertet. Jeg skal ikke fortelle noe detaljert her nå, men særlig denne kvelden med disse 3 guttene gjorde så inntrykk. De fortalte egentlig ikke noe kjempetrist eller leit de hadde opplevd heller, de bare fortalte om livssituasjonen og deres holdninger i livet – bare det var veldig sterkt å høre på.
Vi traff forresten også ei filippinsk dame når vi fløy ifra Manila/Filippinene til Brunei. Hun skulle jobbe som vaskedame i 2 år der for å tjene penger til seg og sin familie og hun sa blant annet: “Det er første gangen jeg flyr nå, og mannen min og barna mine er i Filippinene mens jeg skal jobbe der i 2 år. Det er trist, men sånn er det. Vi bruker som regel å spise 3 måltider om dagen så vi er jo heldige. Det er ikke synd på oss i forhold til mange andre i Filippinene.”
Hun sier de er heldige som vanligvis får til 3 måltider om dagen samtidig som hun må forlate mann og barn i TO ÅR for å klare å tjene til livets opphold… Da er det ikke noe særlig kult å sitte å fortelle at man skal “reise hit og dit i Asia i seks uker” eller tenke på hvor mye meningsløst og ubetydelig man klager på hjemme i Norge…

 
Neste dag på safarituren drog vi videre med båten til Turtle Islands, og her er det et begrenset antall turister som får komme på besøk hvert år så vi føler oss veldig heldige. Her var det bare helt fantastisk nydelig! Turtle Islands består av totalt 3 øyer og vi fikk være en natt på den èn av de. En bitteliten øy som man enkelt kan krysse på 10-15 minutter når man går. Her er det hvit og silkemyk strand med krystallklart vann med masse fargerike fisker. Dermed ble det selvfølgelig snorkling og vi fant Nemo!! (Klovnefisk). Vi så maaaange andre fisker og korallrev også. Men dagens høydepunkt var utvilsomt på kvelden. Øygruppa heter ikke Turtle Islands for ingen grunn. Hit kommer nemlig GIGANTISKE hunnskilpadder (bare skjellet deres er cirka 1 meter) for å legge egg og dette fikk vi være med på!! Etter middag kunne vi se store skygger bevege seg oppover stranda og skilpaddene begynte å grave store hull de legger eggene i. Vi fikk til og med komme nært innpå og se en skilpadde ploppe ut egg og hun la rundt 120 egg!!! Tilsammen var det 13 havskilpadder som hadde kommet og lagt egg den kvelden/natta og totalt ble det lagt over 1000 egg. 
Det siste på programmet for denne kvelden var å se babyturtles bli sluppet ut på stranda og se de løpe ned mot havet. Og ja, de var supersøte og supersmå!! 

Så dette er bare noe av det vi har fått være med på de siste dagene. Det er som dere sikkert skjønner mange mange inntrykk og opplevelser som skal fordøyes når vi nå har igjen 3 netter på Borneo før vi flyr videre til neste destinasjon på fredag: Bali.

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

Siste dag i Boracay

Boracay har virkelig bare levd opp til forventningene og vel så det. Soling, spill og chatting om dagen, dansing og alkohol for den som vil om natta. Alle folka som bor på samme hostel som oss er så utadvendte og hyggelige og kule, og på kvelden er vi 15-20 stk som stikker ut for å shake i flipflops enten på diverse dansescener (så lenge de holder seg oppe…) eller i sanden. I tillegg er det så nydelig her, særlig når sola går ned mens det samtidig blir helt svart og månen lyser opp på himmelen. (Ja, romantisk som pokker er det faktisk). Hehe.

I morgen skal vi ta fly inn til Manila igjen (hovedstaden i Filippinene), og der må vi tilbringe noen timer, dvs hele natta frem til 07.20 da neste fly tar oss med til Brunei (Borneo). Der må vi vente i tolv nye timer før vi igjen skal ta et innenriksfly til Kota Kinabalu. Neste dag begynner nemlig wildlife-safarituren vår derfra og det kommer vel til å bli knall. Vi håper på minimalt med ekle dyr som flaggermus, edderkopper og frosker, men vi håper derimot blant annet at vi vil se masse små søte elefanter (som bare finnes på Borneo), skilpadder og kule orangutanger og apekatter.

