Hei!
I dag skriver VG.no om privatbarnehagen Eventyrstua i Oslo der barna får servert “luksusmat” som for eksempel russisk kongekrabbe, kalveentrecôte og froskelår.
(Faksimile VG)
Barnehagen har en egen kokk som setter sammen rettene og ukesmenyer. Foreldrene betaler et kosttillegg på 750 kroner i måneden til barnehagen, i tillegg til den vanlige satser på 2405 kroner. Ifølge VG sier daglig leder for barnehagen følgende:
– Vi er opptatt av variert, sunn og næringsrik mat. Jeg skulle ønske at Norge kunne få øynene opp hvor viktig mat og kosthold er i barns oppvekt. Det er veldig fokus på dette, men lite blir gjort. Mat er så viktig, og barnehagen legger grunnlaget for barnas fremtidige helse.
Så er det kanskje et spørsmål som mange stiller seg: “Er det nødvendig med slike gourmetmenyer i barnehagen?”
Fra et ernæringsmessig perspektiv så er svaret: NEI, det er ikke nødvendig med dyr luksusmat i barnehagen.
Hovedfokuset bør være å servere mat som bidrar til et sunt og variert kosthold, noe man enkelt kan få til uten kostbare delikatesser fra havet eller svindyre stykker av kobebiff.
I Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen står det følgende:
Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Dette gjelder enten den er medbrakt eller servert. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene.
Helsemyndighetenes retningslinjer bør ligge til grunn for arbeidet med mat og måltider i barnehagen. Ved å følge retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, vil barn i barnehage få et mat- og måltidstilbud som fremmer helse, trivsel, utvikling og læring.
Mat og drikke (noen utvalgte punkter):
– Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser
– Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
– Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk
– Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene
– Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
– De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2006-03-01-266)
Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse
– Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna … – får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold
For å arbeide i retning av disse målene må personalet …
– Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile.
Når det er sagt så synes jeg man skal se på det positive som denne privatbarnehagen har fått til, nemlig at de har tatt barnas ernæring og utvikling på alvor ved å tilby de variert mat og ikke minst gi de muligheten til å bli kjent med nye matvarer,de skryter jo ikke av at de serverer “gourmetmat”. (Blant annet blir det presisert at barna i denne barnehagen får servert fisk to-tre ganger i uka.)
Et sunt og variert kosthold bidrar til blant annet:
– En normal vekst og utvikling
– Unngår mangelsykdommer
– Godt humør
– Læring og konsentrasjon
– Fysisk aktivitet
– Vektbalanse
– Kostholdet påvirker risiko for sykdommer senere i livet (for eksempel benskjørhet, overvekt, hjerte- og karsykdom).
Bursdagsfeiringer
Jeg personlig tror mye handler om holdninger, vaner og kunnskap. Og man er så klart avhengig av ha noen voksne i barnehagen som faktisk tar tak i situasjonen og gjør noe med det. Det nytter jo ikke med alle mulige fristende, sunne matretter og masse informasjon om ingen får til kunnskapen og matlagingen i praksis. Og jeg har selvfølgelig også forståelse for at det i mange barnehager er de som jobber der som er de må lage maten. Men det er ikke noe hokuspokus å lage enkle, smakfulle og næringsrike retter, og det er ikke dyrt å legge til rette for et sunt og variert kosthold med “vanlige norske matvarer”. Litt mer frukt, bær og nøtter fremfor kaker og is, litt grovere brødmat, litt mer fullkornspasta, litt flere grønnsaker i pølsegratengen, litt flere hjemmelagde supper og så videre. Og la gjerne barna delta i matlagingen og serveringen. I tillegg til å bli kjent med mat og det å jobbe med mat så utvikler man sosial kompetanse og i tillegg kan barna påvirke hverandre til å prøve nye smaker. Så blir kanskje maten litt morsommere og litt mer spennende hvis det samtidig får et mer “barnslig preg”:
Ja, jeg skjønner også at det er enklere å få til dette når man har en egen ernæringsfysiolog, kokk eller lignende i barnehagen, men det betyr ikke at det ikke er mulig å bidra. Sjekk derfor ut disse nettsidene for å få mer informasjon og INSPIRASJON til hvordan du kan være med på å gjøre din barnehage et sunnere sted for barna uten at det skal koste skjorta eller være avhengige av gåselever og sjøkrepshaler:
Melk.no (Gir blant annet tips til hvordan man lager sunnere feiringer.
Fiskesprell (Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge.)
Opplysningskontoret for frukt og grønt (Skriver om blant annet sunnere mat i barnehagene)
Opplysningskontoret for brød og korn (Oppskrifter og tips til sunn brødmat)
(Copyright bilder: Frukt.no)