Hei, jeg heter Silje og drikker ikke alkohol.

Slik føler jeg av og til må presentere meg når jeg er i festlige lag som julebord, ute på byen eller skal bestille meg noe å drikke i en eller annen bar sammen med andre. 

Ikke alltid, men ofte. 

Jeg har vel ikke drukket alkohol de siste syv årene og de fleste som kjenner meg vet dette, og jeg har heller aldri opplevd noen negative reaksjoner på dette, slik at det er klart. 🙂 

For jeg har ikke noe imot at folk spør, og jeg har ingenting imot å forklare hvorfor. Det er den litt underliggende negative tonen jeg sliter med når folk spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol, akkurat som man finne “godkjente unnskyldninger” for å ikke drikke.

Og før jeg får forklart meg er det mange som ofte har “svaret” før meg også:

– Åh, er du gravid? (dette er en klaaaaassiker. Og bare så det er sagt, nei, jeg er ikke gravid)

– Åh, er du på slankern du eller? (Nei, dette har heller ikke vært en grunn for meg for å ikke drikke alkohol)

– Åh, har du begynt et sånn derre “sunt og bedre” liv du eller? (Jeg har de siste årene trent regelmessig og spist sunt og variert uten å være fanatisk, så at jeg har startet et sunt og bedre liv enn det jeg lever og har levd de siste årene kan jeg heller ikke akkurat påstå)

Dette er bare noen av kommentarene som man ofte blir møtt med. 

Altså, jeg har smakt alkohol og også vært sjarmerende beruset mang en gang (LES: dritings). Jeg vokste opp på landsbygda og her var det ikke akkurat vanskelig å tak i alkohol hvis man ønsket det. Så i mine yngre dager ble det både sprit, øl og sprudlevin (les champis) på meg også, men at jeg nøt smaken av alkohol kan jeg vel ikke akkurat påstå. Jeg nøt heller ikke dagen-derpå der alkohol og nattmat kom i retur i en herlig blanding etterfulgt av dundrende hodepine og tak som snurret rundt. En gang var jeg så fyllesyk i to dager på rad at jeg endte med å spy på en full skolebuss tidlig om morgenen – veldig kult…

Det kan være mange grunner til at noen mennesker velger å ikke drikke alkohol. Familierelasjoner, sykdom, penger og så videre.

Ok, så hvorfor drikker jeg ikke alkohol?

Først og fremst: jeg liker det ikke. Jeg har aldri syntes at et glass vin, en øl, et glass likør eller hva det nå enn måtte være har smakt godt. Et unntak er ENKELTE ølsorter som jeg har smakt på de siste årene og som faktisk var digg (for eksempel “spesialøl” med en fruktlig smak som fås kjøpt på restaurant og lignende). 

En annen grunn for at jeg ikke drikker alkohol er fordi jeg aldri klarte å lære meg å like det slik at jeg visste hvor alkoholgrensa mi var i mine yngre dager. Med andre ord så prioriterte jeg å drikke mest mulig på kortest mulig tid, noe som igjen resulterte i at jeg slokna så altfor tidlig. Dagen etter huska jeg et par timer av festen, mens de andre hadde holdt ut hele kvelden, gått ut på byen og så videre. Jeg synes det er mye morsommere (og helt klart tryggere) å kunne være med på hele festen og være med ut å danse fremfor å ligge halvdød foran toalettskåla med oppkast i håret og øyne som ikke klarer å fokusere. Ergo; jeg trenger ikke alkohol for å ha det gøy og til dere som lurer på hvordan jeg har det gøy ute på byen uten alkohol…. Tenk litt på det spørsmålet…. 😉 For min del høres det mer trist ut å måtte ha alkohol for å ha det gøy, enn å faktisk ha det gøy uten alkohol.

Joda, jeg har smakt og drukket alkohol, og vært på fylla jeg også:

Men det er mye morsommere å være ute på byen der man faktisk klarer å ha øyene oppe: 

En tredje grunn til å ikke drikke alkohol er rett og slett fordi det passer inn i min livsstil. Alkohol er som gift for kroppen og det er jo godt kjent at et overdrevent alkoholinntak ikke akkurat har en positiv effekt på helsa.

 

En annen fordel med å ikke drikke alkohol er at man kan bruke pengene sine på andre ting enn dyre uteøl, vinflasker og dagenderpå-takeaway.

Og så er det heller ikke til å unngå at det er jo godt å slippe både fylleangst, fyllesyke og fyllenerver dagen etter. Det er SÅ deilig å våkne opp etter en sen natt og kjenne at man faktisk er klar for en eventuell treningsøkt eller cafebesøk uten å være kvalm eller å ha skallebank.

Digg er det også å kunne kjøre og reise hjem når man vil hvis man er borte. Så slipper man i tillegg dyre taxiregninger. 

Og nei, og ikke drikke alkohol har heller ikke noe med religion å gjøre (jeg har meldt meg ut av den norske statskirke), og jeg er heller ikke medlem av anonyme alkoholikere eller har hatt/har et alkoholproblem.

Så til slutt om hvorfor det heller ikke frister å smake på alkohol lenger: Jeg har ikke drukket alkohol de siste syv årene (jeg er nå 28). På nyttårsaften ifjor var jeg og Fredrik i Berlin der vi var ute å spise og blant annet fikk en dessert med navnet “Champagne variations” – en dessertskål med ett-eller-annet som var “marinert” i champagne pluss noen konjakk-kuler. 1.nyttåsdag ble tilbrakt ved doskåla og i senga. Jeg tror jeg faktisk ble “fyllesyk” av bare den bittelille mengden med alkohol fordi kroppen min aldri får den type drikkevare ellers. Jeg og Fredrik hadde spist det samme og det var heller ikke noe annet som skulle tilsi at jeg skulle bli dårlig, og ikke han. 1.nyttårsdag kom ALT opp igjen og litt til (vi snakker sånn grønn magesyre-oppkast, koselig det…) og jeg sov 3/4 av dagen. Det ga meg i alle fall en fin påminnelse om hva jeg ikke går glipp av. 

Så er det viktig å understreke at jeg selvfølgelig ikke har noe imot folk som drikker! Men derfor synes jeg heller ikke at folk skal se ned  på de som velger å la være heller. Folk må jo få velge selv, men stå for de valgene du tar og ikke la deg presse av andre som mener at du “må” drikke for å kunne “passe inn”, ha det gøy og så videre, uansett hva det er snakk om. 

Spill på lag med kroppen og hodet. 

– Silje Bjørnstad – 

LES OGSÅ SIDE2-SAKEN: Folk bør slippe å forsvare at de ikke alkohol

Blogginnlegget er inspirert av denne saken: 13 things Im tired of hearing when people find out I don`t drink.