Det skriver svenske Sanna Lundell i en kronikk hos svenske aftonbladet.se.

Hun mener at matbutikken er en stor sukkerbombe med sukkerrike brød, yoghurter, smørbrød og pålegg.

«Til og med leverpostei, pølser og skinke inneholder en god del tilsatt sukker», står det i innlegget. 

LES HELE INNLEGGET HER. 

Jeg ser mange likheter mellom svenske matvarer som Sanna nevner og tilsvarende produkter her i Norge, som for eksempel yoghurter, drikkeprodukter, frokostblandinger og brød – og kanskje særlig de produktene som på en eller annen måte henvender seg til de små.

Side2 har flere ganger skrevet om produkter med et navn og emballasje som retter seg mot barn og som kan gi et inntrykk om at dette er et sunt produkt, uten at det nødvendigvis er korrekt. I dag trenger man absolutt ikke å gå til godterihyllen for å få tak i produkter som inneholder haugevis med tilsatt sukker.

Det er jo ingen stor overraskelse at sjokolade, drops og annet snop fra godterihyllen kan være sukkerbomber. Men det er klart det blir en utfordring når “vanlige” matvarer inneholder store mengder sukker uten at man egentlig tenker over det.  

Et eksempel er denne fruktdrikken som faktisk bidrar med et sukkerinnhold på nesten 24 gram per boks, cirka 12 sukkerbiter. 

LES MER HER: Synes du denne ser sunn ut?

Og søtpålegg-saken der jeg skrev om Nugatti-boksen som inneholder 150 sukkerbiter engasjerte også veldig mange. 

Én av disse inneholder hele 150 sukkerbiter

Et annet eksempel er yoghurter. Her kan det være STORE forskjeller på innholdet av tilsatt sukker. Sanna mener at «godisyoghurt» er et bedre navn på mange av yoghurtalternativene og ja, disse har vi i Norge også.  

Q-yoghurtene med oreo og melkesjokolade fikk mye oppmerksom da de først kom på markedet, nettopp på grunn av sukkerinnholdet.  Q Yoghurt med vaniljesmak og Oreo inneholder tilsatt 16,7 gram tilsatt sukker, noe som tilsvarer cirka 8 sukkerbiter i et beger. Melkesjokolade-varianten inneholder 20,2 gram tilsatt sukker, noe som tilsvarer cirka 10 sukkerbeger i et beger.

– Dette er ikke mat, mente ernæringsfysiolog Camilla Andersen.

Helsedirektoratet anbefaler at vi ikke får mer enn 10 prosent av energiinntaket vårt fra tilsatt sukker. Dette tilsvarer cirka 40 gram tilsatt for barn, i gjennomsnitt cirka 20 sukkerbiter.  Mange mat- og drikkevarer har et naturlig innhold av sukker og disse blir oppgitt som sukkerarter i beskrivelsen av næringsinnhold til produktet. For eksempel så har melk et naturlig innhold av melkesukker, og et eple har et naturlig innhold av fruktsukker. Men når du spiser matvarer som inneholder naturlige sukkerarter vil man som regel i tillegg også få med seg nødvendige næringsstoffer som kroppen trenger. Sukker som derimot ikke finnes i naturlig form i mat og drikke, men som tilsettes ved produksjon eller matlaging kalles derfor tilsatt sukker. Det er denne type sukker man ikke bør spise for mye av da dette kun gir “tomme kalorier” og som ikke innholder viktige vitaminer og mineraler. 

Det er ingen hemmelighet at overvekt, fedme, type 2-diabetes, hjerte-karsykdommer og andre livsstilssykdommer er en av de største helseutfordringene i dagens samfunn. Hva man spiser og drikker er av stor betydning for hvordan kroppen fungerer, både fysisk og psykisk.  Som jeg har skrevet tidligere så finnes det også mye bra i matbutikker, men det er helt klart at mye kan bli bedre! 

Jeg tror det handler mer om bevissthet, kunnskap, vilje og psykisk helse fremfor hvor stort utvalget er når det gjelder å både velge og å spise variert, næringsrikt og sunt. Men det skal ikke være nødvendig å måtte være en “ernæringsnerd” som elsker å lese ingredienslister og næringsdeklarasjon på absolutt alt man kommer over for å enkelt å velge det mest næringsrike alternativet i ulike matvaregrupper. De fleste er klar over at frukt og grønt er et bedre valg enn tradisjonell melkesjokolade og drops. Eller at det groveste brødet er et mer næringsrikt og sunnere alternativet fremfor loff. Men det blir jo en utfordring da mange “vanlige matvarer” også blir en kilde til tilsatt sukker i hverdagen. Som for eksempel nøkkelhullsmerkede frokostblandinger som HavreFras, kesam, makrell i tomat eller Skyr. Ikke at dette er produkter som er “feil” eller sukkerbomber og inneholder store sukkermengder i hvert enkelt produkt, men totalt sett kan det fort bli mer enn hva man er klar over.

Hvorfor er det da så vanskelig? Hva er det som er vanskelig? Og hvem er det som har skylda? 

Er det butikken som har ansvaret for vareplassering og innkjøp? Er det produsentene som er de som lager de ulike mat- og drikkeproduktene? Er det for dårlig merking? For dårlig informasjon? Er det forbrukerne og foreldre? Er det barna som sier de har lyst på noe søtt? Er det media? Hva skal til for å kunne bidra til et sunnere og friskere Norge?

(Copyright: Colourbox)

 Jeg har selvfølgelig ikke ett enkelt fasitsvar, men vet at dette er et komplisert og følsomt tema med flere svar og meninger. Og nettopp derfor er det så viktig å høre og ikke minst prøve å forstå flere av de som engasjerer seg i en slik diskusjon. 

Det som jeg uansett synes flere skal tenke over er denne avslutningssetningen til Sanna Lundell:

“Vi skulle aldrig ens drömma om att ge våra husdjur fredagsglass, ­sötad mat eller läsk att dricka. Vi vet att de skulle bli sjuka då. ­Ändå blundar vi hela vägen till plock-­godishyllan och dukar.”

Og oppi alt hysteriet om kropp, mat, sunnhet, sukker og kosthold så vil jeg nok en gang bare påpeke:

Ett usunt måltid gjør deg ikke usunn, som på samme måte som at ett sunt måltid ikke gjør deg sunn. 

Om ett produkt eller måltid er sunt eller ikke må settes i en helhetlig kontekst der man ser på sitt totale matinntak og kosthold om man skal si noe om hvor næringsrikt og sunt man spiser – det er ikke det ene matvalget alene som avgjør dette.

– Silje Bjørnstad – 

(Opplysninger om tilsatt sukker er fra kostveilederen somebody.no)