Man hører stadig mer om matallergi, matintoleranse, flere som for påvist glutenintoleranse, melkeallergi, laktoseintoleranse og så videre. Men hva er egentlig forskjellen mellom matallergi og matintoleranse? Jeg tror mange forveksler disse begrepene.
Matallergi
Matallergi omfatter immunsystemet og man får en immunologisk reaksjon som kommer av overfølsomhet for en eller flere næringsstoffer i maten. Derfor er den vanligste formen for matallergi en reaksjon som kommer veldig raskt etter inntak av matvaren. Dette kan bety reaksjon fra minutter til en halv time, men også lengre tid. Sympomer på matallergi er også mer “synlige” enn symptomer og reaksjoner man får av matintoleranse. Dette kan for eksempel være kløende utslett, kløe i hals, elveblest, hevelser (særlig i og omkring ansikt), kvalme, oppkast og magesmerter. Matallergi kan vanligvis ikke behandles og løsningen er derfor rett og slett å holde seg unna de matvarene som forårsaker allergisymptomene.
Vanlige matvareallergier er: Nøtter, kumelk, egg, skalldyr og fisk.
Matintoleranse
Ved matintoleranse er det ikke immunsystemet som reagerer, men biokjemiske mekanismer og enzymsystemer i kroppen som ikke fungerer som de skal. Dette fører da til en ufullstendig bearbeiding av maten i fordøyelsesprosessen. Et par eksempler kan være at tarmen ikke klarer å ta opp alle næringsstoffene eller at tarmtottene blir irriterte og etterhvert blir satt helt ut av funksjon. Ved en matvareintoleranse merker man ikke alltid sin reaksjon eller symptomer før det har gått flere dager, noen går i flere måneder og kanskje år før de får påvist sin matvareintoleranse. Symptomer på en ubehandlet matintoleranse kan være: Dårlig fordøyelse (forstoppelse eller diaré), humørsvingninger, magesmerter, oppblåsthet, trøtthet og slapp, dårlig konsentrasjon, vekttap, migrene, muskelstivhet. Glutenintoleranse (cøliaki) og laktoseintoleranse er “vanlige” matvareintoleranser.
Eksempler på matallergi: Melkeallergi – Personen reagerer direkte allergisk på melkeprodukter.
Eksempel på matintoleranse: Laktoseintoleranse – Personen reagerer på melkesukker/laktose. For at dette skal tas opp i kroppen vår må det spaltes ved hjelp av et enzym som heter laktase. De som har lite eller ikke noe at dette enzymet klarer ikke å fordøyet melkesukkeret. I stedet for at det tas opp i tynntarmen går melkesukkeret videre til tykktarmen der det kan føre til smerter, oppblåsthet og diarè.
Den største forskjellen: Ved laktoseintoleranse tåler man noe melk, mens de som har melkeallergi må holde seg helt unna melk og melkeprodukter. Det finnes for eksempel flere hvite oster som ikke inneholder melkesukker og som derfor kan spises av de med laktoseintoleranse uten problemer.
– Silje Bjørnstad –
hei jeg het thea å er 26 år å slitter med kostholde har melkeprotin alargi å kunne gjerne tenkt meg en kostholsplan som gir resullater å som man kan leve etter trener en go del =)
thea: Hei Thea – send meg en mail på [email protected]
Så tar vi det derfra 😉