Velg magrere meieriprodukter

I løpet av en dag kan man putte i seg mye mat man egentlig ikke tenker over, samtidig som man ikke er så bevisst på de valgene man tar og at det faktisk finnes sunnere og lettere varianter av det man spiser. For eksempel gjelder dette meieriprodukter. I forbindelse med de nye kostholdsrådene anbefaler Norske helsemyndigheter magre meieriprodukter som en del av et sunt kosthold. I tillegg anbefales det et daglig inntak av disse matvarene. I dette innlegget har jeg hovedsaklig fokusert på kaloriinnhold bare for å gi et bilde av hvor viktige forandringer i hverdagsvanene kan være over lang tid når man at overvekt og et inntak at usunt fett er en stor risikofaktor for blant annet hjerte- karsykdommer og diabetes type 2. Men husk også at matvarer med mindre kalorier inneholder ofte også mindre mettet fett og mindre tilsatt sukker, så det er uansett ingen grunn til å ikke velge dette om man ønsker en sunnere livstil og en velfungerende, sunn og fornøyd kropp.

Valget er ditt:

Tine Kremfløte 1 dl 359 kcal
Tine Lett Dessertfløte 1 dl 250 kcal

1 glass lettmelk (2 dl) 95 kcal
1 glass ekstra lett (2 dl) 78 kcal

Litago Sjokolademelk 5 dl (1 vanlig kartong) 330 kcal
Litago Lettere Sjokolademelk 5 dl (1 vanlig kartong) 252 kcal

Creme Fraiche Tine 1/2 boks (150 gram) 502 kcal 
Lett Creme Fraiche Tine 1/2 boks (150 gram) 291 kcal

Lettrømme Tine 3 ss (75 gram) 154 kcal
Ekstra Lett Rømme Tine 3 ss (75 gram) 89 kcal

Norvegia ost: 4 skiver 193 kcal (355 kcal/100 gram)
Lettere Norvegia ost: 4 skiver 108 kcal (271 kcal/100 gram)

Tine Go`morgen yoghurt skogsbær og müsli – per stk 259 kcal
Q-meieriene Skyr yoghurt skogsbær og vanilje per stk 99 kcal

Velger du de “vanlige/feteste” meieriproduktene fra denne listen utgjør dette totalt: 1892 kalorier.

Velger du derimot de magrere meieriproduktene fra denne listen utgjør dette totalt: 1167 kalorier.

Forskjell: 725 kalorier.


Jeg vet jo at de fleste ikke spiser så mye meieriprodukter hver dag, men la oss følge dette eksemplet som at dette er det man får i seg i løpet av 1 uke bare for å gjøre det enkelt.

Det vil si at på 1 år, altså 52 uker, blir alternativene med de “feteste” meieriproduktene:
1892 kalorier X 52 uker = 98384 kalorier.

Mens på 1 år, altså 52 uker, vil kaloriinnholdet med de magre meieriproduktene bli:
1167 kalorier X 52 uker = 60684 kalorier.

Forskjellen blir 37700 kalorier.

1 kilo tilsvarer cirka 7000 kalorier, så i løpet av 1 år vil du dermed spare:

37000 : 7000 = 5,38 kilo om du velger magrere meieriprodukter.

Merker at matematikk straks ble mye morsommere når det dreier seg om mat. Endelig kommer 6`ern fra vitnemålet mitt fra videregående skole til nytte liksom. (Sånn, da fikk jeg skrytt litt av den også)

Som jeg har nevnt i mange tidligere blogginnlegg, jeg bruker Somebody.no til å finne ut kaloriinnholdet i ulike matvarer. Les mer om Somebody.no i dette innlegget: Klikk her!

 

– Silje Bjørnstad –

5 kommentarer
    1. stor forskjell i kcal her ja, men hvorfor er dette fettet så farlig? og hva gjør lettproduktene så mye bedre? og man blir jo mindre mett når man spiser mindre kcal, og da spiser man gjerne mer av annet…så til slutt går man opp i opp?

    2. Er jo det som er poenget mitt her, kjenner man egentlig så stor forskjell om du for eksempel velger en lettere rømmevariant til dipp, lettmelk i stedet for helmelk i kaffen, eller lettere ost på den grove brødskiva i hverdagen? Det er liksom disse små hverdagsvanene som man kanskje egentlig ikke tenker over som kan gi et stort kalorioverskudd som man muligens bør bli litt mer oppmerksom på.
      Mettet fett er “det farlige fettet” fordi dette øker kroppens produksjon av ugunstig kolesterol, og mye av dette vil dermed “tette” igjen blodkar og som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
      Samtidig så vil mer tilsatt sukker føre til en raskere blodsukker-stigning som igjen vil føre til en fortere sultfølelse og kanskje får deg til å spise mer enn det du egentlig hadde tenkt. Derfor er det lurt å sammenligne produktene når det gjelder tilsatt sukker og antall gram sukkerarter.
      Håper det var et godt nok svar 🙂

    3. Forresten, det at man blir mindre mett av mindre kalorier er jo veldig galt inntrykk da. Føler man det sånn, spiser man nok ganske “feil” i utgangspunktet.
      Det høres nesten ut som man har bestemt seg for at mindre kalorier automatisk betyr mindre mett. Men bare for å ta et veldig banalt eksempel; hva blir du mest mett av? En melkesjokolade på 100 gram som inneholder 550 kalorier, eller en 4 knekkebrød med kjøttpålegg og paprika som tilsammen innholder cirka 300 kalorier?
      Det gjelder bare å velge riktig. 🙂

    4. Yes, jeg er enig når det gjelder sukker, men er usikker på dette med fettet.
      Man kan heller sammenligne hva man blir mest mett av av 1 dl lettrømme eller 1 dl seterrømme. Men når det gjelder sukker vet jeg hvordan dette påvirker blodsukker og sultfølelsen, men hva med fettet. Mange som forteller om sin gode metthetsfølelse etter å spist et måltid med større fettprosent..så derfor jeg er litt skeptisk til lettprodukter, som du kanskje skjønner. Hehe 🙂
      Synes vi burde spise mer naturlig mat, både hmelk og vanlige produkter som ikke er bearbeidet så mye slik som lettproduktene.
      Men det er min mening, og noe jeg liker å lese og finne ut mer om… 🙂 derfor jeg spurte om din mening også

    5. Ja, og det er det som er så interessant og flott med ernæring og kosthold, at vi alle er ulike og også reagerer forskjellig på forskjellig mat. Og en av de største debattene som sikkert kommer til å vare i mange år fremover er nettopp det som handler om “hvor mye av hva” “hvilke produkter er bedre enn noe annet” osv. Det finnes jo de som lever en lavkarbo-livsstil og trives med dette fordi dette er det som funker best for de, mens en annen gruppe mennesker trives best med den “tradisjonelle tallerken-modellen” med 1/3 karbohydrater (pasta/ris/poteter), 1/3 kjøtt/egg/fisk og 1/3 grønnsaker. Det finnes mange nyanser av alle typer dietter, og inn under dette igjen kommer selvfølgelig spørsmålet “hva slags karbohydrater”, “hva slags type fett” osv osv. Det vil alltid være en diskusjon om hva som er “rett” og hva som er “galt”, og jeg sier ikke at noe er mer riktig enn andre, men vil heller opplyse om forskjeller og lignende. Jeg er forresten veldig enig med deg i det med at det er synd det har blitt så populært med ferdigretter og bearbeidet mat, særlig når man har så mange gode og sunne råvarer! 🙂 Det gjelder vel å finne en balanse som med alt annet. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg