Å gå nedover Karl Johansgate i Oslo kan til tider være en prøvelse for de fleste. Det er ikke lenger å bare tusle nedover handlegaten uforstyrret med iPoden i øret og en fryktløs følelse. Nei, gaten har blitt fylt opp med dårlige wannabe-trekkspillspillende middelaldrende, og overengasjerte selgere fra firmaer som Telenor og Aftenposten.

 

Man kan kjenne blikket til disse selgere flere hundre meter før man passerer de. Du vet de har sett deg ut lenge før du selv har sett de. Men med en gang du er innenfor rekkevidde hjelper det ikke å stirre ned i bakken eller ta en frekk u-turn.  Du er dømt til å bruke de neste 10-15 minuttene til å høre om et produkt som kan redde dine problemer og din hektiske hverdag.

Og ikke tro du slipper unna selv om du faktisk klarer å passere en av disse som tilhører "Vi-lever-i-en-perfekt-verden-klubben". Neinei, da kommer de jammen løpende etter deg med skjemaer og kulepenner klare for å ta i mot din signatur. Og det er her jeg får problemer, jeg tror nemlig at jeg faktisk har sluppet unna for denne gang. Det uskyldige ansiktuttrykket med øynene som tittet ned i asfalten har snudd seg til et colgate-glis og et intenst blikk. Dermed får du presentert en innøvd tale med et produkt du ikke kan leve uten. Jeg innrømmer at jeg rett og slett ikke kommer på noe godt svar som kan redde meg ut av situasjonen. Og da blir jeg ståendes å høre på alt denne velkledde personen har å fortelle om ditt og datt, selv at jeg vet jeg ikke kommer til å kjøpe noe eller skrive underskriften min på et A4ark der skriftstørrelsen er så liten man ikke kan tyde den uten et forstørrelsesglass.  

Men det er derfor jeg har skjønt at man må være foreberedt når man skal ut å møte disse personene. Følgende svar gjelder for ulike strømleverandører, mobiloperatør, abonnementsaviser, og lignende:

Neitakk, er allerede kunde hos Dere!

Ehm, jeg har dessverre ikke tid nå, har en frisørtime.

Jeg ble stoppet av en av kollegaene dine her borte og vet hva du har å si.

Jeg er allerede 10 minutter for sent ute til en avtale, så har ikke tid.

Jeg har vært kunde hos Dere tidligere, og vet hva produktet deres tilbyr, men tilfredstiller ikke mine ønsker.

 

Også har man disse mennene og kvinnene fra diverse u-land som kommer hit og skal tjene til livets opphold. En ting er at trekkspillet deres så vidt henger sammen, men de kan jo faen ikke spille på instrumentet en gang! Lenge før jeg ser personen som prøver å få ut en slags melodi, hører jeg bare en høy irriterende lyd som får alle blodårene til å vrenge seg. Jeg oppfordrer disse menneskene med trekkspill eller de som sitter ved Gunerius-senteret med en gammel kaffekopp i papp og spør etter småmynter, til å finne noe annet å bruke engasjementet deres på. Dere viser jo viljestyrke og toleranse til å tjene egne penger ved en slik tålmodig "arbeidskraft."

For all del, jeg har all respekt for de som faktisk klarer tålmodigheten og all drittslenginga de får. Men ta det som et hint da jeg setter opp tempoet og forsvarer meg ved at jeg er student. Dermed slipper du å kaste bort energien din på en som verken har tid eller penger, og jeg slipper å få dårlig samvittighet fordi jeg ikke har midler til å støtte ulike TV-shop-lignende produkter eller alle som har ambisjoner om å starte trekkspillkarriere her i landet.

-Silje-

1 kommentar
    1. Hehe! moro moro!
      Andre muligheter du har som respons.. Gjør som min legendariske far og lat som du er veldig interessert i en halvtime, og når de spør hvor mange leksikon du vil kjøpe, sier du bare: “Kjøpe? nei, jeg skal ikke ha noe! Ville bare drepe litt tid mens jeg venter på kona mi!”
      Til tiggerne: (hvis du har samvittigheten, eller mangel på sådan, til det)
      -har du noen småpenger?
      Ja, jeg har mange småpenger! Tusen takk for at du spør mr. tigger! Hadet bra!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg