Toppleilighet nær Oslo-marka? ;)

Alright, da er det lagt ut boligannonse av 3-romsleiligheten min som kan finner HER.  

Og de som kjenner meg vet at jeg virkelig har stortrivdes i denne boligen og ikke minst området hvor “Storbyen møter Marka”. Her er det kort vei til både skog og turområder, dagligvarebutikker, kollektivmuligheter, utendørs treningspark, frisbee-golf-bane og så videre.

I tillegg tør jeg å påstå at jeg har en av borettslagets beste balkonger med topp solforhold, luftig utsikt og null innsyn. Dette er virkelig en plass man blir glad i, men det er en tid for alt og for min del er tiden inne for å prøve ut livet i Mosjøen.

Men sjekk gjerne ut kåken og tips noen du tenker kan være gira.

– Silje Bjørnstad –

Har du testet økten “12-2-30”?

Har du hørt om treningsøkten «12-3-30»? Dette er en økt som visstnok har fått mye oppmerksomhet på sosiale medier de par siste årene.

Her skal man sette tredemølla på 12 prosent stigning og gå i 3 miles per hour (tilsvarer drøye 5 km/t) i 30 minutter.

Dette kan absolutt fungere som en effektiv 30-minutters treningsøkt. Her vil du kunne få opp pulsen samtidig som du bruker musklene i beina. I tillegg er det å gå i motbakke skadeforebyggende og mer skånsomt for leddene enn for eksempel å løpe. Motbakketrening på denne måten kan derfor være en fin erstatning for tradisjonell løping.

MEN hvor stor treningseffekt man får av økten «12-3-30» vil likevel avhenge av personens utgangspunkt og nivå, og det er viktig å tilpasse intensitet og motstand. For en nybegynner kan det å gå litt raskt i motbakke med 12 prosent stigning i 30 minutter bli ganske tungt. Da vil det være smartere å redusere varigheten på økten og gjennomføre for eksempel 10 minutter de første gangene og gradvis øke varigheten over tid.
Å gå er en enkel og bra form for å være fysisk aktiv. Likevel er det viktig å huske på at det ikke er noe «magisk» med oppsettet av «12-3-30»-økten sammenlignet med andre treningsøkter, men for mange være motiverende å ha noe konkret som er bestemt på forhånd. Det er enklere å forholde seg til et fast oppsett med bestemte tall på hva man skal gjøre.

Les hele saken jeg har skrevet om 12-3-30 på Vektklubb.no.

– Silje Bjørnstad –

Selger leiligheten min

Etter en tung februar har jeg nå følelsen av å endelig være litt ovenpå igjen med vårenergi og overskudd i kroppen. Fy pokker hvor mye det hjelper på med vårstemning, blå himmel, sol og plussgrader! I februar mistet jeg først bestemor på Finnskogen, før jeg reiste oppover til Mosjøen der moren til kjæresten min måtte gi tapt for kreften. Det var bokstavelig talt enten 1 dødsleie eller begravelse i uka i løpet av februar. Det igjen påvirket naturligvis alt annet av planer og jeg føler at alt bare ble stående litt på vent, men nå er jeg mer eller mindre “back in business”. Jeg har nemlig bestemt meg for å selge leiligheten min som er jeg så innmari glad i og virkelig har stortrivdes i de siste 3 årene. Det henger naturligvis sammen med at jeg selv skal flytte nordover til typen.

Så, etter å ha satt hele salgsprosessen på vent i februar har jeg nå kommet tilbake til Oslo-området og her går det unna når man først får satt i gang. I helgen ble det storrydding og rengjøring til boligfotografering på mandag og i dag har jeg hatt besøk av takstmann og fått fikset x antall nødvendige dokumenter. Så nå blir det snart prospekt og etter hvert boligannonse og prospekt, visning og forhåpentligvis salg og ikke minst flytting på ORDENTLIG.

Jeg føler jeg har levd i en bag den siste tiden, noe som for så vidt går greit for en periode, men det skal bli rimelig greit å faktisk lande litt og få ting på plass 100 prosent også. Det er jo så mye jeg har lyst til, blant annet å starte regelmessig opp med gruppetimer igjen og jobbe som frivillig, og da er det jo faktisk greit å være et sted mer eller mindre permanent og ikke “pendle” Oslo/Mosjøen 1-2 ganger i måneden. Så denne våren kommer til å bli superdupertravel, men jeg tror også den vil bli superduperBRA.

Og til tross for at det til tider føles ut som kropp og hode har 0 krefter og 0 reservelagre å ta av, så kan jeg ikke klage og jeg har det jo stort sett veldig, veldig bra, er stort sett veldig, veldig glad og er veldig, veldig heldig.

– Silje Bjørnstad –

1 kopp sukker, 2 kopper surmelk og 1 ts natron…

…slik begynner oppskriften på natronstomp fra bæssmor – noen runde, litt tjukke kakelignende stykker som man smører smør og ost på. Dette er bare en av mange oppskrifter jeg har samlet i en hjemmelaget oppskriftbok med bæssmor-mat jeg har vokst opp med. I boka har jeg også oppskriften på blant annet bæssmor-læfse, ræsperisk og bestemors vannbakkels som pyntes med melis med noen dråper romessens. For med bestemor alltid til stede rett ved siden av huset man selv vokste opp i, så har det blitt mange måltider og matopplevelser her. Og maten smakte alltid ekstra godt inne hos deg bestemor. Du hadde jo dine hemmelige triks og ingredienser, som for eksempel kremfløte i tomatsuppa, og kakuskive med jordbærsyltetøy var smurt med ordentlig tykt lag med SMØR som du selv sa – det vil si Tine Ekte Meierismør. En novemberdag i 2020, like før du fylte 101 år, kom jeg inn til deg og der stod du klar til å bake boller – boller med den hemmelige ingrediensen marsipan!

Bestemor har ikke vært en bestemor man har reist til på ferie et par ganger i året. Bestemor har alltid vært der – det var jo bare å springe over gårdsplassen. Og vi brukte mye tid inne på kjøkkenet, ikke bare for å lage og spise mat, men her kunne vi titte ut av vinduet og telle biler som hadde en bestemt farge som kjørte forbi, og det har gått mange timer til kortspill og kabal. Det var tross alt du bestemor som lærte meg å spille Femkort, Rauskjegg, Storhøljan og Tomanns-whist.

Det er nok også bestemor som er en stor og viktig grunn for at jeg er så glad i julen og juletradisjoner. For det har liksom ikke blitt ordentlig jul før man har gått inn til bestemor hvor man ble møtt med julemotiv som har var hengt opp på kjøleskapet, og så gikk man videre inn i stuen hvor det stod juletre med glitter som hang i bølger rundt treet, og ikke glitter som henger rett ned slik som inne hos oss. Så hadde du alltid så mange fine røde dompapfugler øverst i treet og så synes jeg du hadde så fine julekuler, spesielt de LILLA julekulene med sølvdekor på. Og overalt stod det røde, tente stearinlys – slik lange stearinlys. Også denne siste julen du levde hadde onkel satt opp røde stearinlys, men du hadde ikke flere av slike lange, så det måtte vi ordne. Og det ordnet vi. For det var aldri tvil om at du visste hva du ville ha. Du var en sterk dame, både mentalt og fysisk. Jeg mistenker også at den staheten og viljestyrken som jeg selv har, er noe jeg kan ha etter deg… Og det er fint å tenke på, for det gir styrke til å tørre å si ifra om man er misfornøyd med noe samtidig som det gir trygghet til å stole på sin egen magefølelse.

Da man blir 102 år gammel forstår vi at du har opplevd mer enn hva noen av oss kan forestille seg. Det har skapt mange historier og øyeblikk du har fortalt med både innlevelse og humor. Det er jeg takknemlig for. Jeg har ledd mye sammen med deg bestemor og vi har så mange fine minner. Som for eksempel senest i sommer da jeg spurte om du ville være med på biltur – og det var klart du ville det. En sommerkveld kjørte bare vi to rundt Gjesåsen og på turen så vi både rådyr, traner og masse svaner på Haukåsen- jordet. Senere i sommer var vi på biltur til Kafe Finnskog sammen m mamma og onkel, og du var så fornøyd da du fikk god snitzel og pommes frites. Bestemor var glad i pommes frites.

Den siste uken du levde var det egentlig ganske så tilfeldig at jeg var hjemme akkurat på dette tidspunktet. Et koronaavlyst jobbprosjekt gjorde at jeg reiste hjem til mamma og pappa mandag kveld og jeg ville være hjemme på Finnskogen noen dager før jeg skulle kjøre videre til nord-Norge. Tirsdag kveld var jeg innom hos deg hvor vi så på Dyrepasserne på TV 2 og bladde igjennom det nyeste Se og Hør. Du spurte om jeg ville ha kaffe og sjokolade. Så tittet vi på Extra-trekningen, snakket om milliongevinst og at du skulle se på Farmen Kjendis senere på kvelden.

Et par dager senere våkner jeg rundt 7-tiden og ser det står en ambulanse på utsiden av huset. Jeg kler på meg og trekker pusten dypt, men denne gangen springer jeg ikke over gårdsplassen. Jeg går rolig mot døra di. Da jeg kommer inn stod mamma og pappa på kjøkkenet sammen med to ambulansearbeidere. I rommet ved siden av, hvor du har sovet de siste årene, lå du og skalv.

“Gå inn til bæssmor du Silje”, sa pappa.

Da jeg kom inn så du på meg og gjorde tegn til at jeg skulle bøye meg ned. Så da gjorde jeg det. Du sa du skjønte at nå var tiden inne, du skjønte du skulle dø. Du ville si Adjø og Takke for alt. Du sa at du var så glad i oss alle. Du sa også at du håpet at du bare skulle få sovne inn mens du skalv litt i stemmen. Så holdt vi rundt hverandre og jeg fikk en god siste klem.

Natten før du sovnet inn var jeg inne hos deg på morgenen igjen. Du sov da jeg kom inn, du pustet tungt og fredfullt, og du snorket. Etter hvert tok du opp øynene og begynte å bevege på armene og gjorde tegn til at du prøvde å komme deg ut av sengen. Du bøyde litt i ene kneet og beveget det mot sengekanten, men resten av kroppen ville ikke følge etter. Du klarte ikke å si noe lenger. Du hadde øynene oppe, men nå klarte du ikke å fokusere med blikket. Vi to fikk øyekontakt, men likevel var det ikke noe kontakt. Jeg holdt deg i begge hendene og gråt. Jeg strøk deg i håret og jeg strøk deg over kinnet, slik du gjorde med meg da jeg var liten. Det var så sterkt å se deg så svak. Det var så vondt, samtidig så fint. For nå visste jeg at du snart skulle få slippe og at du skulle sovne inn i senga di, slik som du hadde ønsket.

Takk for at du lærte meg om livet bestemor. Takk for at du viste meg livet. Selv om du er borte, vil du alltid være med meg videre.

Jeg håper du sover godt <3 

 

 

Dette er minneordene jeg leste i kirken i dag da vi tok avskjed med bestemor som sovnet fredfullt inn i sitt eget hjem 5.februar. Jeg er bare så takknemlig for at jeg var hjemme akkurat denne uken. Og tenk, når man blir 102 år (!), kan bo hjemme i sitt eget hus og være klar i hodet til man sovner inn i sin egen seng, da tenker jeg at man faktisk ikke kunne bedt om en finere avslutning. Når man i tillegg får samlet hele den lille familien min til å kunne si noen siste ord til bestemor og klemme henne, ja, så sitter jeg igjen med en enorm takknemlighet.

Februar har blitt, og er, en krevende periode med mange tanker og følelser. Det er utrolig mye som skjer på ulike kanter – mye vondt, men også mye fint, som krever sin dose av energi. La oss si det på følgende måte: ” Jeg kjenner jeg lever og livet er ikke for pyser”. Uansett er det å skrive en terapiform for meg, det har det alltid vært, og da er det godt å ha et sted hvor man kan uttrykke seg uten at man trenger å forklare seg noe mer.

