Ja, da var plutselig 6 uker med reising i Asia sammen med verdens beste, morsomste, tålmodigste og kuleste reisekamerat over. EIRIN, JEG SAVNER DEG!!!!!!!!!!!!!! Jeg har ikke opplevd at tida kan gå så fort som den har gjort disse ukene, jeg har ikke opplevd så mye på så kort tid noensinne og jeg har hvertfall ikke ledd så mye og så godt som jeg har gjort de siste ukene – det har sikkert vært minst 4-5 latterkramper hver dag. Sånn går det når to stykker som gjerne snakker før man tenker åpner kjeften, eller kommer med spontanreaksjoner og hyl på grunn av små, uskyldige gekkoer eller såkalte “flyvedyr”.
Etter tilsammen 13,5 time på fly fra Bangkok er jeg nå hjemme på Hanshaugmoen, bedre kjent som Åsnes Finnskog, bedre kjent som “inni skogen”, bedre kjent som “hvor sa du, sa du?”. Og her er det liksom ikke like mye liv og røre som det var Khaosan Road i Bangkok, der vi var for ett døgn siden. Jeg kunne ha reist i flere ÅR, men en gang må man vel tilbake til virkeligheten, og det er ikke til å komme unna at neste uke kommer til å bli en tøff og intensiv uke med både flytting til Oslo og ikke minst heftig eksamenslesing. Jeg har nemlig eksamen i “Sykdomslære” om nøyaktig èn uke. Dermed må jeg dessverre stille meg usosialt tilgjengelig fra og med i dag frem til 26.mai klokka 11.00. Men man har jo alltids Facebook om det skulle være noe viktig.
Og når man først skulle hjem så var det forresten ganske så fantastisk å komme hjem til verdens beste kjæreste som overraska meg på Gardermoen. Og til det nyeste familiemedlemmet, nemlig det lille nøstet her:
- Silje Bjørnstad –
Jeg savner deg og Silje!!!!! Kan vi ikke bare ta en tur til a?! eller du kan bare komme hit til valdres, jaaaa!! <3 SØTE valpen! 😀
Joooo, vi SKAL ta en tur til!!! Bare en til bare.. <3 Jeg er så glad for at vi skal sees neste uke, ellers så hadde jeg dratt opp til Valdres og henta deg!! 😉