Alright, da var desember i gang og årets julemåned begynner med diettstart for min del. 

For frem til mars/april 2016 så er målet mitt å konkurrere i Athletic Fitness, og å gjøre det bra. 

Athletic Fitness er en fitnesskonkurranse som består av en symmetridel og en styrkedel. I symmetridelen er det rett og slett kroppens symmetri og poseringene man gjør som skal vurderes, mens i styrkedelen er det om å gjøre å bli best i pullups, dips og roing. Det gjelder altså å ta så mange godkjente pullups som mulig (eller chins som de kaller det i Athletic Fitness, det er altså kroppshev med håndflaten vendt fra deg), ro så langt du klarer på 1,5 minutt og dermed ta så mange godkjente dips som mulig. Denne styrkerunden utføres på følgende måte: man har 1,5 minutt til å klare så mange pullups som mulig. Deretter går man rett over til romaskinen og ror så langt man kan i 1,5 minutt. Så får man 30 sekunder til å hente seg inn og deretter starte på dips. Man skal forresten ikke posere i blingbling-bikini eller høye hæler når man står på scenen i Athletic Fitness, slik som man for eksempel gjør i bikinifitness for de som er kjent med den grenen. Poseringene for de forskjellige grenene er også ulike 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Athletic Fitness-runda” testet jeg for første gang forrige helg. Styrkemessig lå jeg an helt ok (15 godkjente pullups (utstrakte armer og halsen inntil stanga), 416 meter på roing (pers her er 434 meter tror jeg, da uten å gjøre pullups først..) og 9 av totalt 11 godkjente dips (og jeg har 24 dips som pers, så det var bare LOL…), men det ble jo da en syrefest uten like og kondisen merker jeg er helt ubrukelig. Så ubrukelig at jeg endte med å spy etter at jeg hadde vært igjennom denne runda. Om det var behagelig? Nei. Var det verdt det? Åja. Den erfaringen vil jo være gull verdt til senere testrunder og i tillegg så fikk jeg faktisk gjennomført med et helt ok resultat på aller første forsøk. Det er bra å ha med på veien videre. Så nå er det ikke overraskende, roing, dips og pullups som er høyt prioritert i treningsprogrammet fremover, og har strengt tatt vært de øvelsene som har vært i hovedfokus siden oktober. 

Så er det kanskje noen som tenker: Hvorfor?

Det er flere grunner til at jeg har lyst til å prøve meg i Athletic Fitness.

For det første så har jeg en reell tro på at jeg faktisk kan gjøre det bra, altså, hadde jeg ikke hatt den troen så ser jeg heller ingen grunn til å konkurrere. Det er min mening. Og jeg har også et voldsomt konkurranseinstinkt og det jeg forhåpentligvis tror er en mental styrke som vil telle positivt. 

Med mental styrke så tenker jeg på at hodet må være på plass under hele oppkjøringen, og jeg er “forberedt på at jeg ikke er forberedt”. Nettopp derfor ønsker jeg også å skrive om dette allerede nå, fordi jeg vet det blir dager og uker som kommer til å bli tøffe, både fysisk og psykisk – men da har jeg kanskje samtidig folk rundt meg som forstår hvorfor og som gir sin støtte i de periodene det er tyngst. 

For det kommer til å bli ekstremt og utfordrende. Det er treningsøkter og matplaner som skal følges og fullføres. Det er veiing av matvarer, poseringsrunder foran speilet og det er mye fokus på kropp og “riktige muskelgrupper” som skal synliggjøres. Jeg skjønner godt at folk blir “gærne” når man stadig skal måle matvarer, se etter muskelstriper og blodårer, og helt ærlig, så kunne jeg aldri ha deltatt på noe sånn i mine yngre dager. Det vet jeg at jeg ikke hadde vært klar for, hverken psykisk eller fysisk. 

Jeg har allerede informert folk på jobb, jeg har informert mamma og pappa, flere venner og selvfølgelig så vet kjæresten min og samboeren min, Fredrik, om dette. Han har forresten konkurrert i Athletic Fitness selv for noen år tilbake (faktisk 9 år siden, før “fitness” ble så kjent som det er i dag), noe som jeg ser på som en styrke nå som jeg skal igjennom mye av det samme. Det skulle ikke forundre meg om han joina heller…. Haha! Det viktigste er at jeg vet han har forståelse for det som hører med i en slik type konkurranseoppkjøring, og jeg vet han støtter meg 100 prosent. Det å ha folk rundt seg som virkelig akspeterer, respekterer og støtter meg vil være helt essensielt for min del. For jeg vet også at det er mange som har sine tanker og meninger om fitness, og jeg vet jeg også kommer til å bli møtt med skeptiske ansiktsuttrykk med hevede øyenbryn som ser rart på meg de dagene jeg tar med meg mine matbokser på sosiale sammenkomster, eller sier nei til familiemiddag fordi jeg må prioritere en treningsøkt. Og når de “dårlige og vanskelige” dagene kommer, så er det ikke setninger og ansiktsutrykk som sier “Herregud, hvorfor gidder du?! Utsette deg for det der? Det er ikke sunt vettu!” som jeg trenger å høre. Da er det motivasjonsord og støttende tips og råd jeg trenger og vil høre. Så veldig enkelt sagt: har du ikke noe positivt eller godt å si til meg, så hold heller kjeft. Og ja, det mener jeg. For så egoistisk er jeg og så egoistisk må jeg være. Men ikke misforstå, jeg aksepterer selvfølgelig at folk har sine holdninger og meninger, og jeg forstår at ikke “alle” forstår eller vil forstå at jeg velger å leve sånn de neste månedene, men man trenger ikke å slenge dritt. Det er bare unødvendig. 

Bare så det er sagt, den matplanen jeg har startet på nå er veldig snill i forhold til hvordan det blir etter hvert som det nærmer seg konkurranse. Jeg spiser nesten mer enn det jeg pleier og matplanen inneholder vanlige norske matvarer som grønnsaker, havregryn, smoothie, karbonadedeig, fullkornspasta, avokado, frukt, nøtter, egg, ost, skinke og lomper for å nevne noe. 

Slik ser første handlerunde ut 🙂 Helt normal, vanlig og næringsrik norsk mat 🙂

For det andre så ser jeg på dette som en viktig og lærefull erfaring som jeg kan bruke i mitt arbeid som ernæringsrådgiver. Fordi jeg får en del henvendelser om matplaner etc i forbindelse med fitnesskonkurranser, og nå får jeg en erfaring om hvordan det er å være på diett i så og så lang tid og ikke minst hva det gjør med psyken. Så får jeg også mer erfaring og forståelse for hvordan kroppen responderer på ulike matvarer og hvordan den responderer på bestemte sammensetninger av næringsstoffer.

For det tredje så har jeg lyst til å utfordre meg selv på helt nye måter. Både fysisk og mentalt. Jeg vet at dette vil bli en lærerik erfaring, på både godt og vondt, som jeg til syvende og sist håper vil gjøre meg til en sterkere og mer kunnskapsrik person med bredere forståelse for kropp og hode.

Litt mer om team og coach:

Jeg er med i et team som heter Atlas Fitnessteam der min coach, Susanne Soydan, blant annet deltok i bodyfitness i vår og vant. Hun er personlig trener og naprapat, og klubben har nulltoleranse for doping. Det er for meg et must. Jeg har selv skrevet under en Antidoping-kontrakt i forbindelse med at jeg er familiemedlem gjennom Fredrik på Oslo Styrkeløftklubb. Doping er for meg helt uakseptabelt – enten det er i forbindelse med trening/konkurranser eller ved privatbruk/fest etc. 

Så er det kanskje noen som lurer på hva jeg gjør i jula? Vel, jeg får diettfri noen dager i jula slik at jeg kan spise det samme som resten av familien på julaften, og jeg kommer til å trene som normalt og gjøre det programmet sier. Å trene i jula er forøvrig ikke noe nytt for min del, for eksempel så var jeg jo innom treningssenteret på julaften i fjor også, og jeg var jo ikke alene heller :p

Først og fremst, så er nok dette blogginnlegget er mest ment for de som kjenner meg og som på en eller annen måte kommer til å være involvert i denne reisen. Når det gjelder bloggingen fremover så kommer jeg ikke til å skrive detaljert om nøyaktig hva og hvor mye jeg spiser – det ser jeg på som irrelevant. Det er min matplan for min kropp, og det er ikke noen informasjon andre har bruk for sånn sett. Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette med å dele oppskrifter og kostholdstips slik som jeg pleier. Jeg kommer også til å fortsette å skrive om treningsøktene mine og alt det andre generelle bloggfjaseriet som jeg pleier. Jeg kommer også til å skrive om eventuelle utfordringer, enten det er mentalt eller fysisk, som vil dukke opp på veien frem til konkurranse som er i mars/april. Som jeg har nevnt 1000 ganger før så er og blir skriving en slags terapi for meg og det er ikke for uten grunn for at jeg har blogget siden 2007. Men jeg kommer IKKE til å dele ukentlige poseringsbilder og formbilder. Det er ikke relevant for meg og min blogg å dele bilder av meg selv i Athletic Fitness-bikini hvor jeg prøver å “brette ut vingene” samtidig som jeg strammer mage og lår flere ganger i uka. Men det kommer sikkert til å bli noen fitnessbilder i forbindelse med konkurranse når den tid kommer.

Vil du følge meg på denne reisen så er du velkommen, hvis ikke så er det selvfølgelig helt greit det også 😉

Og selvfølgelig så kommer løftetrynene til å være fast innslag også i tiden fremover. Så håper jeg så klart at kroppen fortsetter å holde seg skaderfri og at treningsgleden og viljestyrken er det som styrer showet. 

– Silje Bjørnstad –