– Silje Bjørnstad –

Har du tenkt over…

…hvor sykt kult og deilig det er at kun 1 liten time (og ikke alltid det en gang) med noe fysisk aktivitet gjør at kroppen fungerer så mye bedre de 23 resterende timene i døgnet?!

Altså, vi snakker mer overskudd og energi, bedre humør, økt produktivitet, mer kreativitet, bedre konsentrasjon, bedre spiserutiner og måltidsvalg, bedre søvn, økt selvtillit, bedre fordøyelse, sterkere immunforsvar – ja generelt gladere, mer tålmodig og mye mindre irritert! 😉

I tillegg til å se og merke fysiske forandringer vil du også merke at trening har positiv effekt på din mentale helse. Tiden du bruker til trening er tid du investerer i deg selv og din kropp – og det du får tilbake er større velvære og bedre livskvalitet. Uansett om du gjør det for å gå ned i vekt, blir sterkere, forbedre kondisjonen, holde deg skadefri eller fordi du synes det er gøy, så vil altså regelmessig trening være bra for fysisk og psykisk helse. Husk at vi mennesker er skapt for å være i bevegelse og stadig flere får plager på grunn av en inaktiv hverdag.

Vit at du ikke må trene hardt for å oppleve en rekke positive helseeffekter. Senk kravene til deg selv og husk at litt alltid er mye bedre enn ingenting. Du kan også dele opp aktiviteten i mindre bolker, for eksempel 3×10 minutter hver dag. Det viktigste er å finne en form for fysisk aktivitet som du klarer å utføre og som du trives med – da er sjansen større for at du gjør det igjen og igjen.

“Motion is lotion” 😉

Ha en sporty onsdag!

– Silje Bjørnstad –

3 livsstilstips fra meg i det nye året

Nytt år, nye muligheter – eller? Mange går inn i et nytt år med innstillingen om at «NÅ er starter mitt nye, sunnere og bedre liv», men selv om vi har gått fra år 2021 til år 2022 så har man jo de samme mulighetene som man hadde i fjor, og året før der igjen etc. Jeg tror det derfor handler mer om hvordan man angriper mulighetene og hva man prioriterer.

Så, før du hopper på diett-forsøk nummer 123 og igjen har ambisjoner om å gå fra null økter til å trene fem ganger i uken bare fordi vi har fått en ny årskalender, så er mine 3 råd til deg:

Prioriter egenomsorg

Gjør ting som gir DEG mestring og positiv energi. Det er ikke egoistisk å ta vare på seg selv, tvert imot. For å ta vare på andre må du først og fremst starte med å ta vare på deg selv. Har du det bra får de rundt deg det også bedre. I midten av tyveårene lærte jeg følgende av en mental trener: «Hver gang du sier nei til andre, kan det være at du sier ja til deg selv». Det er en setning jeg har brukt mye selv.

Ikke gjør trening og det å spise sunt så komplisert
Noe fysisk aktivitet er alltid bedre enn ingenting og hva du gjør er ikke så viktig, så lenge du gjør NOE regelmessig. Kontinuitet er nøkkelen for fremgang og resultater. Husk at livet er så mye mer enn treningsøkter som skal styre timeplanen og eventuelle strenge matrestriksjoner. Sosiale relasjoner, ekte matglede og å være takknemlig for hva kroppen din får til, er minst like viktig for å ha en god balanse. Å spise sunt handler ikke om å leve på salatblader, knekkebrød og unngå alt som inneholder sukker. Et sunt kosthold er et variert kosthold. Helt vanlig næringsrik mat bidrar med næringsstoffene som kroppen din trenger – ta utgangspunkt i myndighetenes kostråd som blant annet innebærer å spise fisk ukentlig, innta minst 5 porsjoner frukt og grønt hver dag, bruke vann som tørstedrikk, spise begrenset med snacks og godteri, spise mer grove brød- og kornvarer og så videre.

