Vitamin D kan vi få fra kosten (margarin, fet fisk, tran, ekstra lettmelk, enkelte hvitoster, litt i smør og egg) og vi kan danne det i huden fra UV-bestråling. For de fleste er sola en viktigere kilde enn kosten. 

En positiv opplysning til alle bleikfiser: Desto lysere man er i huden, desto mer vitamin D får du fra sola. Så det betyr altså at mørkhudede trenger å oppholde seg lenger i sola for å få samme vitamin-D-effekt sammenlignet med en bleik nordmann. Samtidig kan det være greit å vite at du ikke kan “sole deg ihjel” for så å få vitamin D-fogiftning. Dette regulerer kroppen selv. Derimot så kan man bli vitamin D-forgiftet ved i tillegg å spise å for mye vitamin D, men dette er svært sjeldent og ikke noe man vanligvis skal bekymre seg for.

Hovedoppgaven til vitamin D er å regulere absorpsjonen av kalsium, noe som igjen er nødvendig for mineralisering av beinvevet. Men vi trenger også vitamin D for differensiering av celler.

Vitamin D-mangel vil føre til at kroppen ikke får tatt opp nok kalsium og dette igjen vil påvirke skjelettet. Ulike skjelettsykdommer som man kan få av vitamin D-mangel er rakitt (hos barn) og osteomalaci (hos voksne. Generelt sett er vitamin D-statusen her i landet god. En solrik sommer vil øke vitamin D-lagrene til vinterhalvåret og behoved for vitaminet dekkes som oftest av at huden eksponeres for UV-B-stråler. Om vinteren blir vitamin D fra kosten viktig, og noen grupper bør vurdere å ta vitamin D-tilskudd i mørketiden. (Blant annet eldre som sitter mye inne, syke personer som må holde seg innendørs, innvandrere.)

Anbefalt inntak for voksne er 7,5 mikrogram per dag. Dette tilsvarer 10-15 minutter om dagen ute i sollys på sommerstid, selvfølgelig noe lenger når det ikke er helt blå himmel og strålende sol

Eksempel fra kostholdsperspektiv – hentet fra  melk.no

– Silje Bjørnstad –