Aiaiai, for en merkelig helg det har vært. Men det er jo det beste også. 😀 Å planlegge er oppskrytt – å ha muligheter er digg.
Men pokker, jeg døde neste i dag fordi mitt yndlingssolbrillepar har nettopp gjort det. Dødd altså. Pga ei viss dum kjerring som hadde lagt de nederst under ALT annet i treningsbagen……
Har du lyst til å se verden uten at det koster deg fem flate øre? Da er dette jobben for deg. Heldiggrisen får oppleve Afrika, Australia, Asia og Europa. Heldiggrisen får være på reise i fire måneder og alle utgifter er dekket – til og med lommepenger.
Valgfrie arbeidsoppgaver:
Ligge på en solseng, slappe av, dra på båtturer, spise på restauranter, surfe, fiske, feste, danse, hoppe i strikk, kite, se pyramider, se den kinesiske mur, se de syv underverker, dra på teater, gå fjellturer, ri på hest, stå på vannski, leie cabriolet, seile, hangglide, hoppe i fallskjerm, besøke museer, gå i sandaler, hilse på løver og elefanter, padle Nilen, bestige Mount Kenya, slappe av i skyggen eller under en parasoll.
Den som får denne jobben må være verdens heldigste. For min del hadde det hvertfall vært drømmejobben!!! God lørdag! 🙂
Helsemyndighetene anbefaler at vi spiser mer grove brød- og kornvarer. Det anbefales 25-35 gram kostfiber hver dag og de grove brød- og kornvarene er en god og viktig kilde til dette. I tillegg inneholder disse flere vitaminer og mineraler. Ekstra grovd brød gir faktisk to til tre ganger mer kostfiber i forhold til fint brød.
For å hjelpe oss forbrukerne med å velge det beste alternativet ble det i 2006 innført “brødskalaen” her i Norge. Dette er en merkeordning for mel- og bakeribransjen som er ment til å gjøre det lettere å fastslå hvor grovt brødet er. Husk at det å bedømme hvor grovd brød er ut fra utseende/farge ikke er en god løsning. Mange lyse brød kan være bakt med mye sammalt mel, og mørke brød kan være bakt med kun siktet mel, men ha fått tilsatt farge eller lignende.
Men, mange grove brød på kommer akkurat innenfor grensen til grovt, med for eksempel 51 %. Det betyr at mange grove brød ikke er særlig mer grove enn et mellomgrovt brød. Derfor bør du i tillegg se etter grovhetsprosenten for å ha full kontroll og at du unngår følelsen “av å bli lurt”.
Grovhetsprosenten står enten oppgitt under brødskalaen eller så er den oppført sammen med ingrediens og næringsinnhold bak på emballasjen. Da står det for eksempel: Grovhetsprosent: 69. Dette er da et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51 😉
BMI er sikkert noe du har lest og hørt masse om. Men hva er det det egentlig forteller og kan man stole på dette BMI-tallet alene?
BMI står for Body mass index og sier noe om forholdet mellom høyde og vekt. Man kan regne ut sin BMI med å dividere vekt i kg på høyde, multiplisert med høyde (i meter).
EKSEMPEL: En kvinne veier 65 kg og er 1,73 cm høy, da blir regnestykket:
65 kg / (1,73 x 1,73) = 65 kg / 2,9929 = BMI 21,71.
BMI klassifiseres på følgende måte:
under 18 = undervekt
18.5-24.9 = normalvekt
25-29.9 =overvekt
30-40 = fedme
over 40 = sykelig fedme
Det som allikevel er viktig å huske på er at BMI ikke skiller mellom fett og muskler, derfor kan to ulike personer ha samme BMI, selv om den ene er overvektig og den andre egentlig er normalvektig, men som har mye muskler. Muskler veier nemlig mer enn fett og BMI bør derfor vurderes sammen med hvor på kroppen fettet sitter.
MAGEFETT og overvekt hvor fettet hovedsaklig er sentrert rundt mageperioden er i større grad enn annen type overvekt koplet til hjerte- og karsykdom. I tillegg øker risikoen for disse sykdommene blant de som i tillegg røyker og er i dårlig fysisk form. Med andre ord så kan disse risikofaktorene forebygges! Hvordan? Gjennom kosthold og økt fysisk aktivitet naturligvis.
En BMI over 27 regnes for å være grensen hvor risiko for sykdom øker. Og husk at et balansert og variert kosthold samt daglig bevegelse legger grunnlaget for et liv med god helse og dermed mindre risiko for å utvikle livstilssykdommer. OG det er bedre å være i god fysisk form med litt overvekt, enn å være normalvektig men i dårlig form. Så kom deg ut i vårsola og nyt varmegrader, tskjorte-vær og fuglekvitter for de som måtte sette pris på det.
«Nå skal jeg ned i vekt. Nå skal jeg bli i superform. På mandag skal det skje. DA skal jeg begynne et nytt og bedre liv. Motivasjonen er på topp!»
Låter det kjent?
Det er ingen tvil om at mange som havner i denne tankegangen også faller fort ut igjen. Hvorfor? Jo, hvor mange klarer å forandre livet sitt på 24 timer med radikale endringer der hverdagen plutselig består av helt nye matvaner, nye treningsrutiner, og så videre. Og hvis man klarer det så er det ytterst skjelden at det varer så veldig lenge. Hvorfor? Jo, fordi man vil ha resultater NÅ, og når man ikke får de resultatene man drømmer om etter kanskje 1 eller 2 uker, ja hva er liksom poenget da?
Tålmodighet og realistiske mål er helt klart viktige stikkord når det generelt gjelder både fysiske og psykiske forandringer for den enkelte.
Det å være på slanker`n, jojo-slanking og trenddietter blir stadig mer utbredt i befolkningen, og gjerne da med fokus på «å gå ned i vekt, og bli tynnere, slankere, gå-ned-5-kilo-på-en-uke, mirakelkurer» og så videre. Og det er så utrolig skremmende å se hvor mange som kaster seg på ulike dietter uten å egentlig tenke over hva som er best for deres egen kropp og ikke minst hvordan det vil påvirke deres egen hverdag. Selv om man har lest en historie om en superdiett som fungerte kjempebra for en person betyr ikke det at dette automatisk vil ha samme effekt hos deg. Eller om media skriver om en helt revulosjonerende kur. (Her skal selvfølgelig jeg som journalist gjøre mitt beste for å banke inn hva som faktisk funker for de fleste når jeg også får tittel som ernæringsfysiolog… 😉 ) For hvor kjipt er det ikke å for eksempel sulte seg ned i vekt eller å grue seg til å spise måltider fordi man er på en bestemt diett som man har hørt funker på “alle andre”? Da tar det nok ikke lang tid før både humøret, konsentrasjonen og ikke minst motivasjonen begynner å dale nedover….
Grunnen til at jeg tar opp dette er fordi jeg ofte hører:
“Kan ikke du sette opp en sånn kostholdsplan for meg da Silje? Jeg skulle gjerne ha gått ned noen kilo… Blitt litt strammere her og der.. Ja, de siste månedene har det blitt litt mange utskeielser vettu..”. Det er utrolig hvilken tiltro man får når man forteller at man studerer ernæring! 😉 Og joda, det kan jeg godt hjelpe til med, men for å finne ut hva som passer deg best er det derfor viktig å se på det kostholdet man har i utgangspunktet og deretter finne ut hvor man kan gjøre endringer og justeringer som du faktisk kan leve med og innarbeide til å bli normale vaner i ditt eget liv. Samtidig er det selvfølgelig viktig å kartlegge hva som er målet ditt. Er det ønskelig å gå opp, få bedre fordøyelse, gå ned i vekt, få inn mer frukt og grønnsaker i kostholdet, spiser mindre sukker osv osv. (Lag realistiske delmål i stedet for pøse på med total omveltning av alle mulig vaner, favorittmat osv)
Slankekur og å forandre matvaner er virkelig ikke det samme. Man legger ikke på seg fordi man ser på en sjokolade (ref: “Ja, bare jeg ser på en sjokolade legger det seg på hoftene vettu! Så det er ikke noe poeng for meg å prøve å gå ned en gang”) Nei, du må faktisk ta av papiret på sjokoladen, stappe den i munnen, tygge den, og det er det eventuelle energioverskuddet fra sjokoladen som setter seg på hoftene dine…)
For fakta er at flesteparten av den generelle befolkningen kan gå ned i vekt (selvfølgelig er det andre faktorer som gener, sykdommer, medisiner kan spille inn), og da er det et hemmelig triks som gjelder: : MAN MÅ INNTA MINDRE ENN DET MAN FORBRENNER. (Hmmm, ble du overraska….?)
Det er og blir den enkle formen at inntar man mindre energi enn det man forbrenner så vil man gå ned i vekt. Det er klart at du går ned noen kilo av «suppekuren» du leste om i Norsk Ukeblad, og for mange funker lavkarbo, lavkalori funker, ja til og med høykarbo og å leve på kun sjokolade kan gjøre at du går ned i vekt. Men hvorfor er det sånn? Jo, uten at jeg skal forklare de ulike metabolske prosessene som blir satt i gang så er uansett hovedpoenget at det blir underskudd i det totale kaloriinntaket.
Derfor skjønner du kanskje hvorfor det da er så mange som går tilbake til det vektutgangspunktet og kanskje også får noen ekstra kilo en periode etter at man har gått på en slankekur? Jo, for nå har man jo nådd målet, nå skal man gjerne belønne seg selv, og en stor del av de som er på diett går tilbake til de gamle vanene og vips så var man tilbake til utgangspunktet, og kanskje litt over.
EKSEMPEL: Har du tidligere ligger på et kaloriinntak på 2500 kcal og nå har gått ned i vekt fordi du kanskje ha ligget på 1800-1900 kalorier så vil også kroppen nå trenge mindre kalorier for å opprettholde den nye vekten. Ergo, spiser du slik som du gjorde i utgangspunktet, og samtidig ikke begynner å trene mer for å forbrenne det, så vil dette så klart legge seg på kroppen igjen.
Det handler om livsstilsendring. Og ikke minst så handler det om motivasjon sammen med tidligere bakgrunn og hvem DU er som menneske. (eventuelle psykiske problemer, tidligere mislykkede slankeprosjekt, familiestatus, økonomi osv).
Hva er det som motiverer deg til å faktisk gjøre noe med kostholdsvaner? Og hvor motivert er du egentlig? Har man hatt et noenlunde likt kosthold i 20-30 år så skal det mye til for å forandre på dette over natta og samtidig holde på disse drastiske forandringene….
(For å dra et eksempel på vaner: Pusser du tennene dine hver dag? Hvorfor gjør du egentlig dette? Er dette noe du begynte med i går fordi noen sa det er lurt, eller er dette en hverdagsvane du har hatt i flere år….? 😉 )
For å ta et eksmpel: Er man vant til å spise mye brødmat og er glad i poteter og pastaretter så er kanskje ikke lavkarbo noe å satse på? Da blir man jo bare sur og gretten fordi man hele tiden går og savner de matvarene man er vant til. Ja, du går kanskje ned noen kilo de første ukene, men hvordan står det egentlig til med livskvaliteten? Er det ikke da heller bedre og justere og forbedre de kostholdsvanene man allerede har slik at man faktisk kan leve med disse uten å hele tiden gå å tenke på alt man ikke kan unne seg osv, og samtidig få de vitaminer og mineraler kroppen trenger for å fungere normalt…?
Mange havner i den fella at når man er på slankekur så må man leve på grøntfor, ikke spise seg snacks, kutte ut fredagstacoen og så videre. Nææææh, stemmer ikke helt. Det er her poenget med KOSTHOLDSRÅD kommer inn. 😉 Og det er her ernæringsfysiologer skal bruke sin ekspertise.
Bare et eksempel på at man kan leve godt med alternativer til favorittmaten:
“Usunn og sunn taco”:
😉
Med små forandringer i hverdagen vil dette utgjøre en stor forskjell totalt. Og ja, det tar tid, men “Roma ble ikke bygget på en dag det heller”. Et realistisk mål når det gjelder vektnedgang er å gå ned ca 10 % av din opprinnelige vekt de neste 3 månedene, eller 0,5 kg i uka.
Folk er forskjellige. Derfor trenger man også individuell veiledning.
Jeg må jo også påpeke at fysisk aktivitet helt klart er en meget viktig faktor i det store bildet.
Hva tror du gir mest utslag for din helse? Den ene timen du er på treningssenteret 2-3 ganger i uka? Eller hverdagsaktiviten? 😉
Bare for ordens og den berømte teskja sin skyld: Jeg mener ikke at alle skal gå ned i vekt for å bli supertynne og slanke. Det er ikke et spesifikt vekttall som avgjør om du er fornøyd eller ikke. Men når folk kommer til meg fordi de ønsker å gå ned i vekt velger jeg å forklare og motivere de ved at mange opplever å få en bedre helse og ha mindre risiko for å utvikle livsstilssykdommer som blant annet diabetes type 2 og hjerte-og karsykdom. En god og sunn kropp starter med et sunt og variert kosthold som man faktisk kan leve med, og i tillegg til dette legger du til fysisk aktivitet. Videre vil en sunn og god kropp ofte påvirke din psyke som igjen vil gjøre at du blant annet føler deg lettere til sinns, mer glad, ha mer energi og overskudd i hverdagen. De derre endorfinene – de kan man produsere selv vet dere.