Ikke stress – skynd deg langsomt når du skal endre på noe i livet ditt
Gjør ting riktig i ditt tempo, fremfor å gjøre 100 ting du tror er nødvendig samtidig fordi du har fått for deg at «NÅ – nååå på mandag begynner jeg et «nytt og bedre liv»; jeg skal legge meg tidligere, spise sunnere, kutte ut alkohol, gå morgentur hver dag, trene mer osv. Du har sannsynligvis brukt noen år på å få den livsstilen og vanene du har i dag, så vit også at det vil ta tid å endre på dette.
Banalt eksempel: Har du sakte, men sikkert gått opp i vekt de siste 5 årene, så er det heller ikke realistisk å gå ned alle uønskede kilo på 5 dager. De små grepene du gjør hver dag vil over tid ha stor effekt!

Lykke til og godt nytt år fra meg, Silje Bjørnstad – ernæringsfaglig rådgiver og personlig trener. 

 

Kostholds- og treningsekspert i Vektklubb, Silje Bjørnstad. Personlig trener, ernæringsfaglig rådgiver og skribent.
Foto: Gisle Oddstad, VG

Hva er egentlig greia med 10.000 skritt om dagen?

Og har det egentlig noe for seg?

Det enkle svaret er JA, samtidig som at det kommer jo an på både utgangspunkt, hva annet fysisk aktivitet man gjør i løpet av en dag og hva som er realistisk å få til. Uansett er det ingen tvil om at det å gå og bevege på kroppen har positive effekter både for den mentale og fysiske helsen vår.

Det er faktisk ikke noe forskning som tilsier at akkurat 10.000 skritt er det magiske tallet som automatisk gir god helse og bra form. Man tror at tallet stammer fra et japansk firma som skulle selge skrittellere i forbindelse med OL i Tokyo i 1964, og som brukte 10.000 skritt som en viktig del i markedsføringen av produktet. Skrittellerne og markedsføringen ble en suksess og siden den gang har målet om 10.000 skritt spredt seg over hele verden. I dag er det også flere software-programmer til utstyr som aktivitetsmålere, klokker og smarttelefoner, som har 10.000 skritt som referansemål. Selv om det imidlertid er lite forskning på hvor mange skritt som er optimalt å gå i løpet av en dag, så kan 10.000 skritt være et godt og motiverende mål for mange.

Har du et ønske om å gå mer i hverdagen, så er et godt tips å øke skrittmengden gradvis, for eksempel med 1000 skritt mer hver dag i en uke. Starter du på gjennomsnitt 4000 skritt om dagen så kan dermed målet for de kommende dagene være å gå 5000 skritt per dag. Neste uke, eller når du er klar for det, øker du til 6000 skritt om dagen og så videre. Bryt opp stillesittingen dersom du har kontorjobb ved å ta små pauser, ta beina fatt fremfor bilen (spesielt over kortere avstander), hopp av bussen et stopp tidligere, gå mens du snakker i telefonen og ta trapper i stedet for heis.

Uansett er det viktig å huske at noen skritt ekstra her og noen skritt ekstra der, faktisk kan bidra til mange ekstra tusen skritt over lengre tid. Og effekten av bare bitte litt mer fysisk aktivitet er større enn man har visst, ifølge en systematisk gjennomgang av forskning gjort i flere land. Selv små rusleturer reduserer risikoen for for tidlig død, konkluderte professor Ulf Ekelund på Norges idrettshøgskole, som sto bak en metaanalys publisert i The BJM (British Medical Journal)

I 2019 ble det publisert en studie i JAMA Internal Medicine hvor forskerne fant at eldre kvinner som gikk mer enn 4400 skritt hver dag, levde klart lenger enn de minst aktive kvinnene. Risikoen for død falt med økende antall skritt daglig, faktisk hele 15 prosent for hver ekstra 1000 skritt per dag, men gevinsten økte ikke lenger når man kom til 7500 skritt. Det var over 16.000 kvinner med i studien og de hadde en snittalder på 72 år.

Et annet forskerteam så på en annen gruppe med rundt 4800 personer i kategorien «voksne over 40 år». Også her viste resultatene at de som gikk mest, også levde lenger.

Ha en sporty helg!

– Silje Bjørnstad –

(Utdrag av dette innlegget er fra denne artikkelen jeg har skrevet for VG Vektklubb)

Meg i et nøtteskall

Jeg har blitt intervjuet av hardworkout.no hvor jeg forteller om min hverdag, matvaner, treningsrutiner og litt tanker om livet og helse generelt. Les gjerne hele saken HER.

Her er et lite utdrag:

Silje Bjørnstad (33) jobber som innholdsansvarlig i kommunikasjonsbyrået Goodwill Strategi og Kommunikasjon. Hun er også frilansjournalist for magasinet Shape Up, og kostholds- og treningsekspert i VG Vektklubb. I tillegg har hun noen klienter online som følges opp med det de trenger innen kosthold og trening for å nå målene sine. Silje er utdannet personlig trener, og har både bachelor i ernæring og bachelor i medier og kommunikasjon.

Har du noen spesifikke mål med treningen for tiden?

– Akkurat nå er målet bare å få inn både kondisjonstrening og styrketrening i løpet av en uke, da er jeg fornøyd. Jeg elsker å gå toppturer, derfor er det en fordel å vedlikeholde en viss grunnstyrke i kombinasjon med å ha ok kondisjon. Det skal også sies at en venninne og jeg nettopp meldte oss på Fornebuløpet på 5 kilometer som går av stabelen i september. Der er jeg påmeldt i en gruppe som estimerer å løpe løpet på mellom 22 og 27 minutter. Derfor bør jeg nok teste ut formen på 5 kilometer for å vite status på hvordan jeg ligger an.

inspirasjon

Gjennomtenkt kosthold

Det er ofte gjennomgående at personer som jobber med, eller har mye kunnskap om trening og kosthold, ofte påberoper seg å spise «helt vanlig mat», noe Silje også gjør. Spør man litt videre er det ofte ganske klart at kostholdet er mer gjennomtenkt og antakeligvis ganske mye sunnere enn hos mannen i gata.

– Kostholdet mitt er naturlig rikt på gode næringsstoffer, og jeg er bevisst på å få i meg gode proteinkilder, grove karbohydrater og nok frukt og grønnsaker. Matvarer jeg spiser mye av er egg, cottage cheese, yoghurt, havregryn, usaltede nøtter, grønnsaker generelt, men spesielt gulrøtter, paprika og brokkoli, frukt, magert kjøttpålegg, karbonadedeig, kyllingfilet, gulost, grovbrød, knekkebrød og lomper.

– Fordi jeg er et skikkelig dessertmenneske og elsker å spise noe søtt etter et måltid, blir det ofte en vaniljeyoghurt, en proteinbar eller en frukt til dessert. Og så må jeg bare si at jeg elsker is, bamsemums og kanelboller, hvis jeg får dette servert eier jeg ikke metthetsfølelse! Egentlig lever jeg nok mer eller mindre ubevisst etter mottoet «litt av alt, men alt med måte» når det gjelder kosthold og mat.

Det virker som at du har et solid og balansert kosthold. Har du noen oversikt over hvor mye mat du spiser eller trenger i hverdagen?

– Nei, jeg har ikke konkrete detaljer på hverken kcal eller fordeling av makronæringsstoffer, men jeg spiser nok mye mer enn det mange kanskje skulle tro. Generelt er jeg veldig glad i mat, og har en aktiv hverdag. Jeg har mye energi i kroppen, og jeg får også energi av å bevege meg. Da trenger man mye mat og påfyll gjennom dagen!

Bruker du noen kosttilskudd?

– Jeg spiser veldig lite fisk, egentlig aldri med mindre jeg får det servert og ferdig tilberedt. Derfor prøver jeg å være flink til å ta omega 3-tilskudd, men kunne vært bedre. Det blir ofte en eller to proteinbarer i løpet av en dag, egentlig bare fordi jeg synes det smaker godt og er praktisk, samtidig som det i alle fall er litt mer protein og kanskje litt mindre tilsatt sukker i slike enn i tradisjonell sjokolade.

