Hei og god fredag!
Ved juletider ble jeg spurt om jeg kunne skrive en anmeldelse av boka “Sannheten på bordet” skrevet av Nils Christian Geelmuyden for Tidsskrift for Den norske legeforening.
Det hadde jeg selvfølgelig ikke noe imot, og nå er anmeldelsen publisert. 🙂
Matmytene er servert, klare for å bli avslørt
Sannheten på bordet består av sju kapitler hvor forfatteren gir sine beskrivelser og forklaringer på hvordan maten vi spiser, blir laget, transportert, oppbevart og hvordan alt dette påvirker oss og vår helse. Målgruppen er norske matforbrukere generelt. Formålet er å bevisstgjøre folk på hva de får når de velger mat til seg og sine.
Dette er en viktig bok med mange interessante spørsmål når det gjelder maten vi spiser. Geelmuyden skriver ikke bare om de ulike matvarene vi har å velge mellom, men han tar også for seg hvordan flere matprodusenter jukser med varedeklarasjon, matsminke, sprøytemiddelindustri, fiskeoppdrett og kjøttproduksjon.
Innledningsvis beskriver forfatteren hvordan kroppen kan sammenliknes med en bil, og han illustrerer dette ved å beskrive det enkle valget ved bensinpumpen hvor man enten kan fylle på med diesel eller bensin. Hvis man fyller opp med feil drivstoff, vil man ikke komme langt. «Hvorfor er det da så vanskelig å velge riktig drivstoff til vår egen kropp?» spør Geelmuyden. Som han selv skriver, er det ganske enkelt blitt unødvendig vanskelig å spise riktig.
Geelmuyden legger ikke skjul på at han tviler på troverdigheten til de ulike tilsynsorganene, og han holder ikke noe tilbake for å få frem meningene sine. En god blanding av retoriske virkemidler kombinert med oppsiktsvekkende poenger gjør at det blir interessant å lese om «kjøttskandaler», «genmodifisert dobbeltspill» og «fettmyter», og det er helt klart flere negative sannheter og avsløringer som blir påpekt enn positive overraskelser.
Etter hvert kapittel oppsummerer forfatteren hva vi bør velge under overskriften Så hva skal vi spise?, men Geelmuyden har ingen fagkompetanse på området han skriver om, og det blir til tider mye skremselspropaganda og subjektive påstander. Han er statsviter og journalist, og flere av «rådene» er ganske like de man kjenner fra før. Det er gjort god research og et godt forarbeid, men av og til blir det litt «enkel» kildebruk. Det hjelper ikke å henvise til kilder hvis man ikke har en kritisk holdning til dem.
Det er likevel ingen tvil om at det er mye den norske forbrukeren ikke vet om dagens matforsyning og matprodukter. Boken inneholder mange viktige poenger som vi alle absolutt bør tenke over.
Anmeldelsen kan du også lese her.
– Silje Bjørnstad –
