Jeg har alltid et håp om å få 8 timers søvn hver natt. Søndager har jeg gitt opp for lengst, jeg bare vet at jeg ikke får sove før det omtrent har blitt mandag morgen. Dette har jeg til en viss grad godkjent, men når denne søvnmangelen begynner å gå utover hverdager blir jeg frustrert.

Denne episoden var en torsdag, natt til fredag. 08.30 neste morgen skulle jeg være på skolen og ha muntlig fremføring om diskursanalyse. Jeg hadde sovet til klokka 11 på torsdag morgen, så utgangspunktet da jeg skulle legge meg var vel ikke det beste. Med nypussede tenner og kledd i pysjamas la jeg meg i senga, sendte et par tekstmeldinger og sjekka facebook for ørtende gang. Deretter lukket jeg øynene med et håp om å være i drømmeland kort tid etter. Så enkelt var det ikke. Eksamen, gutter, penger, julegaver, venner var bare noe av det som hjernen min valgte å fokusere på denne kvelden. Jeg vridde meg utallige ganger, prøvde å ligge på høyreside, prøvde å ligge på venstreside, prøvde å ligge på ryggen og prøvde å ligge på magen.

Så utrolig irriterende å ikke få sove. Så gjør jeg det man i allefall IKKE skal gjøre: Jeg kikker på klokka på mobilen og begynner å regne ut hvor mange timer med søvn jeg kan få om jeg sovner akkurat nå.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Fortsatt lys våken. Klokka nærmer seg halv to da jeg mister tålmodigheten og sender en SMS til min samboer og spør om hu også er våken. Kanskje litt prat om uvesentlige ting og dilldall er det som skal til. Jeg får svar. Hun sov, men våknet av meldingen. Jeg får dårlig samvittighet. I stedet begynner jeg å tenke på ulike løsninger som kan få meg mer søvnig: Et glass melk, lese, gå å legge meg i stua, telling av sauer?! Ironisk nok så er det tanken på disse løsningene som får meg i søvn. Eller i hvert fall for 10 minutter. Plutselig ringer ringeklokka. "Seriøst!?" er min første tanke. Det blir bare med det ene ringet. Det var tydeligvis noen som bare ville "kødde" litt. Men i det jeg igjen inntar sovemodus hører jeg musikk og prat som kan tyde på en nachspiel-villig gjeng i etasjen over oss. Fy faen. Jeg er mildt sagt frustrert. Musikken er ikke særlig søvndyssende, tvert imot. Småirritert drar jeg dyna over hodet og prøver å dekke over hørselsinngangen. Det hjelper ikke i det hele tatt. Klokka viser 03.00. Så blir det plutselig stille. Endelig tenker jeg. Men 5 minutter senere er jaggu musikken og praten i gang igjen.

Jeg er fortsatt ikke søvnig. Jeg er fortsatt ikke trøtt. Klokka blir 04.00. Om 4 og en halv time skal jeg være på Pilestredet 48 og ha fremføring. Om 3 og en halv time må jeg stå opp. Men idet jeg streifer innen ideèn om å bare døgne blir det rolig. Trøttheten må nok endelig ha tatt over for de festglade i etasjen over meg. Jeg ser på klokka en siste gang: 04.30.

Fem timer senere var fremføringen godkjent. Allikevel er jeg ikke fornøyd. Nå sitter jeg her, overtrøtt som faen og uten energi for resten av dagen. Men jeg har allerede lagt en hevngjerrig plan for kommende uke. Det er bare èn ting å si: I`ts paybacktime.

-Silje-