Og hvor kult er det ikke å late som man har vært i Forsvaret fordi man har en buff med deres navn?
Nææææh, faktisk ikke så veldig kult.. Men jeg fikk den når jeg intervjuet noen fra Forsvaret på utdanningsmessa her i Oslo for noen uker siden, og uansett så er det den eneste buffen jeg har her i byen. (Saken kan du forresten lese her: – Vil ha flere jenter)
Men hvor kjipt er det ikke å jogge ute med et stk ikke-samarbeidsvillig kne….? Jo, ganske. Men det skiter jeg i, og jeg vet jeg kommer til å angre så sinnsykt…. Men det er ikke så ille nå da…… 🙂
Og hvor digg er det ikke at det er helg?! Jo, ganske!! Og jeg har veldig lite planer for denne helga bortsett fra noen små avtaler her og der, men ellers er det friiiii 🙂
Mamma lagde “fisk i skjell” som vi kaller det mens jeg var hjemme – nam! Den eneste fiskematen jeg liker er jo fiskeboller eller fløtepudding/fiskepudding i terteskjell. Selv om mange ikke vil kalle det for fisk en gang… Uansett, godt er det!
Det tar ikke lang tid å lage heller. Lag hvit saus av melk, mel og smør, skjær opp fiskepudding i biter, og ha dette oppi sausen sammen med grønnsaker fra posen som heter “amerikansk grønnsaksblanding”.
I forbindelse med en obligatorisk skoleoppgave har jeg nå registert hva jeg har spist og drukket i løpet av fire dager, samt skrevet alt inn på et program som heter “Mat på data”. Dette er et gratis kostregistreringsprogram som alle kan laste ned fra matportalen.no.
Her kan man blant annet se på og sammenligne næringsinnhold i ulike matvarer, og videre sammenligne med anbefalinger for inntak av næringsstoffer. Du kan registerere ditt eget kosthold og se hvor du selv ligger i forhold til anbefalingene for ulike vitaminer, mineraler og energiinntak.
Man kan også søke spesifikt etter matvarer som for eksempel har høyt jerninnhold, eller inneholder mye A-vitamin, eller inneholder mye folat og så videre. GØY!
Dette programmet er gull verdt for de som skal arbeide med ernæring, veiledning og kostrådgivning til andre. For min del er det jo super underholdning å drive med dette programmet, og selvfølgelig veldig lærerikt.
Vel, så var det mitt eget resultat da. Det er hvertfall helt sikkert at selv om man studerer ernæring, føler man har et rimelig normalt sunt kosthold og tror man ligger sånn noenlunde greit ann i forhold til anbefalingene så er det noen skjevheter man må ta tak i. Jeg hadde for eksempel mistanke om at inntaket av vitamin D ville være lavt, men det er faktisk så lavt at jeg nå må vurdere vitaminet som kosttilskudd.
Gjennomsnittlig inntak av D-vitamin: 0,7 mikrogram. Vet du hva som er anbefalt? 7,5 mikrogram per dag, med en nedre grense på 2,5 mikrogram per dag. Oooops..
(Den horisontale linjen viser hvor man bør ligge – søylene viser hvor langt man er over/under denne streken hvorav den oransje søylen viser gjennomsnittlig inntak, og de grå søyelene representerer de ulike dagene)
Jeg spiser jo ikke fisk eller sjømat og ytterst sjeldent smør, og dette er gode kilder til vitamin D. Men nå skal det også huskes på at man får D-vitamin av sollys, så jeg håper jeg hvertfall ligger litt over dette gjennomsnittstallet jeg fikk fra disse fire dagene.
Poenget mitt er at ved en sånn kostregistrering får man en litt pekepinn på hva man bør spise mer av, og kanskje hva man bør spise mer av. Og ofte får man seg en overraskelse.
Inntak av C-vitamin ser det forresten ikke ut til å være noe feil med hos meg i alle fall. Men så er jo jeg fruktoman også. 😉