Eirin kom forresten nettopp inn i bungalowen helt i skyene og halvtstønnende med et fornøyd glis rundt munnen… Hun har visst akkurat fått en heeeelt fantastisk rygg- og nakkemassasje nedpå stranda under en parasoll av en filippinsk massør for 200 pesos. (26 kroner….)

Vi vil egentlig ikke reise fra Boracay siden vi trives så godt her og har blitt kjent med ganske mange, men vi regner med at Borneo og de andre stedene også vil bli bra. 🙂

Bildeopplastningen funker fortsatt ikke, selv om jeg nå har fått Java innstallert (!), men bilder legges ut kontinuerlig på Facebook.

(Vi har forresten fått nye nicknames, etternavnene våres direkte oversatt til engelsk: “Beartown” på meg (Bjørnstad), og “Fisheggs” eller “Kaviar” på Eirin (Rogn). Ikke rart folk digger oss…

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

1,2………..3 Hikk! (Gjesteblogger: Eirin Rogn)

I går var det Lørdag og i dag er det søndag!

I går sto jeg opp og tok jeg på meg jakke og lue. nei det gjorde jeg ikke, jeg tok på meg bikini for jeg er i BORACAY, hihi!

Etter noen timer med bading og steking i sola i går, ville vi prøve ut paragliding. Men da vi skulle ta ut penger funket ikke bankkortet mitt, noe som er helt normalt! I <3 Vang Sparebank! Jeg beholdt roen men Bjørnstad ble mildt sagt panisk og fløy avgårde mot hotellet for å teste om hennes bankkort virket. Heldigvis virket kortet hennes, og stresseguri fikk roet seg ned på en romantisk paraglidingtur i solnedgangen. Jeg derimot svimte omtrent av oppe i lufta, høyder er ingenting for meg, men gøy var det!

Etter mange timer i solen fristet det med en kald øl, en øl ble til flere og resten av kvelden gikk i glemmeboka for min del. Men ifølge Silje har vi bla danset på en 3 meter høy sene som fallt sammen og vi dundret rett ned i sanden, men det stoppet ikke oss, vi danset videre helt til Silje fant ut at det kanskje var lurt å få meg seng. Resten av kvelden besto av hikketelling. Silje møtte også sin største frykt, en søt liten frosk. Hun skrek og fløy avgårde med meg på slep.

Pga en litt redusert form i dag har vi bare ligget rett ut og vært på fysioterapipedikyr:)

Nå skal vi ut å sosialisere oss litt og ta en runde med biljard, noe vi har blitt verdensmestere i (syns vi selv hvertfal:)

 

PAALAM!!!!!!!!!!!!!

 

– Eirin Rogn –

    

 

Stressa Silje?? Neeeeida…

For det første, jeg haaater PC og jeg haaater Windows. Ikke får jeg lasta opp bilder på bloggen, og ikke får jeg sjekka nettbanken, alt på grunn av at jeg ikke har JAVA…

“Da er det jo bare å laste ned Java fra nettet!!?!” tenker kanskje du. Akkurat det tenkte jeg også, men etter 21364 forsøk har jeg gitt opp, for denne miniPC`n får ikke til å godkjenne det j**** programmet. Men å skrive blogg får jeg i hvertfall lov til.

Jeg og Eirin har nytt late dager på stranda og ja, vi er nok blitt “litt” solbrente begge to, selv med solfaktor 30! Ellers så bader og plasker vi i havet (som sikkert inneholder radioaktive greier slik at vi kommer hjem halvt hjernedøde), men det er nødvendig når det er 30-35 varmegrader.

Ellers i dag så fant vi ut at bankkortet til Eirin hadde streika så hun fikk ikke tatt ut penger. Jeg hadde lagt igjen mitt bankkort på hostellet og ble jo livredd for at det var noe med “filippinske banker”, og at mitt kort også ville bli avvist i minibanken. Dermed nærmest småløp jeg tilbake til hostellet med stakkars Eirin på slep som hadde vondt i beina på grunn av nyinnkjøpte flipfloppere, og hun tok jo dette bankkort-problemet med overraskende lite nervøsitet. Jeg derimot, jeg fikk jo nesten panikk og begynte å tenke på det verste: “Vi er stranda på en øde øy i Asia uten mulighet for å ta ut penger, vi har ikke betalt hostellet ennå, vi har 100 filippinske pesos (13 norske kroner) i kontanter og bankkortene våres har streika.” I tillegg var jeg så stressa at jeg gikk flere hundre meter forbi innkjørselen til hostellet….

