Av og til får jeg bare skrivekick, sånn som nå, selvfølgelig midt i pensumlesing til eksamen. For endelig har jeg kommet i gang med seriøs studering som innebærer nøye pugging av tykke pensumbøker, gul markørtusj, kladdebok og èn kulepenn. Men jeg har jo da faktisk forstått at det jeg studerer egentlig er meget interessant, og i forbindelse med lesingen har jeg fått opptil flere aha-opplevelser av ord og uttrykk fra tidligere forelesninger.

Jeg studerer medier og kommunikasjon, og for ikke lenge siden leste jeg et kapittel om mediesosialisering og samværstenkning. Jævlig interessant og tankevekkende. Det er sånn at man kommuniserer ettersom hvilken kontekst og situasjon man er i, og ikke minst hvem man kommuniserer med. Og det å kommunisere er så utrolig mye mer enn å bare snakke. Kroppsspråk, mimikk, øyekontakt og mye mer. Bare tenk på hvordan du selv opptrer i ulike settinger. Du snakker annerledes, du oppfører deg annerledes og du ER annerledes avhengig av hvor du er og hvem du er sammen med. Den informasjonen jeg gir til mine foreldre er jo veldig forskjellig med den informasjonen jeg gir til mine venner en lørdagskveld. Hvorfor? Jo, fordi informasjon som er interessant for mamma og pappa er nødvendigvis ikke like interessant for mine jevnaldrende venner. Med andre ord, det er mye mamma og pappa vet om meg som ikke du vet, og igjen er det mye om meg som sikkert du vet som hverken mine foreldre eller noen andre vet.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Så er det vel på tide at jeg gir en forklaring hvorfor jeg legger om da jeg snakker, det kan nemlig nevnes i denne forbindelse om sosialisering og setting. Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg nemlig i følge visse samboere og andre nære venner begynt å snakke mer bokmål enn jeg noensinne har gjort. Enkelt og greit er dette fordi jeg ikke orker å bli mer misforstått og latterliggjort av de som ikke har intelligens nok, eller vilje til forståelse av min nydelige snakkemåte. Jeg har jo skjønt at dette ikke er like lett i Oslo-kulturen der det kun finnes èn by og et folk. Derfor gjør jeg det lettere for meg selv, og tydeligvis også mye lettere for de jeg snakker til ved å legge om.

For eksempel da jeg sitter i kassa på rema og spør "Trenger du bærepose" forstår alle kundene enkelt og greit hva jeg spør om. Hvor mange rare blikk og "HVA?"-spørsmål hadde vel ikke jeg fått om jeg hadde spurt om "Skær du ha bærapåså?". Og det her handler ikke om å ikke tørre å snakke sånn som du pleier, men tilpasning til situasjonen. Hvorfor skape mer problemer når det i utgangspunktet ikke er noe å skape et problem av?

Hvorfor skriver jeg om dette, og hva er det som er så interessant med dette emnet tenker du sikkert nå. Jo, bare merk deg hvordan vi mennesker oppfører oss og forvandler væremåte avhengig av sammenheng og hva man selv vil uttrykke. Ikke bare vises det vi sier og vårt kroppsspråk, men også klær, måten man går på, interesser og lignende er avgjørende for hvordan man vil bli tolket, og hvordan man faktisk blir tolket. Og for å gå enda dypere kan man jo da begynne å spørre seg selv; HVORFOR er det sånn, HVORFOR tenker vi så ulikt om det samme? Dette har selvfølgelig påvirkning fra tidligere erfaringer, oppvekst, vennekrets, arbeidsplass, bosted og så videre, men dette er enda et nytt og spennende tema jeg ikke skal berette mer om nå.

Et annet morsomt eksempel er hvor ulikt vi mennesker kan tenke: Enda en gang bruker jeg min arbeidsplass som inspirasjon og skriver om et annet eksempel fra jobb: Jeg sitter i kassa, og ved kassabåndet står det en eske med Kick-lakris som selvfølgelig er der til å friste kundene i siste liten. Og ja, overraskende og litt oppsiktsvekkende mange går fem på. Handler det om viljestyrke eller rett og slett bare ubevissthet? Uansett, se for deg situasjonen; Kunde plukker opp en Kick-lakris som blir dens siste vare. Kunden kan tenke: "Åh, nam, Kick er digg."

Personen bak kunden kan tenke: "Åh, Kick fikk jeg også lyst på."

En 3.person kan tenke: "Så heldig hun/han er som kan unne seg litt godteri, jeg har fortsatt tre kilo å gå ned."

En 4.person kan tenke: "Ja vel, 5 kroner her, og 5 kroner der, nei, jeg bruker ikke pengene mine på sånt tull."

Så begynner jeg å tenke på om kundene hadde blitt like fristet om det for eksempel hadde stått en annen vare enn Kick der, for eksempel Fox eller Mentos. Og svaret er antakeligvis JA. Hvorfor? Jo, fordi i en ventende situasjon eller om du for eksempel føler deg stresset kan synet av noe annet (i dette tilfellet noe søtt) tilfredstille et behov som er med på å styre tankene dine på noe annet. Det er ikke nødvendigvis et direkte sultbehov som gjør at du velger å ta en kick, men digresjonen er med på å lette tankene i noen sekunder. Dette går nok også under emnet påvirkning, men skal begrense det innlegget her, så påvirkning får bli et eget innlegg en annen gang. Ville bare påpeke at vi mennesker tenker og oppfører oss ulikt i samme situasjon, selv om det fysiske ytre er likt er det det psykiske inni oss som får utslag for hvordan situasjonen utarter seg videre.

Konklusjon? Forhåndsdømming og utskjelning er ut, å være løsningsorientert, forståelsesfull og imøtekommende er in.

Nok om dette for denne gang. Og for de som vil prøve seg på litt dialektforståelse, here you go:

FISJARSCHPAU = FISKESTANG

HUGUBÆTTN = HODEBUNN

TÆPPATTE DÆRA = LUKK IGJEN DØRA

GÆRGÆTT = KJEMPEGODT

HÆFFÆR = HVORFOR

HÆSSE = HVORDAN

ÅKKE = HVEM

SMÆRFINT = KJEMPEBRA

BÆRFÆTT = BARBEINT

HØINNJ = HORN

VÆRNT = VARMT

SKRÆVA = SPRE BEINA

KLAKA = FRYST

-Silje-