Det koster å være blogger. Det har jeg virkelig fått erfare etter gårsdagens innlegg om min største fan, nemlig Sander. For jeg har skjønt at han er ivrig på å ta hevn, så nå har han startet en egen trio-allianse bestående av han selv, “uskyldige” medkompanjong Håvard, og ikke minst den badeglade naboen min.
For da jeg kom hjem etter skolen i dag får jeg plutselig en lapp under døra:
Skeptisk…
“Hei Silje. På balkongen, ut fra rommet ditt ligger det en gave. Denne er til deg og skal symbolisere hvor mye jeg satt pris på ditt forrige blogginnlegg.”
Jeg kjente jeg ble svært mistenksom med en gang, men jeg gikk da forsiktig ut på balkongen min, og der ser jeg en hatt liggende på balkongbordet, mens lille Sander satt oppå “taket” mitt klar med en bøtte fylt med vann. Hvor dum tror du jeg er a? Og tror du jeg er blind?!?
Oppå de “bjelkene” der satt Sander, godtroende om at jeg ikke ville se han…”
“Faæn i hælvette!” (på nordnorsk selvfølgelig) var det eneste den lille tassen skreik når han skjønte at idéen hans virkelig ikke fungerte. Men han har da altså gått inn til naboen min, klatret opp og lurt seg oppå taket mitt!! Hallo?!? Hvor syk i hodet er det mulig å bli..
Og apropo naboen min, dette er nemlig fyren som klarte å lage vannlekkasje i hele gangen her forrige søndag. Fordi han hadde vært på byen og da han hadde kommet hjem sånn ved 5-tida fant han ut at han visstnok skulle ta et bad. Dermed hadde han begynt å tappe i badekaret, men rett etterpå hadde han gått og lagt seg og sovnet i senga si. Dette var jo alt annet enn lurt, fordi på søndagsmorgenen våknet han opp med fire sinte hotellansatte som kjefta ned han på spansk, på grunn av at han hadde klart å lage svømmebasseng i sin egen leilighet samt i gangen vår og til noen andre naboer. Jeg priser meg dødsheldig fordi vannet valgte å strømme den andre veien istedet for inn til meg. Må si jeg lurte på hva som hadde skjedd når jeg gikk ut fra rommet mitt på søndag og så det lå tonnevis med håndkler ved dørsprekkene til alle på høyre side her. Ikke vet jeg hvor mye som ble ødelagt, men det stod en sånn gul varsels-lignende greie utenfor døra hans et par dager etterpå hvertfall. He he.
Så nå lever jeg i konstant frykt for at det skal sitte gærne nordlendinger oppå balkongtaket mitt, eller at de skal luske rundt hvert hjørne klar for å voldta meg med practial jokes, og i tillegg frykter jeg drukningsdøden hver søndag natt mellom 05.00 og 08.00 fordi jeg har en nabo som er keen på nattbad, men som går og legger seg i stedet mens vannet får renne.
Det her er da Sander og Håvard som nå utgjør den mest truende nordnorske duoen jeg har møtt..
Mamma, jeg er redd.
Pappa, kom å redd meg!
– Silje Bjørnstad –
Hahahaha! Eg ska blogga om krigen dåkas, eg 🙂
Du er herved ansatt som min medkompanjong. “Carolina aka sinnadama: Befal og markedsføringsansvarlig.”
Silje. Mindreårige gutter? De takler du lett 😉
Eli Mette: Hehe, ja selvfølgelig gjør jeg det. Men uno problemo, Sander er 22 og Håvard er vel 26 tror jeg. Men skal nok takle de lett for det ja! 😀
Hehe, ååååja. Men lell, you can do it. Og det var vel han Sander som er verst?:P
Herlig blanding av engelsk og solung der: “Men lell, you can do it”. HAHAHA! Ah, j dævvar 😀
Ja, Sander er virkelig noe for seg selv, og egentlig ingenting å være redd for. Men jeg må jo bare spille med når den nordlendingen blir tøff i trynet og tror han kan gjøre det som passer ham. 😉
Prøver å være internasjonal, samtidig som jeg prøver å ta vare på røttene mine vettu;)
Nordlendinger har det i kjeften bare- så du har ikke noe å frykte uansett, tenker jeg 🙂
Indeed! Viktig å praktisere engelsken når man kan vett! 😀
Ikke vær redd du. De vet aldri når je dukker opp…..