Innholdsfortegnelser bak på matvarer gir nyttig næringsinformasjon, men det er jo selvfølgelig en fordel å skjønne hva som faktisk som står der og hva ordene betyr. Samtidig så kan du tenke litt over om “surhetsregulerende middel, aroma, fortykningsmiddel” og andre tilsetninger er noe du neppe selv ville ha lagd middag av. Det beste er å velge produkter med færrest slik ordforklaringer.
Tips 1) FINN HOVEDINGREDIENSEN
Innholdsstoffene er listet opp slik at den ingrediensen det finnes mest av kommer først, og så listes de andre ingrediensene i synkende rekkefølge. (Det det er nestmest av kommer som nummer to, osv.) Står for eksempel “sukker” som nummer en er det mest av dette i produktet i forhold til øvrige ingredienser.
Tips 2) NÆRINGSINNHOLD
På en matvare skal det alltid opplyses om energiinnhold: protein, karbohydrat og fett. Mangler noe av dette vitner det som en useriøs produsent. Og husk: At en matvare har mindre fett (for eks 100% fatfree!), er brukt med en “sunn” olje” eller mindre sukker (for eks 40% mindre sukker) betyr ikke nødvendigvis at det automatisk inneholder mindre kalorier.
Tips 3) SKJULTE SALTBOMTER
Når du kjøper ferdigmat, posesupper, ferdigblandet tacokrydder og så videre står det nødvendigvis ikke salt i ingredienslisten. Vanlig salt som de fleste er vant til kalles natriumklorid, men når det er snakk om saltinnholdet i maten er det egentlig natriuminnholdet man er interessert i fordi natrium trekker til seg vann. Og mer vann i kroppen gir høyere blodvolum som gir høyere blodtrykk. Og høyt blodtrykk disponerer for hjertekarsykdommer og så videre. Jeg regner med dere ser tegninga. Det er mange tilsetningsstoffer som inneholder dette som for eksempel natriumkaseniat og mononatriumglutamat. Når natriuminnholdet i en matvare skal beregnes så tas alle kildene med i beregningen, ikke bare “vanlig” bordsalt som natriumklorid. OBS! Vanlig salt kalles ofte “soduim” i ingredienslisten på ulike matvarer. 1 gram sodium er lik 2,5 gram salt.
EKSEMPEL TORO KJØTTKAKESAUS: Smaksforsterker (natriumglutamat)
Tips 4) OMSKRIVNINGER
Vegetabilsk olje: Dette kan bety at matvaren er laget av alt i fra sunn olivenolje til usunn palmeolje. Noen ganger står det laget med “extra virgin olivenolje” eller “sunne planteoljer”, men ofte betyr vegetabilsk olje at oljen er av dårlig kvalitet og som inneholder en god del mettet fett som ikke er bra for hjertet.
Tips 5) STYR UNNA TRANSFETT
Transfett finnes naturlig i melk og kjøtt, og jo fetere kjøtt og meieriprodukter = desto mer transfett. I disse produktene forekommer det naturlig og det vil derfor ikke stå i ingredienslisten, men transfett kan også lages kjemisk. Dette finner du blant annet i bakevarer, kjeks, formkaker, frityrstekt mat og pommes frites. I matvarer med veldig lang holdbarhet, som for eksempel “ferske kaker”, finner du mest transfett. I ingredienslisten kan det så skrevet som “delvis herdet vegetabilsk fett.” Styr unna!!! Dette er veldig usunt og ikke godt for blodårer og hjertet.
Håper dere ble litt klokere! Også skal jeg lage et innlegg med matvarer som inneholder mye “skjult salt” i neste uke. 🙂
– Silje Bjørnstad –
