Det er mulig jeg kan komme til å angre på dette innlegget etter at jeg den siste tiden har fått inntrykk av at det er flere potensielle arbeidsgivere og fremtidige kollegaer som finner frem til bloggen min. Men en blogg skal også underholde og være personlig. Så derfor tar jeg sjansen, og velger å se det positivt at jeg tør å være meg selv, få folk til å smile, samtidig som jeg ikke er redd for å ytre alt det rare jeg har i tankene enten om det er totalt meningsløst eller å få frem et viktig budskap. I den forbindelse legger jeg frem følgende advarsler slik at det ikke er helt og holdent min feil om du bestemmer deg for å lese videre.

Ikke les dette…
…hvis du er en gamling på 35 + (egentlig så kvalifiseres man som gammel etter 30, men jeg kan jo late som jeg er litt snill…) som ikke forstår ironi og dermed føler avsky av grovt språkbruk av ei tilsynelatende uskyldig 23 år gammel jente.
…hvis du ikke forstår og tolererer overdrivelses-teknikker for at noe skal være gøy.
…hvis du ikke har en sans for humor.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Les dette….
…hvis du kjenner meg og aksepterer meg for den jeg er
…. hvis du synes det er morsomt å lese om mine hverdagsproblemer som jeg liker å overdrive fullt ut, men som faktisk bare er totalt uinteressante bagateller.
… hvis du har en sans for humor.

SAKEN:

Bakgrunn: Jeg er avhengig av total stillhet når jeg skal sove, og har de par siste åra blitt avhengig av ørepropper. Det startet nemlig når jeg, mamma, pappa og Eirik var på USA-tur for 2 år siden og jeg skulle dele hotellrom med mine herlige familiemedlemmer i nesten 3 uker. Pappa snorker og bråker høyere enn lyden fra et jetfly når han sover, så mamma hadde tatt med både snorkespray og ørepropper for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Pappa var skeptisk til snorkespray, så her var det bare å plugge i øreproppene om man skulle ha noen som helst sjans for å få seg noen timers nattesøvn.

(Hvorfor heter det ørepropper forresten? Ørepropper er noe jeg får når jeg reiser med fly eller kjører bil langt oppi fjellet. Det burde hete “lyddempere”, eller “ørePLUGGER”, men det for bli et annet innlegg.)

Uansett, øreproppene gjorde susen og stengte mesteparten av den j…. irriterende acca-pella snorkekonserten til min kjære pappa i løpet av disse ukene.

Så til dagens case: På hotellet her jeg bor i Spania er det egentlig ganske rolig når jeg skal inntre sovemodus, men enkelte ganger hender det jo at det går en bilalarm som det tar timer før noen bryr seg om, eller at det ensomme eselet på jordet finner ut at han skal skrike “hhhiiii-haaaa” (på innpust) rundt midnatt og frem til soloppgang.

Uansett, her en kveld la jeg meg, uten ørepropper og var klar for å komme meg i drømmeland. Men så begynte noen vannrør og synge “blubb-blubb-blubb” over hodet på meg, så da var det bare å begynne å fikle i nattbordsskuffen etter mine reddende og nødvendige verktøy for å roe ned stresset og irritasjonen samt å få en god natts søvn. Nei, jeg tenker ikke på “verktøy” som peniser i plastikk eller analkuler som sikkert mange av dere koffert-tenkende bekjentskaper ville ha gjettet på.  Forresten, “hvorfor bruke penger på leketøy-tull, når man kan få seg et ekte knull?” (Shit, den var drøy…) Men tilbake til saken, jeg snakker selvfølgelig om mine elskede ørepropper. Disse oppbevarer jeg nemlig i en skuff i nattbordet mitt ved siden av senga.

(Se, ingen bortgjemte snuskeblader eller batteridrevne dildoer hos denne jenta nei)  Bare en mobillader, kameraet mitt og ørepropper. Det  er  uansett alt man får plass til oppi der.)

På natta liker jeg også å ha det mørkt, så å slå på lyset for å lete etter øreproppene er oppskrytt når jeg bare kan dra ut skuffen og hente de opp derfra. Men denne skuffen  er nemlig trangere og rommer mindre enn vaginalåpningen til jomfru Maria (JOMFRU og fikk en sønn av intet.. Jeg er skeptisk, men sånn er da historien..), og derfor skal det ikke så mye drakraft til før hele skuffen detter ut av nattbordet. Dette klarer jeg selvfølgelig nesten hver gang jeg skal hente frem øreproppene i mørket og dette igjen lager selvfølgelig også veldig mye lyd samtidig som jeg ofte kan finne på å rope “Helvette” eller noen andre mindre pene ord. Så til alle eventuelle naboer og forbipasserende som hører bråk og banneord fra rom 1106 etter 23.00 på hverdager, ingen grunn til bekymring. Det er bare jeg som leter etter ørepropper i mørket.

Allerede etter noen få centimeter ser du at skuffen kommer til å tippe ut før man får plass til hånda si nedi der og kan begynne å rote etter ørepropper en mørk kveld rundt midnatt.

Like før nå…

og “BANG!!!” ned på det flisbelagte gulvet.

Konklusjon: Sett i ørepropper før jeg sovner uansett hvor tilsynelatende fredfullt og rolig det er. (Og for de som foreslår å ha de OPPÅ nattbordet, det funker ikke da jeg enten skyver de ned med telefonen min eller at de “blåses” vekk fra aircondition.)

– Silje Bjørnstad –