Det slo meg her om dagen. Jeg lever på gule post-it-lapper og huskenotater på mobilen min. Klarer meg faen ikke uten. Bare jeg skal en kjapp tur på butikken trenger jeg en liste for å huske alt jeg fant ut jeg trengte. Det er flaut. Jeg har korttidsminne verre enn den klassiske gullfisken. 

Nøklene eller mobilen min er jeg også flink til å legge på lure steder som skal vise seg å ikke være så lure allikevel. Det verste kan være de gangene jeg tusler til et bestemt sted, men da jeg ankommer målet har resten av planen bare forsvunnet ut av hodet. Irriterende. Svært irriterende. Jævla digresjoner som plutselig dukker opp.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Greia er vel i bunn og grunn at jeg er så lite flink til å fullføre ting jeg burde ha fullført her og nå. I stedet er jeg flink til å utsette ting, gjerne viktige og vesentlige ting også.  Dermed slenger jeg de forbanna nesten selvlysende kvadratlappene hit og dit med et lite håp om at jeg skal rekke ærendet senere. Og det trengs flere enn ett pip fra de små digitale notatene mine før jeg faktisk bryr meg.

Men.

Jeg har nå i hvert fall organisert min uorganisering. Og bare det må vel være et fremskritt?

-Silje-