Matallergi eller matvareintoleranse?

Som de fleste vet handler matallergi og matvareintoleranse om det å ha unormale reaksjoner på maten man spiser. 

Overfølsomhet mot mat deles gjerne inn i to grupper: Allergiske reaksjoner (også kalt matvareallergi) og ikke-allergiske reaksjoner (også kjent som matvareintoleranse).

Klassisk eksempel: Det å være allergisk mot melk er altså ikke det samme som å ha laktoseintoleranse selv om begge variantene har noe med allergi mot melk- og meieriprodukter å gjøre.

En av de største forskjellene på disse to er at har man en allergisk reaksjon mot mat vil dette involvere immunforsvaret. Symptomer kan for eksempel være kvalme, oppblåsthet, diare, kløe i munn/svelg, elveblest, hudforandringer og kløe.

Eksempler på matvareallergi er melkeprotein-allergi/melkeallergi, egg-allergi, nøtteallergi, fiskeallergi, skalldyrallergi. 

Har man en matvareintoleranse kan dette skyldes for eksempel mangel på et enzym i tarmen, for eksempel laktoseintoleranse. Folk med laktoseintoleranse tåler ikke (eller i svært liten grad) melkesukkeret i melk og melkeprodukter. Disse kan dermed spise og drikke laktosefrie og laktosereduserte meieriprodukter.

Folk med melkeproteinallergi må holde seg helt borte fra melkeprodukter. Et kosthold uten melk og meieriprodukter kan gjøre det vanskelig å dekke behovet for spesielt kalsium og riboflavin.

Noen produktalternativer til folk med melkeproteinallergi:

 

Uvitende
Det finnes mange som går rundt uten å vite at de har en allergisk reaksjon på mat fordi de rett og slett ikke tenker på at plagene de opplever er direkte knyttet opp til kostholdet og derfor forsøker å leve vanlig med plager nå og da. Selv om det skulle vise seg at du har en matvareallergi eller en matvareintoleranse trenger ikke dette å bety at kostholdet blir ensformig og kjedelig.  

Test deg!
Videre er det derfor viktig å teste seg for ulike matvareallergier og matvareintoleranse hvis du opplever plager etter matinntak. Blodprøver og prikktesting er de mest vanlige metodene man først benytter seg av for å se om det kan være noe man reagerer på. Det kan også være aktuell med videre utredning med gastroskopi og eventuelt en vevsprøve (biopsi). 

– Silje Bjørnstad – 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg