Hei!
Det er noe jeg ønsker å forklare angående bruk av tittelen “ernæringsfysiolog” som kom som en overraskelse både på meg og mange tusenvis av andre som enten har tatt samme utdanning eller som er under utdannelse.
Jeg har en bachelor i ernæring (samt deltatt på flere fagkurs og ernæringseminarer) og var ferdig utdannet mai 2013. Skolen jeg har studert på heter Atlantis Medisinske Høgskole og første året (medisin grunnfag som består av anatomi&fysiologi + sykdomslære) tok jeg ved skolens avdeling i Spania. Ellers så var jeg student på skolen her i Oslo ett semester (6 mnd) og de resterende semestrene tok jeg som nettstudent. Både før jeg begynte å studere ved Atlantis, samt under studietiden, hadde skolen følgende informasjon på sine nettsider, informasjonsbrosjyrer, studentkataloger og lignende (Følgende tekst er gjengitt uten noen form for redigering eller endringer!):
Atlantis Medisinske Høgskole er en privat høgskole som tilbyr undervisning av høy faglig kvalitet innen medisinske fag og ernæring. Du kan blant annet ta en bachelor i ernæring og bli ernæringsfysiolog, eller en bachelor i medisin som gir mulighet for videre legestudier i utlandet. Studiene ved Atlantis Medisinske Høgskole kan gjennomføres på heltid eller deltid (nettstudier), og alle studiene er godkjent for lån i lånekassen. Du kan velge mellom å studere på skolen i Nydalen, ved vår avdeling i Spania eller på nett. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
“Du kan blant annet ta en bachelor i ernæring og bli ernæringsfysiolog” – ja, nemlig! Derfor har både jeg og flere andre medstudenter kalt oss for “ernæringsfysiologer” – fordi det var den tittelen vi kunne bruke med en bachelor i ernæring.
Sommeren 2014 kom det derimot en kontrabeskjed og et informasjonsskriv om bruk av tittelen “Ernæringsfysiolog”:
Informasjon om bruk av tittelen «Ernæringsfysiolog»
Kjære medlemmer!
I disse dager går KEFF (Klinisk Ernæringsfysiologers Forening) ut med informasjon om titlene “ernæringsfysiolog” og “klinisk ernæringsfysiolog” (se her). For å unngå forvirring ønsker vi i NFE-styret (Norsk Forening for Ernæringsfysiologer) å komme med ytterligere informasjon.
Sakens kjerne er at tittelen “ernæringsfysiolog” er beskyttet i henhold til Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler paragraf 72 nr. 33. I praksis innebærer dette at det er kun personer som tok cand.mag. grad i ernæring (og ikke gikk videre på klinisk) ved Universitet i Oslo som har rett til å benytte tittelen, altså de som ble utdannet før overgangen til dagens bachelor- og mastergradssystem. Som konsekvens finnes det per i dag kun et fåtall ernæringsfysiologer som har rett til å kalle seg dette, og det er ingen nye ernæringsfysiologer som uteksamineres. På den annen side finner vi nå en rekke utdanningsinstitusjoner som gir rett til tittelen “bachelor i ernæring/ernæringsfysiologi/samfunnsernæring”.
At tittelen er beskyttet slik det skisseres i informasjonsbrevet til KEFF, er noe som inntil nylig var ukjent for de fleste- inkludert mange som jobber innen ernæringsbransjen. Så sent som i 2012, defineres tittelen “ernæringsfysiolog” i Kosthåndboken utgitt av Helsedirektoratet slik: “Ernæringsfysiolog er en person med 3årig bachelorutdanning som har særlig kompetanse i forebyggende ernæringsarbeid (generell ernæring) og har kompetanse til å gi forebyggende kostråd og tilrettelegge for et godt mattilbud til ulike (friske) grupper i befolkningen” (Helsedirektoratet, 2012).
NFE jobber aktivt for at kostrådgivning skal kvalitetssikres og gis på et empirisk og vitenskapelig fundert grunnlag for å sikre god og trygg klientbehandling. På årsmøtet 2012 ble det bestemt at veien å gå for å oppnå dette er gjennom å søke en autorisasjon gjennom helsepersonelloven for kandidater som har bachelorgrad i ernæring (som tilfredsstiller visse krav). På denne måten ønsker NFE å synliggjøre kompetansen til de som innehar en akademisk grad innen ernæring i motsetning til de som gir kostråd basert på kurs av kortere varighet eller av egen overbevisning (som i enkelte tilfeller urettmessig benytter tittelen ernæringsfysiolog). Søknaden om autorisasjon er nå under behandling hos Helsedirektoratet og det er ventet et foreløpig tilsvar i februar.
