I forbindelse med konkurranseoppkjøring så skriver jeg oppdateringsinnlegg for BedreTrent.no og republiserer derfor innlegget som nettopp er lagt ut der:
I helgen var det teamsamling med klubben og det ble selvfølgelig poseringstrening og snakk om både motivasjon, diett og trening.
Selv begynner jeg å merke at jeg ligger på kaloriunderskudd. Men jeg sliter ikke med sultfølelse eller cravings, og har vel egentlig heller aldri gjort det under hele oppkjøringen så langt. Det jeg likevel merker er at på trening begynner kroppen å føles både tyngre og seigere. Uansett får jeg gjort det som står på programmet og jeg følger dietten 100 prosent, noe som gjør godt for både selvtillit og mestringsfølelsen.
Treningen
Jeg kjører nå et 5-dagers program med både styrke og kondisjon/utholdenhet, men jeg har ellers ingen daglige kardioøkter som jeg har inntrykk av at mange andre fitnessutøvere har. Nuvel, det kan jo hende jeg får beskjed om det jeg også etter hvert. Når det gjelder styrkemomentene som man konkurrerer i, chins (pullups), romaskin og dips, så kjennes pullups og dips greit ut, mens jeg nå skal ha full fokus på teknikk i romaskinen ukene fremover. Jeg får veldig fort syre i armene og det gjelder å finne en fin flyt som man kan holde god fart med i 1,5 minutt uten å få helt syrestopp. Det er også en utfordring med syrearmene mine når jeg skal gå rett fra 1,5 minutt med maks innsats på romaskin og over til dips (det er 30 sekunders pause imellom de to øvelsene), slik at jeg må jobbe med å finne den terskelen som gjør at jeg holder ut og kan gjøre det bra i både chins (pullups), roing og dips!
Jeg har også begynt å merke den berømte «dietthjernen».
Av og til føles det ut som jeg bare «svever» og ikke er helt tilstede (les: distré), og kortidsminne er ikke akkurat til å skryte av. En dag glemte jeg nøklene mine i leiligheten, jeg har glemt å legge inn fryseposer i fryseren og jeg har ikke lenger oversikt på hvor mange ganger jeg har gått i butikken for å handle ett bestemt produkt, men kommet ut med alt annet enn det jeg faktisk skulle ha.
Når det gjelder formen så ligger jeg nå på 54-55 kilo og har siden jul gått ned 7-8 kilo.
Jeg ser at jeg har blitt smalere, men det er fortsatt en del fett igjen til sceneformen, mest på mage og hofter. Jeg må også øve mer på poseringer, det er liksom noe man aldri får øvd nok på uansett. I tillegg så er jeg ikke den mest «definerte muskelbunten» og er relativt smal og rett i formen, slik at jeg må øve på å posere frem den berømte «V-formen», tross alt så handler det mye om å skape en illusjon. Jeg er uansett bare glad jeg slipper å gå å høye hæler for i athletic fitness skal man posere barbeint i sort bikini uten «blingbling» da det i seg selv helt klart ville vært enda en utfordring for den frøkna her.
Med andre ord så er jeg like motivert og gira som jeg var i begynnelsen av oppkjøringen! Jeg gleder meg til konkurransedagene, både det å heie på andre utøvere, men ikke minst det å selv få vise frem hva jeg er god for.
Dette er virkelig en like stor mental utfordring som det er fysisk, og jeg digger det!
– Silje Bjørnstad –