Den siste tiden er det flere og flere som har spurt meg om hvorfor jeg blogger.  Selvfølgelig var det nå jeg skulle ha svart at jeg blogger fordi jeg ønsker å bli den som tar over blogg-Norge, jeg skal bli den nye Ida Wulff-Fotballfrue-Voe som er gift med en fotballspiller, får sponsa USA-reiser, leser tonnevis av motemagasiner samtidig som jeg arbeider med min nye singel. Men den gang ei.

Det er på ingen måte ikke et ønske eller en ambisjon jeg har, og hadde det vært det så hadde jeg nok gitt opp for lenge siden med tanke på at jeg har blogget aktivt i drøye 3 år. Og uansett, hvordan i all verden skulle jeg ha klart å havne på topplista?!

Ikke har jeg langt blondt hår, store pupper, tynne lange bein, eller et speilreflekskamera som tar helt smashing outfits-bilder. Ikke har jeg planer om å legge inn silikon, bli glamourmodell for så å bli med i reality-serie, “finne mæ sjæl”og deretter blogge om “min forandring” og være gjest i God Morge Norge. Ikke har jeg tid til å poste 4 blogg-innlegg om dagen samtidig som jeg skal ha minst 3 bilder i hvert innlegg. (Jeg bor for tiden i Spania som er verdens største U-land når det gjelder Internett-tilgjengelighet så jeg hadde ikke hatt sjans til å gjennomføre dette uansett) Ikke har jeg samvittighet til å late som jeg er 100 prosent fornøyd 24/7 samtidig som jeg skal poste bilder av meg på tredemølla svett og rød i trynet verre enn en solbrent brite heller, og samtidig smile bredt og late som jeg har løpt en mil når sannheten er at kilometer-telleren ikke har passert 500 meter en gang. Og for å være ærlig tviler jeg på at mine flipflops og ordinære hverdags-antrekk med “se-så-deilig jeg er-pose” og “kom-å-ta-meg-blikk” er så meget interessant for de fleste.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

“Dagens outfit: Oversized tskjorte, miniminimini-shorts og handkleturban, kan jo faen ikke bli mer trendy og heit. (Skikkelig HOT med hodeplagg nå vett)” Gud jeg lo godt da jeg så dette bildet.

Og ikke kan jeg skryte på meg å være en halvkjent friidrettsutøver som er sammen med en ganske mer kjent skiløper som bruker hver anledning til å “tilfeldigvis” vise frem rompa si heller. Nei vet du, Rachel Nordtømme, du trenger ikke å bekymre deg for at jeg skal begynne med hekkeløp, finne meg en cocky langrennsløper for så å kontakte VG, fortelle at jeg har blogg og håpe på sponsorer.

Nei, som dere ser så hadde det funka svært dårlig med tanke på at jeg hverken har Rachel Nordtømme-ass eller “knekk-i-kneet-positur”.

Men tilbake til spørsmålet, hvorfor blogger jeg? Jo, for det første så elsker jeg å skrive. For det andre så er en blogg en fantastisk mulighet til å eksponere seg selv der man faktisk har muligheten til å skrive akkurat om hva man vil og formulere det på sin egen måte. Jeg har muligheten til å fortelle venner og familie hvordan jeg har det (for tiden hvordan jeg har det i Spania). Jeg har mulighet til å gi et inntrykk om hva slags person jeg er og hvilken personlighet jeg har og hvordan jeg skriver. Husk at alt man legger ut på internett blir der for alltid, så når eventuelle arbeidsgivere googler deg (Ja, 99% gjør det) så har de mulighet til å få et inntrykk av deg og kanskje huske deg bedre enn andre jobbsøkere. (Eller rett og slett stryke deg av listen avhengig av hva slags inntrykk du gir). Bloggen min blir som en CV som blir kontinuerlig oppdatert. Med linker og PDF-filer i bloggen kan man også legge ut arbeidsprøver og lignende. Også er jo blogging gøy! Jeg håper jo at folk er inne på bloggen min og på en eller annen måte smiler av det de leser. Og i tillegg er det alltid stas å dele erfaringer og lærdom, selv om jeg muligens ikke er den å gå til om du ønsker utdypende sminketips eller produktanbefalinger av kosmetikkmerker. (For den som bryr seg, jeg er trofast til min Loreal Beuaty Tubes og Sephora Lipgloss. Så det så.) Men dere skjønner greia.

Uansett, jeg kommer til å blogge enten om det er 0 lesere eller 1000 lesere. Fordi jeg vet at jeg selv liker å gjøre det. Og så egoistisk er jeg, jeg gjør ting jeg liker å gjøre. Exactly.

(Lesertallene har forøvrig steget til et tresifret nummer etter at jeg flytta til Spania, koselig å se at folk liker å få vite hvor varmt og deilig jeg har det, når jeg skal sole meg, ut å spise på Wok`n, spille volleyball og så videre. ;p)

Forresten. Jeg må klippe meg. Jeg må jeg må jeg må.

– Silje Bjørnstad –