For foreningen og medlemmene i NFE kan det oppstå et lite dilemma i og med at vi har tittelen i foreningsnavnet. I den forbindelse er det viktig å få frem at foreningen har røtter mange år tilbake, helt tilbake til 1972, og var i utgangspunktet en forening for de som den gangen kunne kalle seg ernæringsfysiologer. I våre vedtekter står det at man ved tilsvarende utdannelse (likeverdig utdanning) kan bli medlem i foreningen og det er nå i dag et flertall av disse. NFE har vært i kontakt med Anne Grøholt (avdelingsdirektør i Universitets- og høyskoleavdelingen, Kunnskapsdepartementet) angående foreningsnavnet, og fikk som råd å avvente avklaringen på dette til søknaden om autorisasjon som helsepersonell var avklart.
I søknaden argumenterer NFE for at det er hensiktsmessig å ?gjeninnføre? samt reservere tittelen ?ernæringsfysiolog? for de som innehar en bachelorgrad i ernæring. Dette begrunner vi blant annet med at tittelen er godt innarbeidet både blant lekfolk så vel som fagfolk. Inntil videre vil NFE imidlertid oppfordre medlemmene til å benytte tittelen ?bachelorgrad i ernæring/ernæringsfysiologi/samfunnsernæring?, da denne per i dag i større grad gjenspeiler den faglige tyngden tittelen bygger på.
Med vennlig hilsen
Styret i NFE
Saken ble tatt videre til Helsedirektoratet og det ble søkt om at blant annet ernæringsfysiologer får autorisasjon, uten hell. LES MER OM SVARET FRA HELSEDIREKTORATET HER.
Men det betyr ikke at saken er avsluttet for Norsk Forening for Ernæringsfysiologer jobber videre etter avslaget:
NFE jobber videre etter avslag
Sommeren er over og NFE vil med dette gi dere litt mer utfyllende informasjon om utfallet av søknaden om autorisasjon som helsepersonell for kandidater med bachelor i ernæring og hva NFE vil jobbe videre med i tiden fremover.
SVAR PÅ AUTORISASJONSSØKNADEN
Den 7. juli gikk det ut en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at de ikke ønsker å autorisere nye grupper, deriblant ernæringsfysiologer (les saken her). I et lengre svar som er sendt Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) per post er det redegjort for begrunnelsen for avslaget. Her følger en oppsummering av dette:Det legges tre hovedkriterier til grunn ved vurdering av om helsepersonellgrupper bør omfattes av autorisasjonsordningen:
1. Utdanning: At personellet er utdannet for å arbeide innen helsetjenesten
2. Yrkesrollens innhold: At yrkesrollen innebærer en viss selvstendighet og pasientkontakt
3. Internasjonale forhold: At yrkesgruppen er autorisert eller vurderes autorisert i Norden. I tillegg bør en vurdere andre sammenlignbare lands systemer.
I tillegg til dette finnes flere tilleggskriterier som vektlegges i behandling av søknader:
a) Helsetjenestens behov for nye personellgrupper, herunder behov for at nyepersonellgrupper skal autoriseres
b) Pasientene/brukernes behov for nye personellgrupper, herunder behov for at nye personellgrupper skal omfattes av autorisasjonsordningen
c) Personellgruppens størrelse og organisering, geografisk spredning og fordeling innenfor helsetjenesten
d) Hvorvidt det er ønskelig med dobbeltautorisasjon eller om ordningen med offentlig spesialistgodkjenning bør utvides
e) Myndighetenes muligheter til å vurdere og følge opp nye personellgrupper
f) Personellgruppens sykdomsforståelse, forklaringsmodell og behandlingsfilosofi.
I søknaden som ble skrevet av NFE ble det presisert at utdanningsinstitusjonene som i dag tilbyr bachelorgrad i ernæring (Bjørknes Høyskole, Atlantis Medisinske Høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges Helsehøyskole og Universitetet i Bergen) ikke oppfyller kravene til en utdanning som skal kvalifisere for arbeide i helsetjenesten og autorisasjon som helsepersonell slik de er i dag. Det ble av den grunn foreslått mulige tilpasninger for utdanningsinstitusjonene med bl.a. realfagskrav og mer praksis i studiene, samt en nasjonal prøve som kan lede frem til autorisasjon.
«HOVEDFOKUS PÅ PRIMÆRFOREBYGGING OG KOSTHOLDSVEILEDNING TIL FRISKE»
HOD skriver at Helsedirektoratet ikke kan vurdere søknader om autorisasjon med basis i hypotetiske forhold og vurderingen av autorisasjon er av den grunn basert på innholdet i de nåværende bachelorgradene i Norge. Direktoratet vurderer at en bachelorgrad i ernæring, slik studieprogrammene er bygget opp per i dag, har hovedfokus på primærforebygging og kostholdsveiledning til friske mennesker. Utdanningene vurderes ikke å være rettet inn mot arbeid i helse- og omsorgstjenesten.
Videre vurderes det at yrkesrollens innhold ikke er klart definert, og at det mangler dokumentasjon for at yrkesrollen innebærer tilstrekkelig grad av pasientkontakt. Til sist vurderes det slik at offentlig godkjenning som helsepersonell i andre land på grunnlag av bachelorgrad i ernæring har basis i et mer klinisk rettet og utvidet studieprogram enn den norske bachelorgraden i ernæring. HOD konkluderer med at det ikke anses å være behov verken i helse- og omsorgstjenesten eller hos pasient/bruker for autorisasjon av kandidater med bachelor i ernæring.
NFE gjør oppmerksom på at søknaden om autorisasjon som helsepersonell ikke bør forveksles med å beskytte tittelen «ernæringsfysiolog». Det har vært en diskusjon i ulike sosiale medier om dette i etterkant av avslaget på autorisasjonssøknaden, om det er viktig å presisere at søknaden om autorisasjon som helsepersonell og det å kunne bruke ernæringsfysiologtittelen er to forskjellige saker.
HVA GJØR NFE VIDERE?
NFE fortsetter arbeidet med å åpne for at kandidater med bachelor og master i ernæring kan bruke den veletablerte tittelen «Ernæringsfysiolog». Vi har vært i samtale med Kunnskapsdepartementet (KD) som har anbefalt oss å sende et innspill til KD om saken. KD er i en tilsvarende prosess med søknader om å få beskyttet titlene «Sivilingeniør» og «Siviløkonom» (se her for mer informasjon). Saksbehandlingen i disse sakene er enda ikke avsluttet, og KD rådet derfor NFE til å sende et innspill for å belyse problemstillingen rundt ernæringsfysiologtittelen, slik at dette kan behandles i samme omgang.
NFE sendte derfor den 19. august 2014 et innspill til Kunnskapsdepartementet der vi argumenterer for at tittelen «Ernæringsfysiolog» fortsatt skal være en beskyttet tittel, men at utdanningsinstitusjoner som utdanner kandidater med bachelor i ernæring kan tildele tittelen som tilleggstittel på utstedte vitnemål
Det ble muligens mye informasjon, men poenget mitt er at dette har ført til at mange med bachelorgrad i ernæring synes det er vanskelig å faktisk gi en beskrivende og god tittel på hva man egentlig arbeider med. Noen kaller seg selv for “ernæringsprofesjonell”, andre for “kostholdsveileder”, eller så er det mange som også sier ernæringsfysiolog, men da presierer at man er “ernæringsfysiolog med bachelor i ernæringsfag”. Selv veksler jeg mellom litt ulike ting, men hovedsakelig blir det “ernæringsfaglig rådgiver” da jeg jobber en del med konsulent-virksomhet. Det som jeg tror, er at mange av de med bachelorfag i ernæring ikke ønsker å bli satt i samme bås som “alle andre” som har tatt et helgekurs om kosthold eller vært på et todagers-fagseminar med ernæring som hovedtema. Ikke misforstå meg, det er veldig bra at stadig flere interesserer seg for kosthold og ernæring og ikke minst lærer mer om det ved å lese ulike studier, fagartikler og fagbøker, men man lærer ofte litt mer på tre år enn det man gjør på et par helger eller 2-3 uker. Akkurat som at kliniske ernæringsfysiologer med mastergrad lærer mer og går gjerne dypere inn på enkelte temaer i løpet av de fem årene man studerer, enn det man gjør med en bachelorgrad på tre år.
Så her er en liten beskrivelse av hva det innebærer å ha en bachelorgrad i ernæring:
Ernæringsfysiologi omfatter sammenhenger mellom kosthold, næringsstoffer og helse på cellenivå, individnivå og samfunnsnivå. Fagområdet inkluderer kunnskap om kjemi, biokjemi, anatomi, fysiologi, sykdomslære, psykologi, kommunikasjon og vitenskapelig metode, samt beskrivelse og analyse av forekomst, årsaker og konsekvenser av ernæringsproblematikk. Sentralt i faget står offisielle anbefalinger for ernæring og kosthold. Disse anbefalingene er forskningsbaserte. Innsikt i vitenskapelige metoder innen medisinsk og ernæringsvitenskapelig forskning er grunnleggende i fagområdet, hvilket knytter det nært opp mot andre medisinske fag. Studiet fokuserer derfor på betydningen av ernæring og kosthold for helsen gjennom hele livsløpet, med særlig vekt på forebygging av livsstilsykdommer.Studiet har både et biologisk og et samfunnsrettet perspektiv og vektlegger kunnskap innen forebygging, kartlegging og behandling av ernæringsrelaterte tilstander i ulike befolkningsgrupper.
Man lærer å sette opp en kostholdssykehistorie, beregne inntak av næringsstoffer og vurdere kosthold. Temaer som dekkes er bl.a. mikronæringsstoffer og kosttilskudd, motivasjon for endring i kosthold, ernæring ved trening, metabolsk syndrom, utvikling av overvekt, diabetes type 2, hjerte-og karsykdommer, og ernæring i forskjellige faser av livet. Med en bachelorgrad i ernæring kan man blant annet jobbe med kostveiledning til enkeltpersoner og grupper eller jobbe tverrfaglig i samarbeid med legesenter, bedriftshelsetjeneste eller treningssenter. Man har grunnkompetanse for arbeid ved opplysningskontorer, innen næringsmiddelbransjen og i matvareindustrien. Utdanningen gir et tverrfaglig fundament og et godt faglig grunnlag for videre utvikling av kompetanse som etterspørres i samfunnet. Etter endt bachelor i ernæring innehar du også relevant fagkunnskap for å arbeide innen helseadministrasjon, for eksempel i kombinasjon med utdanning i økonomi, ledelse, samfunnsplanlegging eller jus.
Med andre ord, man lærer ikke bare å sette opp kostholdsplaner eller hva slags næringsstoffer maten består av. Ernæring er så utrolig mye mer enn som så 😉 Og det er noe av det beste jeg vet med å ha en utdannelse innen dette faget, at mat, matvaner, ernæring og kosthold er noe som engasjerer alle og derfor også skaper mange ulike jobbmuligheter.
Og en annen viktig ting jeg mener er så utrolig å være klar over er å være klar over at man faktisk blir aldri ferdig utlært. Ernæring og kosthold er vitenskap, studier, erfaringer og meninger satt i større perspektiv og ulike kontekster – og det kommer stadig noe nytt på disse ulike arenaene. Det handler også om empati, hvordan man jobber med ulike mennesker med forskjellig bakgrunn og preferanser, det å kunne være en god og forståelig lytter samtidig som man skal være en pålitelig samtalepartner, og så videre.
Jeg synes denne setningen sier mye:
“Jo mere en lærer – jo mere skjønner en hvor lite en kan”.
– Silje Bjørnstad –
Også bare et lite bildedryss fra min tid som student i Spania, HERREGUD så gøy vi hadde det!!! 😀 (Har du muligheten til å studere i utlandet så GJØR DET! Det er en opplevelse og erfaring du bare ikke vil gå glipp av 🙂 )
Veggen i leiligheten min var dekorert med flotte notater og tegniner relatert til studiene:
Say no more:
Uten musefletter så jeg slik ut:
Noen år siden ja…..
Det ble en deilig kombinasjon av både forelesninger, strandliv, turer til storbyer, uteliv, shopping og soling 😀
Så fikk jeg besøk av menn i One-Piece-drakt.
Jeg inviterte på fiskebollemiddag:
Jeg hadde tydeligvis dilla på leopard-mønster en periode…..
Solbriller derimot, har jeg alltid vært, og er fortsatt stor fan av:
Og jeg smakte gojibær for første gang. En boks kostet vel cirka 16 kroner? Bare bittelitt rimeligere enn det superbærene koster i Norge. 😉
Hej Silje 🙂
Mitt företag kommer snart lansera våra senaste eleganta modeprodukter och göra en exklusiv förlansering till större bloggare och kändisar.
Eftersom du bloggar om mode och har en cool stil som passar vårt varumärke får du gärna välja ut en modell och färg som du gillar.
Maila mig om det hade varit intressant så kan jag berätta mer och skicka bild på våra produkter
Ha en bra dag! 😉
Carl