God mandag!
Først og fremst:
Terapi. Egentid.
Og en liten bildeupdate fra helga og AFPT Convention:
Jeg visste at både august og september ville bli travle måneder, men at det skulle bli så hektisk som det er i denne perioden nå hadde jeg faktisk ikke trodd. Det i seg selv er jo egentlig bare positivt, og det er ikke det at jeg ikke trives med å ha masse forskjellig å gjøre og alt det der, men akkurat egentid og trening må jeg bare få prioritert i en hektisk hverdag fordi det er min form for påfyll, min form for terapi.
Så denne uka startet med en treningsøkt før jeg hastet videre i jobbmøte og nå har hatt hjemmekontor siden (og jeg er langt fra ferdig), med innlagt bloggpause :p
Er det noe jeg har lært de siste årene så er det virkelig det at man ikke kan (eller skal) si ja til alt, at det er lov å takke nei og at man ikke kan rekke og fikse alt man har lyst til eller har muligheten til. Og akkurat nå har jeg en sånn periode der alle deadliner, mailer jeg ikke har fått svar på på flere uker blir plutselig besvart, ulike mulige jobbeoppdrag, jobbreiser, foredrag og møter bare skjer absolutt samtidig. DET krever organisering og planlegging for å si det sånn, og det går jo fint (jeg er en evig organiserings- og kontrollfreak), men jeg må bare skrive det ned med mine egne ord og rett og slett si til meg selv at det er greit å ikke være med på alt, selv om det kan være kjipt.
Det som er en stor fordel for meg er jo at jeg kan ta med meg macen og telefonen nesten hvor som helst og jobbe derfra, hvis ikke jeg hadde hatt den muligheten så hadde det jo bare blitt veldig problematisk og utfordrende for å si det mildt. Så igjen må jeg også minne meg på hvor heldig jeg er som har den jobben og de mulighetene jeg har. Og jeg GLEDER meg alltid til å gå på jobb, enten det er på Side2/Nettavisen, jeg skal holde foredrag, organisere fotoshoot, lage presentasjoner, møte klienter eller skrive artikler hjemmefra. Det blir en livsstil og noen ganger så må man bare innse at man ikke rekker alt man har lyst til og at man skal prioritere det som gir deg energi, motivasjon og glede fremfor å ha dårlig samvittighet for ting man “ikke” får gjort. Det vet jeg bare blir både fysisk og psykisk slitsomt, så å heller bruke den samvittighetsfølelsen til å i stedet føle seg bra for alt man faktisk får gjort er så mye bedre.
Jeg skriver dette rett og slett fordi i likhet med trening så er også det å skrive en slags terapiform for min del (er en grunn for at jeg har blogga siden 2007 lissom, i tillegg til at jeg faktisk lever av å skrive :p), samtidig som jeg av og til må minne meg selv om at det ikke er krise å si nei, enten det er i jobbsammenheng, sosiale sammenkomster, presseturer etc.
Egentlig så vil jeg faktisk bare si takk til dere som gir meg denne muligheten til å kunne jobbe og leve som jeg gjør, og overlever med “stresse-Silje” i de mest hektiske periodene. (Jeg vet dere er innom og leser bloggen, det har dere alltid gjort og det vil dere alltid gjøre, haha).
Og dette var virkelig ikke ment som noe personlige innlegg i det hele tatt, men bloggen er rett og slett en finfin plattform til å informere flere samtidig, så hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg eventuelt ikke svarer på meldinger med en gang, ikke kan være med ut å spise middag eller ta en kaffe på formiddagen så er det mest sannsynlig enten fordi jeg er på forskningsdagene (neste uke), er på shoot for et blad jeg skriver for, sitter på Side2/Nettavisen, leker koordinator-prosjektleder for en oppdragsgiver, lager powerpointpresentasjon eller er og trener ;p
Også gleder jeg meg så sykt til jeg kan reise til Finnskogen å gå turer med Lexie i høstskogen. Det er et mål for oktober måned ;D Jeg savner vovsen, lukten av nytreska åker og høst-på-lands-bygda så innmar at jeg kan grine! ;p
Det jeg uansett skal frem til er at alt står veldig bra til, its just “so little time, and so much to do” :p
– Silje Bjørnstad –