I går hadde jeg en helt fantastisk treningsøkt. Er helt utrolig hva en helg med to hviledager, sjokolade og Grandiosa kan ha å si gitt :p
Neida, det ikke bare blitt ferdigmat og godteri, men restitusjon kombinert med riktig og ikke minst NOK energipåfyll er viktig. Og ikke minst så er er det deilig å få bekreftelse på at vektoppgangen de siste årene faktisk også er muskelmasse – for i går tok jeg ny pers med chins med ekstra vekt. Det ble 2repsx15kg og 1rep med 17,5kg ekstra. Målet er å klare 20 kg ekstra i løpet av våren 🙂
Jeg har nok gått opp 5-6 kg siden jeg klarte min første chins, og har jevnt og trutt økt både i forhold til styrken og kvaliteten på repetisjoner (mer kontroll og stødigere reps) selv om jeg nå altså har noen kilo til som skal også skal dras oppover. Ikke at kiloantallet på badevekta har noe å si, men jeg vet at mange jenter henger seg opp i det og er redd for å spise nok mat, særlig i forhold til fremgang i styrketreningen. Jeg er jo av den typen av at jeg tenker “yes, nå blir det ekstra “trøkk” på trening i morgen” hvis jeg spiser noe som mange klassifiserer som “usunt” (les: iskrem, sjokolade, pizza, etc), fremfor å bruke energi på å få “dårlig samvittighet”. Grøss, For som jeg har sagt så uendelig mange ganger før: Det er ikke ett produkt eller ett måltid som er med på å avgjøre om du har et sunt og variert kosthold. Det er helheten og det totale matinntaket over tid som har noe å si. Så det så.
Anyway, tilbake til min endorfin-rus i går.
Her er 17,5 kg ekstra:
Og ny pers med 20 dips – 3 mer enn forrige gang jeg testet.
Dette er forøvrig et bevis på at mye også sitter i hodet. Faktisk så skulle jeg her bare sjekke teknikk og kjenne på dipsstyrken etter at skulderen min de siste månedene ikke har vært helt samarbeidsvillig, men nå begynner ting å kjenne ut som før igjen. Så jeg tenkte at jeg i i alle fall kunne prøve over 10 dips. Da jeg klarte de første 10 så tenkte jeg at dette kjentes jo bra ut, så nå skal jeg jaggu prøve å sette ny pers. Så kom jeg til 14, og det var tungt. Men så kom jeg til 16, og så 18, og da var jeg så innstilt på å klare 20 at det ikke var snakk om å gi seg da jeg først var så nære. Så ble det 19. Og akkurat 20 der jeg så vidt klarte å presse meg opp, men jeg klarte det! Og denne dips-persen var i tillegg etter benkpress og chins-ene. Med andre ord, så ble det en passe digg syrefest i armene mine etterpå, og det ble ikke noe arm- og skuldertrening på meg i dag for å si det sånn ;p
Men poenget er at det er så JÆVLA digg og ikke minst gøy hver gang man blir litt sterkere, litt bedre teknisk, litt flere repetisjoner og så lignende. Det er bare så innmari ubeskrivelig. Jeg “konkurrerer” jo bare mot meg selv og målet er å stadig slå meg selv, noe som gjør at jeg ikke trenger å “stresse” med å rekke det ene eller det andre. Det er min trening, mine mål, mine personlige rekorder og min endorfinrus som står i sentrum og det er det som betyr noe for meg og som gir meg så uendelig mye.