Og har noen av oss Mastercard? Neeeeida!

Eirin sin løsning på problemet: “Jaja, da er det bare å begynne å jobbe da!” Den jenta var irriterende rolig, mens jeg stressa rundt og var klar for å ringe både banker, ambassader og foreldre….

MEEEEN takk og lov så fikk jeg tatt ut penger da så er nok bare Eirin sitt bankkort som har gitt opp. Så dermed ble det en romantisk paraglidingtur i solnedgangen på turjentene – DET var stas det, har håp om å legge ut bilder etterhvert.

Med andre ord, vi lever livet og har for tiden masse kontanter i lommeboka og aftersun på nattbordet.

– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –

Etter 30 timers reise er vi fremme!

Vi er så slitne. Vi er så overtrøtte. Vi er så lattermilde. Vi er så tørste! Vi er så lykkelige!!

Etter 1,5 døgn uten søvn og med 3 ulike flyvninger er det kanskje ikke så rart at man går rundt i koma. (Sitat Eirin)

Men kjærevene for en fantastisk start på en seksukers-mini-rundtur i Asia. Vi har nemlig kommet oss til Boracay, en nydelig paradisøy som tilhører Filippinene. Vi har jo ikke fått sett så mye, men vi har funnet frem til hostellet som ligger midt i smørøyet i forhold til strand, shopping og til og med Starbucks 😉

Nettet er så som så, og aner ikke om jeg får til å laste opp bilder en gang, men vi ville bare si ifra at vi i alle fall er trygt hjemme på første stoppested! 🙂

Silje & Eirin

 

Reisefeber? CHECK!

AAAAAAAAH, jeg klarer ikke å sitte stille, jeg tripper rundt i hele huset og bare hyler av lykkefølelse, forventninger og entusiastisk reiseglede!

I morgen tidlig åker jeg til Gardermoen, og så bærer det avgårde til Boracay (Filippinene) med et par stopp underveis. Første mellomlanding er i Amsterdam og derfra skal vi ta fly til Manila/Filippinene. Der må vi vente et par timer før vi igjen hopper på et nytt fly som skal ta oss til paradisøya Boracay og “White Beach” – en av verdens vakreste strender ifølge flere reiseguider. 


Ser vel ikke så verst ut dette? 

Den første uka er vi altså i Filippinene, og langtidsvarselet ser heller ikke så ille ut:

Hostellet/bungelowene vi skal bo i ligger 30 meter unna stranda:



Vi er her i 1 uke før vi skal videre til Borneo der vi blant annet har booka oss 5 dagers WildLife-Safaritur!! 

Ryggsekken er funnet frem, men jeg har ikke begynt å pakke ennå… Så jeg vet hva jeg skal gjøre i kveld for å si det sånn. Jeg har i allefall fått printet ut de fleste reisedokumentene og de hotellreservasjonene som er blitt gjort hittil, og ikke minst så har jeg vært og kjøpt REISESTRØMPER:

“Mabs Reisestrømpe”: – Forebygger blodpropp – Motvirker hevelse og ubehag – Holder huden tørr og hindrer lukt – Velegnet til alle type reiser.




Jeg vet hva dere tenker.. “Oi, der ble Silje plutselig 55 år gitt..” 

Men hver gang jeg reiser med fly i mer enn 6-7 timer så dobler beina mine seg i størrelse. Husker faktisk at både jeg og Kjersti følte oss som Bigfoot fordi vi sleit med å ta på oss flipflops etter de lengre flyturene da vi var ute og reiste i 2007. I tillegg så fryser jeg alltid på beina på fly, så tror nok dette vil være en god investering. Og nå skal vi blant annet fly 12,5 time sammenhengende fra Amsterdam til Manila. TOLV OG EN HALV TIME!!!! Ønsk meg lykke til a..

Nå må jeg stikke og se om jeg finner myggnetting og lakenpose. Dere hører (forhåpentligvis) fra meg og Eirin underveis. Vi satser på å være fremme i Boracay torsdag kveld. 

– Silje Bjørnstad –