I fjor fikk jeg forespørsel fra en av mine tidligere lærere og forelesere fra Høgskolen i Oslo om jeg kunne ha et mini-foredrag om bacheloroppgaven min til andre kommunikasjons-studenter ved HiO. Dette ville jeg jo, og litt av greia var også å bruke sosiale medier til å ta kontakt og gjøre sånne ting uten at man må være fysisk tilstede i samme rom. Dermed ble jeg kobla opp via Skype der samtalen og videobildet ble vist for klassen i Oslo og jeg satt nede her i Spania. Nå har jeg blitt spurt enda en gang om jeg kan snakke litt om helsekommunikasjon og om mitt studiet her i Fuengirola, også denne gangen via Skype. Jeg synes jo dette bare er kjempegøy og sa selvfølgelig ja. Så i dag må jeg huske å foreberede meg litt og lage en oversikt om hva jeg skal si! Så huskelapp til meg selv: Husk penn og papir med ut til solsenga i dag.
Denne gangen må jeg også snakke på engelsk siden det er utvekslingsstudenter som ikke skjønner norsk i klassen i Oslo. Blir spennende! 🙂

Sosiale medier gir uten tvil både forelesninger og den pedagogiske undervisningen et løft og gjør det hele mer interessant og også tiltrekkende for “datagenerasjonen”.  Mine forelesere bruker jo også en del Youtube-klipp og artikler fra Internett i presentasjonene her i Spania. Sosiale medier byr på nye og kunnskapsrike læremåter som bare man helt klart må og vil bruke mer av i årene som kommer. Så her er det bare å blogge i vei og oppdatere Facebook-statusen (med måtehold selvfølgelig) og google seg frem til interessante og underholdende Youtube-klipp og ikke minst holde seg oppdatert hvor og hva politikerne og kjendisene gjør med hjelp av Twitter.

– Silje Bjørnstad –

(Bildet er hentet fra Google)