Ah, ja hvor skal jeg starte? Vi har opplevd så sinnsykt mye de siste dagene og Borneo er bare en helt fantastisk unik øy som har ufattelig mye å by på, både av jungelliv, regnskog, dyr og mennesker. Og hvis du tror det er varmt med 30-32 varmegrader på “White Beach” i Boracay, så er det ingenting mot den varmen og luftluftigheten som møter deg i regnskogen i Borneo! For her er det vaaaaaaaaaaarmt! Men varme liker vi, så for all del, jeg klager ikke.
Uansett, etter så altfor mange timer venting og flyging hit og dit kom vi oss til Kota Kinabalu (hovedstaden på øya) og siden vi hadde booka en 5-dagers wildlife-safaritour stod det en hyggelig mann med skilt med navnene våres da vi ankom flyplassen. Derfra ble vi kjørt til et hotell vi skulle sove på første natta, og vi ble fortalt at vi skulle ta ENDA et fly (innenriks) neste morgen for å komme oss til første stopp på turen. Men vi kom oss opp klokka 05.00 for å rekke flyet, og etter en 45minutters flytur var vi fremme i Sandakan der vi skulle til et “rescue-wildlife”-senter med blant annet orangutanger! Så etter 5-10 minutters gåing i fuktig og varm regnskog kom vi frem til foringsplattformen, og vi ble fortalt at noen ganger kom det orangutanger, og noen ganger ikke. Vi var heldige og fikk se 2 orangutanger og 1 orangutangbaby samt noen andre morsomme og sultne apekatter. Gøy var det hvertfall!
Etter dette skulle vi kjøre båt dypere inn i den større og mer øde regnskogen og med to motorer på 85 hestekrefter hver så er det veldig bra at hverken jeg eller Eirin blir sjøsyke eller er redd for høy fart for å si det sånn, for her gikk det unna! Det har vært mye båtkjøring de siste dagene, og når vi legger oss ligger vi nesten og vugger i senga.
Det er helt ubeskrivelig å sitte i en båt og kjøre på det brune leirefargede elvevannet omgitt av tett regnskog på begge sider og vite at under deg finnes det flere hundre krokodiller mens du speider etter ville apekatter, fugler, slanger og andre dyr i tretoppene når du cruiser forbi. For av og til bråstopper båten fordi guiden har fått øye på noe. Vi drog også på ettermiddags-safari med båten og vi har fått sett masse apekatter (har mistet tellinga, men vi har hvertfall sett 6 ulike arter blant annet neseaper), ulike fugler, sommerfugler, insekter, DIGRE firfisle, slange og vi så også en krokodille, nesten hvertfall.. Alle de andre på båten så den, jeg så så vidt halen og Eirin så den ikke i det hele tatt, men men, den var da der.
Etter middagen på kvelden ble jeg og Eirin sittendes og snakke med en av guidene og to av guttene som jobber på resorten. Det er kanskje dette jeg synes er det beste ved å reise, og bli kjent med de lokale menneskene og å høre deres historier. Det setter virkelig ting i perspektiv. For vi er virkelig noen utakknemlige og selvopptatte beist, og vi aner ikke hvor heldige vi er og hvor takknemlige vi skal være for at vi er født i Norge og har alt som vi både trenger og ikke trenger. Ting vi ser på på TV eller leser i nyheter er noe som så vidt rører samvittigheten din i et par minutter, og så er det glemt igjen. Det å snakke og å lytte til personer og deres historier og meninger i virkeligheten blir så ekte og så nært – det man hører treffer deg bare rett i hjertet. Jeg skal ikke fortelle noe detaljert her nå, men særlig denne kvelden med disse 3 guttene gjorde så inntrykk. De fortalte egentlig ikke noe kjempetrist eller leit de hadde opplevd heller, de bare fortalte om livssituasjonen og deres holdninger i livet – bare det var veldig sterkt å høre på.
Vi traff forresten også ei filippinsk dame når vi fløy ifra Manila/Filippinene til Brunei. Hun skulle jobbe som vaskedame i 2 år der for å tjene penger til seg og sin familie og hun sa blant annet: “Det er første gangen jeg flyr nå, og mannen min og barna mine er i Filippinene mens jeg skal jobbe der i 2 år. Det er trist, men sånn er det. Vi bruker som regel å spise 3 måltider om dagen så vi er jo heldige. Det er ikke synd på oss i forhold til mange andre i Filippinene.”
Hun sier de er heldige som vanligvis får til 3 måltider om dagen samtidig som hun må forlate mann og barn i TO ÅR for å klare å tjene til livets opphold… Da er det ikke noe særlig kult å sitte å fortelle at man skal “reise hit og dit i Asia i seks uker” eller tenke på hvor mye meningsløst og ubetydelig man klager på hjemme i Norge…
Neste dag på safarituren drog vi videre med båten til Turtle Islands, og her er det et begrenset antall turister som får komme på besøk hvert år så vi føler oss veldig heldige. Her var det bare helt fantastisk nydelig! Turtle Islands består av totalt 3 øyer og vi fikk være en natt på den èn av de. En bitteliten øy som man enkelt kan krysse på 10-15 minutter når man går. Her er det hvit og silkemyk strand med krystallklart vann med masse fargerike fisker. Dermed ble det selvfølgelig snorkling og vi fant Nemo!! (Klovnefisk). Vi så maaaange andre fisker og korallrev også. Men dagens høydepunkt var utvilsomt på kvelden. Øygruppa heter ikke Turtle Islands for ingen grunn. Hit kommer nemlig GIGANTISKE hunnskilpadder (bare skjellet deres er cirka 1 meter) for å legge egg og dette fikk vi være med på!! Etter middag kunne vi se store skygger bevege seg oppover stranda og skilpaddene begynte å grave store hull de legger eggene i. Vi fikk til og med komme nært innpå og se en skilpadde ploppe ut egg og hun la rundt 120 egg!!! Tilsammen var det 13 havskilpadder som hadde kommet og lagt egg den kvelden/natta og totalt ble det lagt over 1000 egg.
Det siste på programmet for denne kvelden var å se babyturtles bli sluppet ut på stranda og se de løpe ned mot havet. Og ja, de var supersøte og supersmå!!
Så dette er bare noe av det vi har fått være med på de siste dagene. Det er som dere sikkert skjønner mange mange inntrykk og opplevelser som skal fordøyes når vi nå har igjen 3 netter på Borneo før vi flyr videre til neste destinasjon på fredag: Bali.
– Silje Bjørnstad & Eirin Rogn –