– I tillegg går det ned en del Nocco, som inneholder BCAA, men det drikker jeg først og fremst på grunn av koffeininnholdet og fordi det smaker godt. Det har bare blitt noe som er med på treningsøktene mine.

inspirasjon

Sterkere kropp gir sterkere hode

Hva er det du liker best med å trene og ha en aktiv livsstil?

– Alle fordelene det gir meg, både fysisk og mentalt. Jeg merker helt klart at jeg blir en bedre person av å bevege på kroppen. Jeg blir i bedre humør, har mer energi og blir mer produktiv, effektiv og kreativ. Det er mange som sier at “å bevege på kroppen, beveger også hodet”, og det er helt klart noe i dette. Jeg merker selv hvor mye det gir meg mentalt når jeg er i aktivitet. Jeg erfarer i alle fall at en sterkere kropp også gir et sterkere hode.

– I tillegg er treningen og en aktiv livsstil med på å bidra til at jeg nettopp kan trene og være fysisk aktiv, noe som også gir meg en frisk og funksjonell kropp, noe jeg er ekstremt glad og takknemlig for. Dette er ikke noe jeg tar for gitt og hver eneste dag er jeg så bevisst på å prise meg lykkelig for at kroppen fungerer så bra som den faktisk gjør.

Hva gjør du når du skal restituere og slappe skikkelig av?
– For min del slapper jeg faktisk ganske bra av når jeg beveger meg i form av en rolig gåtur, gjerne med en god podcast eller en favorittlåt på øret. Dette er uvurderlig egentid jeg er helt avhengig av i hverdagen. I sommerhalvåret er jeg også veldig glad i å bare være utendørs. Når jeg er ute og fisker føler jeg virkelig at jeg senker skuldrene og slapper av. Eller så slapper jeg godt av i selskap med personer som gir meg positiv energi hvor vi kan nyte et godt måltid sammen, snakke om alt og ingenting og bare le masse.

Hvilke ting gjør du for å ivareta helsen din?
– For min del er det blitt en automatikk i å kombinere både hverdagsbevegelse, å ha et sunt, variert kosthold og å sove nok. Så nok søvn, en eller annen form for fysisk aktivitet pluss å være litt bevisst på å spise bra, næringsrik mat. I tillegg er vi mennesker flokkdyr og å aktivt oppsøke sosiale relasjoner er også viktig.

Vil du trekke frem noe du er ekstra stolt av, enten i forbindelse med trening eller i livet generelt?

– Jeg er stolt av at jeg alltid tør å stole på magefølelsen og å være tro mot meg selv og mine verdier. Det er lett å la seg påvirke av “alle andre” og “alt som skjer”, men jeg mener man må gjøre det man selv tror på og det man selv ønsker. Man har bare ett liv og man vet aldri når det tar slutt, eller når alt plutselig kan bli snudd på hodet. Er det noe jeg har lyst til, så gjør jeg som regel det og tenker “hva er det verste som kan skje?”. Ofte er svaret at “enten så går det bra, eller så går det over”, og det lever jeg godt med.

 

Takk for meg! 😉

– Silje Bjørnstad –

8-ukers treningsprogram ALLE klarer

Hei mandag!

De fleste av oss er nå tilbake til hverdagen alt det måtte innebære, være seg jobb, skole, fritidsaktiviteter, sosialisering og forhåpentligvis regelmessig fysisk aktivitet…(?) 😉

Uansett, etter en ferieperiode med mye fri kan det være tøft å komme tilbake til hverdagen og gode treningsrutiner. Derfor er det smart å ha et konkret treningsprogram der du slipper å lure på «hva skal jeg gjøre?» samtidig som du unngår å gå for hardt ut.

En til to økter i uken er et godt utgangspunkt for en nybegynner eller hvis det er lenge siden du har trent. Bare det å gå ifra ingen til en økt i uken vil uansett gi mange positive helseeffekter. Så her får du et kickstart-lavterskel-treningsprogram  på 8 uker jeg har satt opp i forbindelse med en artikkel for VG Vektklubb, med fokus på å KOMME I GANG med gode treningsrutiner du klarer å holde på samtidig som du vil merke fremgang og progresjon. Ved å gi deg selv en rolig, men effektiv start, er det større sannsynlighet for at du klarer å gjennomføre de planlagte øktene over en lengre periode. Øvelsene i øktene trener både styrke, mobilitet, balanse og kroppskontroll. I tillegg vil du merke at pulsen øker underveis i treningen og resultatet er at du merker generelt bedre fysisk form – noe som gir mer overskudd og energi i hverdagen!

Programmet krever ikke noe tilgang til et treningssenter, du trenger NULL utstyr og øktene kan derfor gjennomføres hvor som helst, når som helst.

SJEKK UT øvelsene, detaljer på reps x sett og mer detaljert beskrivelse HER.

 

GOD TRENING! Gjør det for deg selv <3 Her får du igjen MYE for relativt lite innsats 😉

 

– Silje Bjørnstad –

Blir du lurt i brøddisken?

Hei helg!

Her på bloggen har jeg flere ganger tidligere skrevet og tipset om hva som er smart å tenke på når du kjøper brød for å finne det beste brødet, ernæringsmessig. Nå oppsummerer jeg dette i en ny sak for VG Vektklubb som du kan lese HER. 

Et utdrag fra artikkelen:
Det finnes det mange ulike typer brød å velge mellom på butikken og nordmenn er glad i brød og grove kornprodukter. Dette er en god kilde til mange viktige næringsstoffer som kroppen din trenger. Likevel kan det være vanskelig å vite hvilket brød som er det sunneste valget – det kan nemlig være store ernæringsmessige forskjeller blant de ulike variantene.

4 stikkord du kan merke deg når det gjelder brød er: Brødskalaen, Grovhetsprosent, Fiberinnhold og Saltinnhold. For eksempel tror mange at de mørkeste brødene eller brød med synlige korn er de groveste, men dette stemmer ikke alltid. Et brød med lysere farge kan gjerne inneholde mye sammalt mel, mens et mørkt brød kan inneholde mye siktet mel, men inneholde malt eller sirup som gir en mørkere farge.

Brødskalaen er delt opp i fire kategorier og er en frivillig merkeordning for mel- og bakeribransjen vi har hatt her i Norge i mange år. Merkeordningen skal hjelpe forbrukeren med å fastslå grovheten på brødet. De fire kategoriene viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Desto grovere meltype det er brukt i brødet, jo høyere er innholdet av vitaminer, mineraler og fiber. Utfordringen med denne merkeordningen er at det kan være store grovhetsforskjeller blant brødene innenfor samme Brødskala-kategori. For eksempel er det mange brød som blir merket som «grovt» med 51 grovhetsprosent. Et annet brød som også blir merket som «grovt» kan derimot kan ha 74 prosent grovhet og er ikke langt unna å bli kategorisert som «ekstra grovt». Ernæringsmessig vil et grovbrød med 74 prosent grovhet være et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51. Så ta en titt på grovhetsprosenten også.

Helsedirektoratet anbefaler å spise grove kornprodukter hver dag som til sammen gir 70–90 gram sammalt mel eller fullkorn. Dette kan beskytte mot diabetes og hjerte- og karsykdom.

En metaanalyse fra 2016 som inkluderte 45 internasjonale studier konkluderte med at et inntak av fullkornsprodukter blant annet kan minske risikoen for å dø av kreft, infeksjonssykdommer og luftveissykdommer. Ifølge studieforfatterne vil man redusere risikoen for tidlig død allerede ved første bit fra en porsjon med fullkornsprodukter.

Et høyt fiberinntak i kostholdet kan også bidra til en bedre og mer langvarig metthetsfølelse, noe som er gunstig når man er i en vektreduksjonsfase eller ønsker å holde en stabil vekt. I tillegg til å være en viktig fiberkilde er kornvarer også hovedkilden til jern i det norske kostholdet. Dette mineralet er blant annet viktig for oksygenopptaket og jern spiller samtidig en viktig rolle i omdannelsen av karbohydrat, fett og proteiner til energi.

– Silje Bjørnstad –