I dag har vært en drittdag.

Verdens beste, søteste, herligste gordon setter Sara måtte avlives i dag etter at hun plutselig ble syk før helgen. Alle som kjenner meg vet hvor glad jeg generelt er i dyr, spesielt hunder. Og alle som kjenner meg vet hvor mye Sara betydde for meg. “Hunden er menneskets beste venn” sies det, og det er så sant. De blir som et familiemedlem…

Jeg har gått med en stor klump i magen i hele dag. Egentlig skulle Sara opereres i ettermiddag, men da vi kom til dyrlegen sa hun at en operasjon i seg selv ville være en stor risiko og det var ikke sikkert hun ville overleve. Så sammen med dyrlegen bestemte vi at det beste var å la henne slippe å lide noe mer. En ting er å se ditt eget kjæledyr ligge der på dyrlegebenken og se de ha det vondt, men det å se at de skjønner hva som er i ferd med å skje er bare det jævligste… Det blikket.. De øynene.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så resten av dagen har bestått av intervallgråting og hodepine og innvendig stress. Og når jeg blir stressa så må jeg skrive… 

Sara som alltid har vært hos oss, helt siden hun ble født. 1 av de 7 valpene vi fikk i 2001. Valpen som fikk sin egen stol før hun var 1 måned gammel. 

Sara som var verdens beste venn og turkamerat:

Sara som hadde sin egen skidress for å ikke få snø i pelsen, men som ikke virket så veldig begeistrert for å få tredd på seg en kondomdrakt.  

Sara som elsket å være med ut i skogen og å bade:

Sara som elsket å være med på hytta:

Sara som synes det var like underholdende å se på ekorn som å se på fugler: