Hei!

Det er mange meninger om brød og brødvaner. Noen klarer seg bare ikke uten den tradisjonelle brødskiva med ost, mens andre helst unngår brød fordi man kanskje mener at man blir oppblåst og uvel, ikke får en god metthetsfølelse og så videre. Uansett så er og blir nordmenn et brødspisende folk. Og på grunn av det store inntaket av brød gjør denne matvaren til en viktig kilde til blant annet kostfiber, B-vitaminer og jern i kostholdet vårt. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Om brød er “sunt” eller “ikke sunt” kommer helt an på. For det er store variasjoner mellom de ulike brødtypene og derfor også store variasjoner på næringsinnholdet. I tillegg handler det også om individuelle preferanser og måtehold. Og hva man eventuelt har som pålegg på skiva eller hva man spiser sammen med brødskiva er også med på å avgjøre hvor næringsrik brødmåltidet ditt er.  

16.oktober er det Verdens brøddag og dermed en fin anledning til å bake ditt eget brød, og ikke minst en sunt og næringsrikt brød. I tillegg så er det lettvint, rimelig og duften av hjemmebakt brød er vel noe de fleste setter pris på? 😉

Jeg har flere ganger tidligere forklart hvorfor grovt brød er bedre enn fint og halvgrovt brød, og gjentar gjerne meg selv:

Det anbefales et inntak på 25-35 gram kostfiber hver dag og de grove brød- og kornvarene er en god og viktig kilde til dette. I tillegg vil de grove brød- og kornvarene inneholde flere vitaminer og mineraler sammenlignet med de mindre grove variantene. Ekstra grovt brød gir faktisk to til tre ganger mer kostfiber i forhold til fint brød.

For å hjelpe oss forbrukere med å velge det beste alternativet ble det i 2006 innført “brødskalaen” her i Norge. Dette er en merkeordning for mel- og bakeribransjen som er ment til å gjøre det lettere å fastslå hvor grovt brødet er. 

Å bedømme hvor grovt et brød er ut fra utseende/farge kan gjøre at du blir lyst. For eksempel kan et lyst brød være bakt med mye sammalt mel, mens et mørkt brød kan være bakt med kun siktet mel, men ha få tilsatt farge eller lignende. 

Brødskalaen er ment som et verktøy for forbrukeren til å lettere velge et grovere og mer næringsrikt brød.

FINT BRØD

• 0-25% sammalt mel eller hele korn

HALVGROVT BRØD

• 25-50% sammalt mel eller hele korn

GROVT BRØD

• 50-75% sammalt mel eller hele korn

EKSTRA GROVT BRØD

• 75-100% sammalt mel eller hele korn

Men i tillegg brød du også se etter grovhetsprosenten for å ha full kontroll og at du unngår følelsen av “å bli lurt”. Fordi mange grove brød kommer akkurat innenfor grensen til grovt, med for eksempel 51 %. Det betyr at mange grove brød ikke er særlig mer grove enn et mellomgrovt brød. Grovhetsprosenten står enten oppgitt under brødskalaen eller så er den oppført sammen med ingrediens- og næringsinnholdlista bak på emballasjen. For eksempel kan det stå på et grovt brød: Grovhetsprosent: 69. Og dette er da et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51.

En kort forklaring om mel og “grovheten” på melet:

Når det gjelder de tradisjonelle bakemelene som er laget av korn finnes det tre hovedkategorier: siktet, sammalt og helkorn. Dette sier noe om hvor fint eller grovt kornet har blitt malt og har derfor betydning for næringsinnholdet for meltypen. 

Når hele kornet brukes sier man at utmalingsgraden er 100 prosent (Dette er altså positivt). Ønsker man et finere mel så tar man bort deler av kornet og får en lavere utmalingsgrad. Innholdet av næringsstoffer reduseres med synkende utmalingsgrad. Dette betyr at mel med lavere utmalingsgrad har lavere innhold av vitaminer, mineraler og fiber. For eksempel så har sammalt mel av hvete og rug tilnærmet 100 prosent utmaling, mens siktet hvetemel har en utmalingsgrad på 78 prosent. 

Så for å få et sunt og næringsrikt brødmåltid anbefales følgende:

– Når du kjøper brød så sjekk grovhetsprosenten på brødet. 
– Baker du eget brød så bruk næringsrike melvarianter; fullkornsmel og sammalt mel, bruk gjerne også andre næringsrike meltyper for variasjon og for å øke næringsinnholdet av andre vitaminer og mineraler – for eksempel sesammel, havremel, mandelmel
– Bland gjerne inn nøtter og frø når du baker ditt eget brød. Dette vil bidra til et høyere innhold av vitaminer og mineraler, protein og sunne fettsyrer
– Spis brødskiver med proteinrikt pålegg fremfor pålegg som inneholder en god del sukker og som bidrar med få av de gode næringsstoffene. Velg for eksempel magert kjøttpålegg, egg, fiskepålegg og ost fremfor sjokoladepålegg og syltetøy. (Og ikke glem grønnsakene! Pynt med tomat, agurk, paprika, bønnekarse, druer etc)

I anledning Verdens brøddag 16.oktober så arrangerer Opplysningskontoret for brød og korn kampanjen “Så et håp”:

Og så en liten påminnelse helt til slutt fra Opplysningskontoret for brød og korn:

Ha en herlig torsdag!

– Silje Bjørnstad –